"Villkattene" Petrus og Gullpus

Februar 2005: I november 2004 fikk jeg i oppdrag hente ni katter som en eldre dame matet ute i Oslo. Damen var nesten blind og kunne ikke lenger ta seg av kattene. Hun hadde i mange r matet hjemlse katter og fortalte at kattene var fdt ute, de hadde aldri blitt tatt i av mennesker, eller vrt inne i hus. De frs og sultet vinterstid, samt at de formerte seg, noe som frte til at det ofte ble satt i gang kommunale avlivningsaksjoner av kattene. I 2003 ble 18 av kattene avlivet i en slik aksjon.

Gullpus i sitt nye hjem

Det var allerede begynt bli kaldt ute og derfor viktig f de ni kattene inn s snart som mulig. Jeg startet umiddelbart opp innfangingen av de sky og redde kattene med fangstkasse. Mitt frste mte med kattene var synet av ni vakre katter: fire kattunger og fem voksne. Alle var rde og hvite, noen langhrete og noen korthrete. Jeg forelsket meg hodestups i dem. To av dem fikk jeg umiddelbart et spesielt og gjensidig godt forhold til: Det var Petrus: tre r, langhret med lyserd og hvit pels, og Gullpus: to r, langhret med knallrd og hvit pels. De var allerede mine i mine tanker. All fornuft sa meg at verken Petrus eller Gullpus kunne bo i min blokkleilighet sammen med de andre kattene mine. De var jo begge fdt utendrs og var vant til friheten ute, i tillegg var de redde fordi ingen menneskehender hadde berrt dem, og alderen tilsa at det var for sent "temme" dem, men det var noe i blikkene deres som sa at vi ville f det fint sammen!

Gullpus koser seg i lenestolen

Den 22. november 2004 gikk Gullpus i fangstkassen. Jeg kastet et pledd over fangstkassen og tok ham med til veterinr der han ble kastrert, vaksinert, remerket og gitt lusekur. Etter operasjonen ble han i bedvet tilstand lagt over i et transportbur. Samme dag ble han bragt hjem til meg og fikk et lite rom vre i. De to frste dagene l han apatisk inne i transportburet og ville ikke spise. Jeg var fortvilet og lurte p om jeg hadde gjort noe galt mot ham. Hadde det vrt best om han hadde ftt sovne inn for godt? Jeg stakk hnden sakte inn i buret og klappet ham forsiktig p pannen. Ville han bite og frese? Gleden var stor da han lftet hodet og inviterte meg til stryke ham under haken, og etter noen sekunder hrtes en lav malelyd som gradvis tiltok i styrke. Det var som en motor som mtte trimmes etter lang tids inaktivitet. Jeg renset ynene hans, fant en boks Hills a/d fr og ga ham av det. Han spiste ivrig og malte sterkt, og det allerede etter to dager! Det var som om et under hadde skjedd! Mot alle odds hadde en voksen katt som var fdt ute og som aldri hadde vrt i hus tatt imot mine kjrtegn med takknemlighet og velbehag.

Om natten gikk Gullpus ut av transportburet og tisset p gulvet. Han forsto ikke hva dokassen med kattesand skulle brukes til. Jeg la derfor hndkleet som jeg hadde brukt til suge opp urinen hans i dokassen og strdde litt sand opp. Den natten brukte han dokassen, og det har han ogs gjort siden! Deretter mtte han lres til drikke vann og spise av skl. Det mestrer han n til fullkommenhet. Med mye kjrlighet og tlmodighet fra min side vger Gullpus n g ut av transportburet mens jeg er i rommet. Han legger seg da i en lenestol og koser seg der. Han har aldri klatret oppetter veggene eller i gardinene, men har tvert imot fint tilpasset seg innelivet.

