Hjemlse katter et offentlig dyrevernproblem:

Lovstridige avlivingsaksjoner mot katter og det offentliges mulighet og ansvar for forebygge hjemlshet hos dyr

Innledning

NOAH for dyrs rettigheter henvender seg med dette til alle landets kommuner, dyrevernnemnder og distriktskontor av Mattilsynet for informere om regelverket som gjelder for hjemlse dyr, samt foresl dyrevennlige og etiske lsninger p problemet med hjemlse katter.

Uansvarlig kattehold, kombinert med mangel p offentlig ansvar, har medfrt et omfattende dyrevernproblem. Mange steder sker kommunene bte p problemet ved oppfordre folk om ikke mate de hjemlse kattene. Dette er i realiteten oppfordring til lovbrudd, da man p denne mten undergraver hjelpeplikten som er nedfelt i dyrevernloven ( 6). Vanlig moral, dyrevernloven og den europeiske kjledyrkonvensjonen plegger Norge en srlig plikt til forebygge hjemlshet hos familiedyr. Forutsetningen for oppn dette er et klart forbud mot drepe friske katter, og en like klar plikt til hjelpe katter som rammes av omsorgssvikt.

Forebyggelse av problemet med hjemlse katter bestr i arbeide for gode holdninger og ansvarlig dyrehold, herunder merking og formeringskontroll. Hjelpen bestr i gripe tidlig inn overfor uansvarlige katteeiere, og ta hnd om dyr i nd. Om en katt viser seg ikke vre omplasserbar kan den kastreres og settes ut igjen under et enkelt omsorgsprogram. Dette er satt i system mange steder, bde i Norge og andre land. Det er gode erfaringer med denne modellen, som ved et samarbeid mellom det offentlige, frivillige dyrevernorganisasjoner og private er lett gjennomfrbar. En begrenset bestand av kastrerte katter vil holde fremmede katter unna, og man unngr problemer med luktmarkering i boligomrdet.

Mye tyder p at mange kommuner mangler kunnskaper om den delen av moderne dyrevernarbeid som gjelder hjemlse katter. Avlivingsaksjoner er ineffektive da de gir kortsiktig effekt, og signaleffekten av slike aksjoner er svrt negativ for dyrene og bidrar bare til ke problemet med uansvarlig dyrehold.

I realiteten er det sterkt begrenset adgang til gjennomfre kommunale avlivingsaksjoner av katter. Enhver privat avlivingsaksjon er lovstridig.

Avliving av katter hva sier regelverket?

Smittevernloven
Kommunestyret gis adgang etter smittevernloven 4-1 til treffe vedtak om avliving nr dette er ndvendig ut fra smittevernhensyn. Kommunelegen kan i hastesaker ogs treffe slike vedtak, jfr. 4-1, 5. ledd, pkt. 2. Smittevernloven gir bare hjemmel til treffe vedtak om fanging og avliving av selskapsdyr nr dette er ndvendig for forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for motvirke at den blir overfrt.

Det fremgr videre klart av lovens oppbygging at det stilles krav om helt ekstraordinre tilfeller, hvor det har oppsttt fare for spredning av en eller flere konkrete sykdommer. Det at hjemlse katter generelt og teoretisk kan vre smittespredere, antas ikke vre tilstrekkelig grunnlag for foreta avliving. Det gis heller ikke anledning til avlive hjemlse katter p bakgrunn av at de anses som et irritasjonsmoment i hverdagen. En subjektiv oppfatning av plage er ingen legitim grunn til avlive katter.

Dyrevernloven
Med unntak av det ovennevnte gis det kun adgang til avliving ut fra dyrevelferdsmessige hensyn. Det vil si avliving av syke og skadete dyr som ikke har mulighet til bli friske, jfr. dyrevernloven 6. Det er imperativt, hvis avliving av hjemlse syke katter skjer, at eide og friske katter skilles ut. Alle innfangede katter m straks underskes for individmerking, slik som retatovering, mikrochip, halsbnd el.l.

Det m foreligge rutiner for videre behandling av friske katter som ikke er merket. Selv om det er oppfordret til at alle merker sine katter, kan man risikere at katteeiere i omrdet ikke har ftt med seg dette varselet. Videre kan katter vandre langt og derfor kan umerkede katter vre eide katter fra andre steder. Under en avlivingsaksjon m det garanteres at ingen, verken friske eller eide katter, merket eller ikke, blir avlivet. Det er per i dag ingen merkeplikt p katter i Norge. At man ber innbyggerne merke sine katter i forbindelse med aksjonen endrer ikke dette. Avliving av friske og/eller eide katter er skjedd flere ganger tidligere ved liknende aksjoner. Avliving av friske og/eller eide dyr er ulovlig.

