PETRUS EN VAKKER SJEL

Petrus sovnet stille inn i sitt hjem sndag den 8. desember 2013. Alle hans pusevenner var til stede og tok farvel med ham.

I november 2004 fikk jeg i oppdrag hente inn ni katter som en eldre dame matet ute i Oslo. Hun hadde i mange r matet hjemlse katter og fortalte at kattene var fdt ute. De frs og sultet vinterstid, samt at de formerte seg, noe som frte til at det ofte ble satt i gang kommunale avlivningsaksjoner av kattene.

En av de kattene som jeg fanget inn, var Petrus. Han var tre r, langhret med lyserd pels. Den 22. desember 2004 gikk Petrus i fangstkassen. Det var den beste julegaven jeg kunne ha ftt! Han ble frt til veterinr i fangstkassen og ble kastrert, vaksinert, remerket og gitt lusekur. Han fikk plass p Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter i Oslo. Etter en mned i isolat p grunn av lus, tok jeg ham hjem til meg den 20. januar 2005.

Petrus ble snart en tillitsfull og kosete katt som var pappa for de andre kattene i familien. Han vasket og trstet dem som var utrygge. Snart ble han den trygge og snille pappaen som skapte ro og harmoni.

For et par mneder siden begynte nyrene til Petrus svikte. Jeg forsto at vi mtte innse at han snart ikke var hos oss lenger. Han sov mye, spiste lite, og han viste med ynene at han forsto at han snart mtte forlate oss. Noen ganger malte han for liksom trste meg. Det var vondt innse at det ikke lenger var hp for et godt liv fremover. Jeg bestemte at han skulle f slippe fr smertene ble for store.

Vr kjre veterinr kom hjem til oss sndag den 8. desember. Hun konstaterte at Petrus hadde en langt fremskredet og smertefull nyresvikt med kort tid igjen leve. Vi mtte ta farvel med snille, gode Petrus, pappaen. Han fikk forlate oss i ro og trygghet, og n er han fri for alle smerter. Han vil alltid vre blant oss. En god pappa glemmes aldri.

N er Petrus p den andre siden der ingen smerter finnes. De gode minnene lever videre. Hvil i fred, kjre Petrus.

Mamma Bodil og dine pusevenner.





Farvel fra din katt

Ikke grt, bare lytt til det jeg har si:
Jeg har ikke gtt fra deg. Mitt legeme har forlatt det jordiske, det er sant. Du har tatt farvel av min myke pote, min vte snute og min malende kropp med de skimrende ynene. Du kan ikke lenger ta meg p fanget. Kanskje har du ogs laget en liten grav som skal skjule min dde kropp.
Jeg vil alltid vre hos deg. I din hjerne og i ditt hjerte og i din hud. I dine yne og dine hender vil minnet av meg alltid vre tilstede.
Du vil vkne mitt i natten og fle mine poter bevege seg over dynen. Du vil se meg skimte i yekroken, akkurat der hvor skyggen mter lyset. Du vil skimte min hale bak en busk eller over gjerdet. Du vil hre lyden av at jeg slikker i meg vann. Og du vil hre mitt mjau, som et lyd i det fjerne.
Jeg gr aldri fra deg. En liten flamme av den kjrlighet som du ga meg, vil for alltid vre der. Den vil alltid brenne og nr du lfter og kjler med en ny katt med dine myke hender, da vil det forplante seg til meg.
Og i den kattens yne kan du se, hvis du ser nye etter, den lille flammen som en gang var jeg. Du vil se glimten av det Evige Livs Katt i hver katt som kan komme til dele sitt liv med deg.
Et sted i evighetens gte finnes et ekko av hukommelsen. Malingen som aldri vil stilne. Det er sangen fra en elsket katt.
Nr du er i grenseland mellom drm og virkelighet kan du kjenne noe som stryker over din kinn, som en engels vinge, og da er jeg hos deg.