Sussi har ftt fast jobb p sykehjemmet i Siljan

Artikkelen er skrevet av Ragnhild Johansen og hentet fra Varden 28.11.2025


En gang bodde Sussi p Redd Dyra og drmte om f en ny eier. De andre pusene fikk, men selv om hun vasket labber og fjes, var det ingen som s henne, helt til en dag. Da kom det to damer p besk. Sussi og de andre pusene mtte vise seg fram, og Sussi, ja hun var s glad nr hun s dem at hun lp rett bort til dem.

Dere vil jeg vre hos, sa hun med halen og vrhrene. Og tenk s valgte de nettopp henne.



Savnet pus
Det ikke Sussi visste, var at hun ikke bare kom til dem, hun skulle f bo i et hus fullt med mennesker. Etter en liten biltur fra Skien til Siljan, var hun framme, og der ventet Synve.

87 r gamle Synve hadde lett hyt og lavt etter pusen sin, da hun kom p sykehjemmet i Siljan, men det var jo ingen pus der. Snt blir en ikke glad av, men s kom Sussi.

Medisin
Det spilte ingen rolle for pusekatten at Synve hadde demens. De snakker nemlig helt greit sammen. Synve har ikke snakket s mye p lang tid, og hunnkatten snakker med halen og vrhra og koser seg ved siden av Synve. S koselig har de to det, at Synve har blitt gladere og roligere og sover godt uten medisin. Faktisk tar hun n nesten bare Sussi.

Hviler i senga
Sussi har vrt ansatt p sykehjemmet i snart tre mneder n. Hun stortrives med alle fangene hun kan ligge p for ikke snakke om alle hendene som klapper og koser. Men Synve er best. Det er i sengen hennes hun sover, ikke bare p natta, nei, da, bde formiddagshvilen og ettermiddagshvilen og alle innimellom hvilene er ogs fine ta i senga til Synve.

Anbefaler andre
Selv om noen av de ansatte p sykehjemmet, er allergiske, gr det veldig greit med Sussi. Hun kan egentlig g over hele sykehjemmet, men trives best p den skjermete avdelingen. Der er det til og med hengt opp retningslinjer for Sussi. Det har blitt en del av rutinene p avdelingen srge for at pusen har mat, vann og rein do. For vrig er hun en renslig og veloppdragen dame. Hun hopper ut og inn av vinduet p kjkkenet og vasker seg p labbene etterp.
Sussi har vrt over all forventning. Dette anbefaler vi andre sykehjem, sier pleie- og omsorgsleder Merete Borgeraas og spesialsykepleier Kari Sthre er enig.
Synve og Sussi er mer opptatt av lage seng p gulvet. De to bryr seg katten om andre sykehjem. De har jo hverandre.