Dyrevernlovens 1 omfatter alle slags dyr, inkl. katter, bde eide og hjemlse. Overtredelse av dyrevernloven kan straffes med bot eller fengsel, jfr. 31.

Dyrevernloven 6 annet ledd fastslr at avliving av dyr man treffer p, bare kan skje nr dyret er s sykt, skadet eller hjelpelst at det ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelser for dyret:

Nr det er klrt at dyret ikkje kan leve eller verte godt att, kan kvar den som rkar p det, taka livet av dyret med det same, i samsvar med reglane i 10, sfremt det trengst for spara det for meir liding ()

Avliving av hjemlse og forvillede katter er etter denne forstelse forbudt med mindre de er s syke, skadet eller hjelpelse at livet ikke str til redde.

Forskrift om avliving av hund og katt
Forskriftens 1, punkt 1, som omhandler bruk av skytevpen, fastslr at avliving av hund og katt kan bare foretas med skudd mot dyrets hjerne fortrinnsvis med haglgevr, eventuelt annet dertil egnet skytevpen som avfyres p en avstand tilpasset det vpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen m foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevpen.

Dette innebrer at skudd mot katt som ikke er fiksert er lovstridig.

Straffeloven
Private personer kan ikke avlive andres eide dyr, dette flger blant annet av strl. 291:

For skadeverk straffes den som rettstridig delegger, skader, gjr ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhrer en annen. Straffen for skadeverk er bter eller fengsel inntil 1 r ()

Katter vil etter lovverket alltid relateres til en menneskelig eier, og er som sdan en "gjenstand" som tilhrer "en annen". Den som tar livet av en eid katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene.

Straffelovens 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bter. Dette omfatter hjemlse katter. Man har ikke lov til krenke grunneiers rett ved g inn p hans eiendom og ta katter til fange.

Viltloven
Avliving av friske katter vil vre i strid med viltloven 3 frste ledd om fredning, og straffbart etter viltlovens 56, jfr. 3 annet ledd om forbud mot jage fredet vilt.

Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet flger av lov eller vedtak med hjemmel i lov () Det er forbudt fange, jage eller skade fredet vilt ()

Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag. I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til gjelde arter som er eller var tamme, og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. Et typisk eksempel er tamrein som etter omstendighetene blir villrein ved at de "forviller" seg i fjellet og kommer under viltlovens domene. Et annet eksempel er den amerikansk importerte minken som var et fremmed-element i norsk fauna, men som n faller under viltloven med dens fredningsbestemmelser og jakttider. P samme mte er det ikke noe hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt", og dermed faller under viltlovens beskyttelse som fredet.

Forarbeidet til viltloven bygger p at forvillede katter omfattes av viltloven og flgelig er fredet. I NOU 1974: 21 ble det foresltt som et unntak fra fredningen, at grunneieren kunne skyte omstreifende katter p egen grunn. I Ot.prop. nr. 9 for 1980-81 ble forslaget inntatt som 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivingsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent, og det ble forkastet under stortingsbehandlingen.

De begrensninger som ble satt p adgangen til avlive katter, viser at avliving av katter ikke kan skje uten srskilt lovhjemmel. Nr forslaget ikke ble lov, er det p det rene at det m hjemmel til for ha rett til avlive katter, og at slik hjemmel ikke er fastsatt i viltloven.

Europakonvensjonen til beskyttelse av kjledyr
Heller ikke i Europardets konvensjon om beskyttelse av kjledyr finnes det noen egen og selvstendig hjemmel for avlive innfangede dyr. Man m fortsatt bygge p hva som internrettslig gjelder som hjemmel for slik avliving. Forvaltningsloven Ethvert vedtak som medfrer inngrep i den enkelte borgers rettsfre, ogs innfanging og/eller avliving av katt, krever hjemmel i lov eller forskrift utferdiget i medhold av lov. Kommunestyret kan blant annet vedta slik avliving, men det er strenge vilkr. Fremgangsmter for fatte vedtak om inngrep overfor katter m flge forvaltningslovens regler om veiledning ( 11), befaring ( 15), forhndsvarsling (16), utredningsplikt ( 18), skriftlighet (23), begrunnelse ( 24-25), underretning (27) og klageadgang (28-29). Vedtak hvor hjemmel mangler eller Forvaltningsloven ikke er fulgt er ugyldige. Gjennomfringen kan stanses ved begjring om midlertidig forfyning ved namsrett.