Den 22. desember 2004 gikk Petrus i fangstkassen. Det var den beste julegaven jeg kunne ha ftt! Han ble frt til veterinr i fangstkassen og ble kastrert, vaksinert, remerket og gitt lusekur, slik som Gullpus. Han fikk plass p Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter i Oslo. Etter en mned i isolat p grunn av lus, tok jeg ham hjem til meg den 20. januar 2005. N er Petrus p samme rom som Gullpus. Gjensynsgleden var stor da de mttes. Petrus er fortsatt mer sky enn Gullpus, men ogs han elsker kos og spiser godt. Dren ut til de andre kattene har sttt pen flere ganger, og de andre kattene har vrt inne og hilst p sine nye venner. Det ser ut som om Gullpus og Petrus allerede har blitt akseptert.

Gullpus titter ut av transportburet

Petrus i Dyrebeskyttelsens isolat

Fortsatt trenger Gullpus og Petrus mye tid, kjrlighet og tlmodighet fra min side for at de skal bli trygge og harmoniske i sitt frste hjem. Til sommeren sitter de nok ute p terrassen min og nyter solen, alle luktene, fuglekvitteret og suset i grantrrne.

Et eksperiment har blitt gjennomfrt. Gr det an "temme" skalte "villkatter"? Vel, s langt ser det ut til g bra. Jeg spurte en venn av meg om det var galt av meg ta Gullpus og Petrus inn i mitt hjem. Jeg fikk da dette svaret som ga meg den sttte som jeg behvde og som stemmer med mitt eget syn:
"Jeg synes ikke det er dyreplageri ta vare p et dyr selv om dyret har adferdsproblemer. Det enkleste, og mest samfunnskonomiske, er selvflgelig avlivning, det jo derfor staten ikke har annet tilby hjemlse katter enn en spryte. Jeg synes det er respektlst behandle et levende individ som en bruks- og kast gjenstand, og vurdere det etter nytteverdi og funksjonalitet, enten det er snakk om dyr eller mennesker."

Mange gode hilsener fra Gullpus, Petrus og mamma Bodil

Nytt om Petrus og Gullpus 12. mars 2006:
Petrus (n kalt Petussen) og Gullpus er n to kjrlige puser. De elsker kos, og brsting av pelsen er det beste de vet. Om natten sover de i sengen min, en p hver side, og lager godlyder hver morgen nr de forstr at jeg har sovet lenge nok til vre uthvilt. Vren/sommeren 2005 koset de seg hele dgnet ute p terrassen med fuglesang og spennende lukter. Hver dag viser de meg takknemlighet for ha et hjem med trygghet fri fra sult og kulde. Den som er mest takknemlig er likevel jeg som mottar all denne takknemligheten!

Nytt om Petrus og Gullpus 28. mars 2008:
Petrus og Gullpus hilser til alle katter og katteeiere i Norsk Huskattforening! De har det fortsatt fint og har blitt noen skikkelige kosekatter. Da de har litt problemer med krystaller (struvitt) i urinen, fr de innimellom Hills s/d som tar bort og forebygger struvittkrystaller. N gleder de seg til vren og sommeren da utelivet p terrassen byr p spenning og glede.

Mamma Bodil

Gullpus p terrassen august 2009

Oppdatering oktober 2009:
I november i r har vi vrt hos mamma i fem r ! Hver dag er en glede for oss to. Vi koser oss sammen med vre venner og ikke minst med mamma Bodil. Hun sier at vi er de mest kosete av de katter hun noen gang har hatt. Og s sier hun at vi er s vakre ! Hun er tydelig stolt over oss. Vi husker enn den tiden da vi levde ute som hjemlse uten mat og kos. Vi levde ute i mer enn to r da mamma Bodil kom og fanget oss. Vi var s redde til begynne med fordi vi var vandt til at alle mennesker var farlige og ikke ville oss vel. N forstr vi at det ogs finnes mennesker som er glade i redde katter og gjerne vil gi dem trygghet og omsorg. Vi er takknemlige for det livet vi n har ftt og nsker at flere hjemlse katter kunne f gode hjem. Vi som har opplevd sulte, fryse og bli jaget, setter s uendelig stor pris p et godt hjem. Mamma sier at vi viser denne takknemlighet til henne hver eneste dag !

