Hvordan DU kan hjelpe en hjemls katt

Hvis du kommer over en katt som du frykter kan vre hjemls, br du frst finne ut hvilken av de to hovedkategoriene katten tilhrer: Egnet for adopsjon eller ikke egnet for adopsjon. Dette avgjr de videre planer for hvordan du kan hjelpe. Enhver katt befinner seg p en glidende skala av tillit overfor mennesker. Dette kan variere med situasjonen, og det kan derfor vre ndvendig observere et tvilstilfelle innendrs noen dager. Tillit er dessuten et personlighetstrekk som kan endre seg over tid. Hvor tillitsfull en katt trenger vre vil selvsagt ogs vre avhengig av mottakerens krav. Et fullstendig sikkert og endelig svar p om en katt er egnet for adopsjon kan vre vanskelig gi. Det har hendt at katter som du ikke kan rre da de ble innfanget, i lpet av ett r har blitt kosekatter! Du kan bare prve gjre en best mulig bedmmelse etter eget hode.




Katt egnet for adopsjon

• Sk etter opprinnelig eier: Annonser i media, sett opp tydelige plakater i nromrdet, spr rundt i nabolaget, sett halsbnd med ditt telefonnummer p katten. Det er viktig at det i tillegg settes inn bilde med etterlysning p nettsiden til nettkatten.no som er et landsdekkende register for mistet/funnet katter.
  

• Sk etter ny eier, mens du tar best mulig vare p katten og fr et best mulig inntrykk av dens personlighet.
  

• Forespr venner og bekjente, og be dem sprre videre.
  

• Annonser i avisa - for eksempel over 5 dager. Legg arbeid i teksten. Srlig de frste ordene er viktige, fordi de ofte blir satt med fet skrift.
  

• Noter alle aktuelle opplysninger om hver av de interesserte. Spr om de har hatt katt fr og om viktige sider ved godt kattehold: tilgang ut/inn, matvalg, veterinr, vaksiner, innendrs sandkasse, ferieordninger, trafikkforhold og naboskap. Prv f et inntrykk av vedkommende og miljet rundt, og skriv ned din konklusjon.
  

• Krev alltid lfte om kastrering/sterilisering og ID-merking enten ved microchip eller retatovering.
  

• Foreta etter annonsens utlp en samlet vurdering. Bruk bde hjerne og hjerte for finne ut hvem du vil ha best samvittighet for overlate katten til. Prv matche kattens personlighet best mulig med forholdene i det nye hjemmet. Besk helst den mest aktuelle kandidaten for f et enda sikrere inntrykk.
  

• Gi rd om holde katten inne i minst tre uker, og bruke halsbnd med navn og adresse inntil det er helt sikkert at den har sltt seg til i sitt nye hjem. Halsbndet br ogs brukes i senere risikoperioder, som ved flytting, ferie eller nr det skjer store endringer i hjemmet.
  

• Straks katten er levert overlater du listen og notatene over de interesserte som ikke fikk katten til andre som driver adopsjonsarbeid.  For eksempel nrmeste lokalforening eller kontaktperson i Dyrebeskyttelsen.
  

• Kontakt den nye eieren etter et par uker, for sjekke hvordan det gr.
  

Katt som ikke er egnet for adopsjon

• Tenk over om det er mulig iverksette et omsorgsprogram som kan hjelpe katten til leve et akseptabelt liv der hvor den befinner seg. Den trenger tilbud om enkel husly, relativt trygge omgivelser og en ansvarlig person som daglig kan gi friskt vann, sunn mat og holde ye med forholdene.
  

• Rdfr deg med en dyrevernforening eller andre som har erfaring med denne type arbeid. Ellers finnes utallige sider om omsorgsprogrammer p Internett. Sk p feral cat.
  

• Forsk finne allierte som kan utgjre en liten gruppe med ansvar for sette i gang og   drive omsorgsprogrammet. Hvis du finner en hel flokk vil det oftest vre noen som mater dem. Finner du ingen medhjelpere i nabolaget, kan du sprre dyrevernforeninger om de har medlemmer i nrheten.
  

• Inng avtale med veterinr om en pakkepris for helsesjekk, sterilisering / kastrering, retatovering og restubbing. Stubbingen innebrer snitte av en centimeter av vre kant p venstre re. Dette er et internasjonalt anerkjent tegn p at katten er sterilisert og hjemls, og er til uvurderlig nytte for holde ye med nykommere i en flokk. Prv f til en avtale om at du kan levere kattene til veterinren etter hvert som du fr fanget dem. Stingene m syes med trd som opplses av seg selv.
  

• Legg en plan for hvor og hvordan kattene kan holdes inne under rehabiliteringen etter operasjonen. Hannkatter 1-3 dager, hunnkatter 7-10 dager. Underveis vurderes behovet i hvert enkelt tilfelle. Ofte m det benyttes bur. Disse m vre store nok til dokasse, spise- og soveplass. Det enkleste er overfre katten til buret mens den er bedvet. Helst br det vre mulig frakte katten i dette buret tilbake til tilholdsstedet. Flg veterinrens rd om mating og stell.
  

• Ln en felle av en dyrevernforening, distriktsveterinr eller dyrevernnemnd. Mest praktisk er feller med dobbelt skyvbar vegg, som gjr at veterinren kan fastholde katten og sette bedvelsen gjennom sprinklene. Innfangingen gr som regel greit. Straks en katt er fanget, legger du et teppe over buret for berolige det redde dyret. Frakt s forsiktig som mulig til veterinren.
  

• Tilby best mulig husly. To sammenlimte isoporkasser med utskret drpning, eller en kasse foret med liggeunderlag eller annet varmereflekterende materiale. Plasser boligen s lunt som mulig, og slik at det ikke kommer regn inn. Et uthus er flott, men en plate stilt p skr mot en vegg kan ogs hjelpe godt. Plasseres mest mulig beskyttet mot hunder og andre farer. Bruk fantasien og stedets muligheter.
  

• Lag matingsplass i nrheten av kattens husly, beskyttet mot regn og andre dyr som kan tenkes spise maten. En plate over to steiner inntil en vegg kan hindre fugler i ta maten.
  

• Forsk gjre avtale om rimelig kjp av kvalitetsmat. Katter som bor ute trenger beste type mat. Spr en dyrevernorganisasjon om kontakter.
  

• drive omsorgsprogrammet innebrer foruten mat og vann tilsyn med helsesituasjonen. Ved skader eller sykdom fanges katten inn snarest mulig. Hold utkikk etter nykommere, slik at disse raskt kan innfanges for adopsjon eller innlemmelse i programmet. Ofte kan det bli ndvendig forklare og forsvare programmet overfor naboer eller myndigheter. Det aller beste er derfor at disse er informer p forhnd. Kanskje kan de ogs bidra til samarbeidet.