Rettspraksis
Oslo Namsrett kjennelse av 29. mai 1997 uttaler at borettslaget:

"vil vre uberettiget bde til innfanging og avliving av katter - enten det n dreier seg om katter som noen eier () eller det er snakk om herrelse katter ()og det ikke sees foreligge noen hjemmel for unntak som er aktuell i det foreliggende tilfelle."

Retten er klar - avliving av eide og hjemlse katter er forbudt uten srskilt hjemmel.

Samme kjennelse behandler sprsmlet om hjemlse eller forvillede katter hrer under viltloven. I kjennelse av den 29. mai 1997 uttaler Oslo Namsrett at:

" --- herrelse katter, som m antas omfattet av viltlovens bestemmelser, hvoretter alle viltlevende landpattedyr i utgangspunktet er fredet ---"

Rettens utsagn er klar tale. Hjemlse katter hrer under viltloven og er fredet.

05.10.2026 behandlet Oslo Tingrett en sak vedrrende et antall vanskjttede katter som ble overtatt av en ideell forening. Saken har relevans for tilfeller der kommuner arrangerer avlivingsaksjoner av hjemlse og forvillede katter som mates av privatpersoner, og hvor disse privatpersoner fremstr som eiere av kattene og i kraft av dette godkjenner avlivingsaksjonene. Kjennelsen fra Oslo Tingrett trekker i tvil eierrettighetene i slike saker, da det i flge retten br kunne forlanges mer enn at man setter ut mat til katter, for at eiendomsretten skal erverves. Tingretten sier:

Etter tingrettens mening er det (...) mye som taler for at omstreifende/forvillede katter m anses vre beskyttet av viltloven, i den forstand at det ikke er adgang til fangst og jakt i den hensikt avlive eller skade dyrene (...) Hva angr sprsmlet om det er adgang til fange omstreifende/forvillede katter i den hensikt ta disse til seg som huskatter, kan tingretten imidlertid ikke se at viltlovens bestemmelser om fredning vil vre til noen hindring. For oppn de rettigheter som tilkommer en eier, br kattefangeren etter tingrettens syn ha vist at han/hun er i stand til oppfylle de plikter som flger med dyrehold (...) sosialisert (...) forsvarlig tilsyn og stell, (...) adekvat behandling (...) Da (...) ikke synes ha oppfylt sine plikter som katteeier, jf overfor, er tingretten kommet til at han ikke kan sies ha ervervet eiendomsretten til kattene.

Retten gir sledes hjemlse katter beskyttelse fra bli ansett som eiendom og kunne avlives av privatpersoner som ikke tar det fulle eieransvar for dem, men eksempelvis kun setter ut mat.

Avlivingsaksjoner flere ulemper
Som det fremgr har hjemlse katter et rettsvern forankret i flere lover. Avlivingsaksjoner er derfor ofte ikke i trd med gjeldende regelverk. I tillegg virker avlivingsaksjonene mot godt dyrevern og effektiv drektighetskontroll p en rekke mter:

Nr kattepopulasjoner som er etablert i et omrde tas livet av, vil omrdet st pent for ny etablering av ukastrerte katter. Avliving er sledes et kortsiktig tiltak, som direkte bidrar til kt formering da revirer pnes for nye ukastrerte katter.

Skyting eller innfanging med avliving til flge skaper frykt hos dyrene. Det vil i slike aksjoner alltid vre noen vaktsomme individer igjen, som under slike forhold ikke opparbeider noen tillit til mennesker og blir stadig vanskeligere fange inn. De er imidlertid fortsatt ukastrerte, og bidrar til at nye hjemlse dyr fdes.

Avlivingsaksjoner favoriserer forvillet adferd: Nr jakt/skyting o.l. igangsettes i et omrde risikerer man at katter som nettopp er blitt hjemlse eller som er savnet av sine eiere, mister tilliten til mennesker og utvikler sky adferd sledes skremmes de kanskje fra ske seg til mennesker og risikoen for at de ikke finnes igjen av opprinnelig eier eller kan f et nytt hjem, ker. Av samme grunn kan katter som verken er hjemlse eller mistet i utgangspunktet, bli skremt bort fra sitt omrde av aksjonene og bli mistet og i verste fall hjemlse.

Avliving av katter i stabile kattegrupper av hjemlse dyr, bidrar til sosial uro, rmming/vandring til andre omrder og kt sosial uro i gruppen eller andre grupper av katter i nrheten inkludert katter som har hjem. Sosial uro betyr flere skader, stress og drligere immunforsvar blant dyrene kort sagt drligere dyrevern.