Mange gode hilsener fra Petrus og Gullpus

PETRUS EN VAKKER SJEL

Petrus sovnet stille inn i sitt hjem sndag den 8. desember 2013. Alle hans pusevenner var til stede og tok farvel med ham.

I november 2004 fikk jeg i oppdrag hente inn ni katter som en eldre dame matet ute i Oslo. Hun hadde i mange r matet hjemlse katter og fortalte at kattene var fdt ute. De frs og sultet vinterstid, samt at de formerte seg, noe som frte til at det ofte ble satt i gang kommunale avlivningsaksjoner av kattene.

En av de kattene som jeg fanget inn, var Petrus. Han var tre r, langhret med lyserd pels. Den 22. desember 2004 gikk Petrus i fangstkassen. Det var den beste julegaven jeg kunne ha ftt! Han ble frt til veterinr i fangstkassen og ble kastrert, vaksinert, remerket og gitt lusekur. Han fikk plass p Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter i Oslo. Etter en mned i isolat p grunn av lus, tok jeg ham hjem til meg den 20. januar 2005.

Petrus ble snart en tillitsfull og kosete katt som var pappa for de andre kattene i familien. Han vasket og trstet dem som var utrygge. Snart ble han den trygge og snille pappaen som skapte ro og harmoni.

For et par mneder siden begynte nyrene til Petrus svikte. Jeg forsto at vi mtte innse at han snart ikke var hos oss lenger. Han sov mye, spiste lite, og han viste med ynene at han forsto at han snart mtte forlate oss. Noen ganger malte han for liksom trste meg. Det var vondt innse at det ikke lenger var hp for et godt liv fremover. Jeg bestemte at han skulle f slippe fr smertene ble for store.

Vr kjre veterinr kom hjem til oss sndag den 8. desember. Hun konstaterte at Petrus hadde en langt fremskredet og smertefull nyresvikt med kort tid igjen leve. Vi mtte ta farvel med snille, gode Petrus, pappaen. Han fikk forlate oss i ro og trygghet, og n er han fri for alle smerter. Han vil alltid vre blant oss. En god pappa glemmes aldri.

N er Petrus p den andre siden der ingen smerter finnes. De gode minnene lever videre. Hvil i fred, kjre Petrus.

Mamma Bodil og dine pusevenner.





Farvel fra din katt

Ikke grt, bare lytt til det jeg har si:
Jeg har ikke gtt fra deg. Mitt legeme har forlatt det jordiske, det er sant. Du har tatt farvel av min myke pote, min vte snute og min malende kropp med de skimrende ynene. Du kan ikke lenger ta meg p fanget. Kanskje har du ogs laget en liten grav som skal skjule min dde kropp.
Jeg vil alltid vre hos deg. I din hjerne og i ditt hjerte og i din hud. I dine yne og dine hender vil minnet av meg alltid vre tilstede.
Du vil vkne mitt i natten og fle mine poter bevege seg over dynen. Du vil se meg skimte i yekroken, akkurat der hvor skyggen mter lyset. Du vil skimte min hale bak en busk eller over gjerdet. Du vil hre lyden av at jeg slikker i meg vann. Og du vil hre mitt mjau, som et lyd i det fjerne.
Jeg gr aldri fra deg. En liten flamme av den kjrlighet som du ga meg, vil for alltid vre der. Den vil alltid brenne og nr du lfter og kjler med en ny katt med dine myke hender, da vil det forplante seg til meg.
Og i den kattens yne kan du se, hvis du ser nye etter, den lille flammen som en gang var jeg. Du vil se glimten av det Evige Livs Katt i hver katt som kan komme til dele sitt liv med deg.
Et sted i evighetens gte finnes et ekko av hukommelsen. Malingen som aldri vil stilne. Det er sangen fra en elsket katt.
Nr du er i grenseland mellom drm og virkelighet kan du kjenne noe som stryker over din kinn, som en engels vinge, og da er jeg hos deg.