Kjledyr p sykehjem er av betydning for menneskets fysiske og psykiske helse

av Bodil Eikeset


Jeg leser i Varden av 28. november 2009 at pusen Sussi har ftt fast jobb p sykehjemmet i Siljan. Sussi er en omplasseringskatt fra Redd Dyra og er n til glede for de eldre, men mest for 87 r gamle Synve.
Dette er et flott tiltak av sykehjemmet og br utprves andre steder. Det er mange rsaker til det:
Hvert r kommer det stadig flere vitenskapelige rapporter og praktiske erfaringer som viser at dyr er viktig for helsen vr. Vi fr en bedre livskvalitet med kjledyr. En har holdepunkter for at sjansene for overleve et hjerteinfarkt er klart bedre om man har en katt eller hund kjle med. Studier har vist at blodtrykket og pulsen synker nr man kjler med dyret, til et niv man ellers bare nr etter flere uker med avslapningsvelser. Katter er eksperter p bde gi og motta berringer - ved at de stryker seg inntil oss, slikker oss, og maler nr vi stryker dem mykt over pelsen. I vr del av verden er det altfor lite fysisk kontakt mellom mennesker. Dette viktige biologiske behovet hjelper mange kjledyr oss med dekke. I tillegg er en harmonisk katt det mest rolige og avstressende vesen man kan tenke seg.
Underskelser i England av vanlige mennesker som skaffet seg en ny katt eller hund, viste at disse fikk frre av de daglige smproblemene som hodepine, forkjlelse, smbekymringer, svnproblemer, drlig fordyelse etc. enn de hadde tidligere
Omfattende studier i barnepsykologi viser at katter og andre kjledyr fungerer som gode kamerater for barn. Barn med kjledyr er mer populre blant skolekameratene enn andre barn, og de synes ogs selv at de fungerer bedre sosialt. Dyr stimulerer til og gir barna erfaring med omsorg. Barn som har kjledyr utvikler en bedre evne til tolke ikke-verbale kommunikasjonssignaler hos mennesker. Dette lrer de ved kontakt med dyrene. En annen studie viste at barn som har kjledyr utvikler et bedre selvbilde enn andre barn. I sin omgang med dyret lrer barna selvtoleranse og selvkontroll.
Ikke minst gamle p sjuke- og aldershjem vil ofte sette stor pris p ha en katt eller hund p avdelingen. Dette er dessverre langt mindre vanlig i Norge enn i mange andre land. Personalet har ofte mange motforestillinger. Dersom man planlegger dyreholdet godt, kan det fungere aldeles utmerket, ogs p skjermede enheter for aldersdemente. De gamle har ofte hatt dyr tidligere i livet, og vil ofte kommunisere lettere med en hund eller en katt enn med andre mennesker. Personalet har altfor liten tid til sette seg ned og prate med beboerne. Erfaring viser imidlertid at arbeidsmiljet blir triveligere ogs for personalet nr det er dyr p posten.

Nr dyrene blir medisin

Lederartikkel i Varden 30.11.2025

Ved sykehjemmet i Siljan har de skaffet seg en katt. Effekten er meget god. Etter tre mneder er det flere som har blitt gladere, roligere og som har redusert medisinbruken sin.
Dette er egentlig ikke s overraskende. Underskelser viser at dyreassistert terapi har god virkning p pasienter, ansatte og prrende. Derfor er det flere norske sykehjem og institusjoner som har "ansatt" dyr i dag.
En av fordelene med dyr p sykehjem er at beboerne fr andre ting tenke p enn sykdom. De eldre fr noe annet konsentrere seg om.
Likevel er det hensyn som skal tas nr en institusjon skaffer seg et dyr. Det finnes blant annet mennesker som er allergiske, og disse er det ndvendig ta hensyn til. Men i Siljan har de funnet lsninger p dette.
Det var nrmest en tilfeldighet at de fikk en katt til sykehjemmet i Siljan. Nr vi ser hvor vellykket dette er, burde flere sykehjem vurdere gjre det samme.
Og kanskje kunne det vrt en spennende id prve ut det de har gjort i Lewisham i London? Der blir langtidssyke tilbudt hund p resept. Erfaringene i Lewisham er at eldre og syke fr kt livskvalitet, samtidig som kostnadene til rehabilitering og behandling gr ned.
Finnes det bedre medisin? Nr vi ser hvor vellykket dette er, burde flere sykehjem vurdere gjre det samme.




Artiklene ovenfor str ogs i Norsk Huskattforenings medlemsblad. NHF fikk denne fine tilbakemeldingen fra Siljan sykehjem:

Tusen takk for flott profilering av Sussi i bladet deres.
Ja, vi er storfornyd med ha Sussi som medarbeider. Hun er en flott representant for omsorg og kos.
Hun fr frem det beste hos dem som bor der. Hun gjr ogs at sprket blir mer forstelig hos dem som har mistet sprket pga demens.
Ja vi har bare positive ting si om Sussi pusen vr.
Jeg tror at hun trives ogs hos i oss i Siljan.

Med vennlig hilsen
Kari Sthre - demenskoordinator Silja kommune.