Avlivingsaksjoner signaliserer til samfunnet at hjemlse dyrs liv ikke har verdi. Dette er sterkt negativt holdningsskapende. Kommuner som driver avlivingsaksjoner forteller i realiteten publikum at det ansvarslse dyreholdet som er utgangspunkt for hjemlsheten, er greit: Dersom det offentlige behandler dyrene som lavstatus-dyr som bare kan skytes med jevne mellomrom, er det ikke overraskende at folk flest holder ved like sitt syn p katter som bruk-og kast-dyr.

Avlivingsaksjoner skaper et negativt forhold mellom innbyggere med dyrevernengasjement og det offentlige dyrevernet. Istedenfor kunne samarbeide om positive lsninger, skaper avlivingsaksjonene grobunn for en undvendig konflikt mellom idealister og det offentlige.

Praktiske lsninger som ivaretar dyrevernet

For sikre at dyrevernloven ivaretas i forhold til hjemlse dyr i kommunene, kan det offentlige samarbeide med idealistiske foreninger om en i andre europeiske land - velkjent modell: kastrasjons-programmer. Programmet gr i korte trekk ut p at hjemlse dyr fanges inn, steriliseres/kastreres/merkes og enten omplasseres eller slippes ut igjen. De katter som slippes ut igjen inngr s i et matingsprogram. Denne modellen involverer samarbeid med organisasjoner, frivillige og veterinrer og har en rekke positive effekter. P sikt vil en slik tilnrming varig og stabilt redusere antallet hjemlse katter mot det ideelle niv hvor ingen dyr er uten personer som tar ansvar for dem.

Kastrering/utsetting/mating stabiliserer kattebestandene: De kastrerte kattene holder fortsatt sitt revir mot andre ukastrerte katter, men p en, for menneskene, mindre merkbar mte og bestanden ker ikke ved formering. Det skapes ikke rom for nye usteriliserte katter som vandrer inn i omrdet.

Kastrerte katter som inngr i matingsprogram fr strre tillit til mennesker og blir mindre sky. Dermed ker sjansen for at individer fra bestanden gradvis kan opptas for omplassering. Hvis andre enkeltkatter skulle bli del av en slik gruppe, vil de ogs lettere f tillit til mennesker og vil lettere kunne la seg innfange for sterilisering.

En stabil gruppe av kastrerte katter som fr mat sikrer godt dyrevern ogs for hjemlse dyr. Det blir mindre srskader, overfring av vanlige sykdommer og frre stressituasjoner i en slik gruppe.

Kastreringsprogrammer har en utdannende effekt for publikum, oppmuntrer til engasjement for dyr, og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygger man p lang sikt den bruk- og kast-holdning som rder overfor katter. En slik holdningsbyggende virksomhet tar selve rsaken til hjemlshetsproblematikken ved roten.

Sammendrag
Det er fastsltt at det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Slik hjemmel for avliving av katt finnes bare i dyrevernloven 6 annet ledd, og gjelder syke, skadete eller hjelpelse katter som er i en slik tilstand at helbredelse ikke er pregnelig, og i Smittevernloven 4-1, for forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller forhindre at den blir overfrt. Foreligger ikke betingelsene etter disse bestemmelsene, er avliving forbudt og kan ikke skje. Friske katter kan fremmede ikke avlive p egen eller andres grunn enten det dreier seg om eide, hjemlse eller forvillede katter.

Konklusjonen er kort fortalt at det er forbudt avlive
- katter som er i noens eie (strl. 291)
- friske katter (dyrevernloven 6)
- hjemlse katter p egen eller andres grunn (strl. 407, viltloven 3)

Avliving av hjemlse katter er en uetisk og kortsiktig lsning p et stort dyrevelferdsproblem. Hjemlse dyr er et menneskeskapt problem, og slike problem m gripes ved rota. Ved hjelp av holdningskampanjer i kombinasjon med en internasjonalt anerkjent kastrerings- og omplasseringsmodell, stabiliseres kattebestanden samtidig som det skapes en positiv og langsiktig holdningsendring overfor katt. Enkelte stater har innsett at dette er den eneste mten f bukt med hjemlshet hos katter, og har innfrt plagt kastrering av katter.

NOAH hper at Norge vil flge etter, og at det offentlige vil g foran med et godt eksempel og vise vilje til lse problem med hjemlse dyr med etiske og langsiktige metoder.

Vennlig hilsen
NOAH for dyrs rettigheter

Siri Martinsen                      Jenny Berg-Rolness
Leder og veterinr            Saksbehandler
Tlf. 95944499                      Tlf. 57740603