|
2. mars 2006
La ikke etikken vike for panikken
Kontakter:
Siri Martinsen, veterinr og leder i NOAH for dyrs rettigheter
Tlf. 95 94 44 99 (etter kl. 20.30 torsdag og etter kl.16.15 fredag)
Jenny Berg-Rolness, NOAH Sogn og Fjordane
Tlf. 57 74 06 03
Bodil Eikeset, leder i Norsk Huskattforening
Tlf. 22 10 93 54
NOAH for dyrs rettigheter og Norsk Huskattforening advarer mot la etikken vike for panikken i forbindelse med fugleinfluensa.
Pvist fugleinfluensasmitte hos katt i Rgen i Tyskland har frt til en ubegrunnet frykt blant enkelte katteeiere. Fra fr har man sett at det ensidige fokuset p villfugler som smittekilde har rammet fuglene hardt, i form av at enkeltkommuner har foresltt nedskyting og restriksjoner p mating, stikk i strid med rd fra sentrale myndigheter og internasjonale organer.
- Vi m ikke f lignende panikkforslag nr det gjelder katter, sier Siri Martinsen, veterinr og leder i NOAH for dyrs rettigheter. Forholdet mellom mennesker og dyr som lever naturlig i vre omgivelser m ikke bli fryktbasert. Det er ingen grunn til la etikken vike for panikken i denne saken. ,
Det er ikke katter og ville fugler som utgjr en trussel mot menneskene faren ligger snarere i de intensive landbrukssystemene hvor virus av denne typen kan utvikles, sier Siri Martinsen.
Folkehelseinstituttet gir flgende oppdatert informasjon: Det er aldri sett smitte av fugleinfluensaviruset fra katt til menneske. Vi regner ikke med at noen mennesker i Norge skal bli smittet av katter. Verdens Helseorganisasjon uttaler ogs at det ikke er noe som tyder p at katt har en medvirkende rolle i spredningen av fugleinfluensa.
Heller ikke smitte fra villfugl til mennesker er noe sted dokumentert. Selv i land med utbredt smitte er det kun i svrt sjeldne tilfeller konstatert smitte til mennesker, og da utelukkende i forbindelse med slakting og annen nr kontakt med syke eller dde fjrfe. Dette bekreftes av Verdens Helseorganisasjon og ledende forskere p omrdet. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet gir generelle hygienerd ved mating av fugler, men oppfordrer til fortsatt mating av fuglene.
- Folk m fortsette ta vare p bde familiedyrene sine og de ville dyrene rundt oss. Det er viktig holde fokus p dyrevern og enkeltdyrenes verdi i situasjoner som dette, avslutter NOAH-leder Siri Martinsen.
Fakta om fugleinfluensaviruset, H5N1-viruset, er: Det har sannsynligvis eksistert i mange r, men ble frst kjent i Hong Kong i 1997. Den mest sannsynlige smittersak finnes i tamfuglindustrien. Mange fugler stuet sammen i trange bur p markeder, samt handel og smugling av tamfugler har frt til utbredelsen av smitten hos tamfuglene. Det er svrt sjeldent at mennesker blir smittet og dr. Da kreves det svrt nr kontakt med smittede fugler. Ddsfall hos mennesker har derfor forekommet vesentlig i land med drlig hygiene og daglig nrkontakt med fugler. Iflge siste tall fra WHOs (Verdens helseorganisasjon) nettside dde 91 mennesker av 169 smittede i perioden 2003-2006.
Viruset finnes i avfringen til smittede fugler. Trolig er det avfringen fra smittede fugler som overfrer smitten til friske fugler. Viruset m endre seg ved mangeartede og komplekse mter for at det skal fre til smitte til og mellom mennesker. Andre dyr, som hund og katt, kan f viruset p seg, men sprer ikke smitten videre til mennesker. Slik smitte er aldri sett noe sted. Skulle man finne smittet fugl ogs i Norge, er det derfor ingen grunn til overdreven panikk overfor andre dyrearter.
Media og myndighetene har ansvar for at folk fr riktig informasjon i denne saken, slik at det ikke skapes ubegrunnet angst hos mennesker. Mange husker kugalskapen der friske dyr i panikk ble slaktet, samt SARS-viruset og de skrekkscenarier som ble spdd dersom disse ble til epidemier. Epidemiene uteble. Det rapporteres fortsatt i verden om enkelte sporadiske tilfeller av kugalskap og SARS uten at det n oppstr hysteri. Enn har man ikke pvist smittet fugl i Norge. Mattilsynet har likevel innfrt pbud om holde produksjons- og hobbyfugler inne over hele landet, noe som virker negativt inn p helsen til disse dyrene. Det planlegges ogs opprette en sikkerhetssone p tre kilometer dersom en fjrfebesetning smittes. I disse sonene skal den smittede fjrfebesetning avlives, alle villfugler muligens skytes, og mennesker og dyr holdes borte. Forebyggende tiltak er prisverdige, men m ikke overdrives slik at fugleinfluensaen oppfattes alvorligere enn den i virkeligheten er. Noen f leger og veterinrer innen omrdene smittevern har ogs bidratt til skape et skrekkscenario i rene science fiction-stil.
Man antar at fugleinfluensaen hos tamfugl opprinnelig er menneskeskapt ved den inhumane mten som produksjonsfuglene har blitt behandlet p.
De forebyggende tiltak som Mattilsynet tilrr i Norge for unng at fugler smittes, er dessverre tiltak som ndvendigvis gr ut over trivsel og helse til friske fugler. Taperne ved disse tiltakene er tamfuglene samt villfuglene som muligens uforskyldt mistenkes for spre fugleinfluensaviruset i verden.
Bodil Eikeset
Leder NHF
Smittevernoverlege i Bergen, ystein Sbstad, er i utakt med sine kolleger samt Mattilsynet nr det gjelder fugleinfluensaviruset og dets evne til smitte hunder og katter. I Vestlandsrevyen den 17.02.06 svarte han bekreftende p at viruset kan overfres til katt og hund. Han mente at disse dyrene var en potensiell smittekilde dersom de var i kontakt med smittede fugler. Derfor mente han at katte- og hundeeiere ansvar for holde sine dyr slik at de ikke kommer i kontakt med smittede fugler. Hva sier s andre fagfolk om dette: Mattilsynet uttaler at andre dyr enn fugler kan f viruset p seg, men de blir ikke syke og sprer ikke smitten videre. Overlege, avdelingsdirektr og beredskapsdirektr ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, uttaler til VG at han regner det som s og si umulig at en katt kan bli smittet og bli syk og deretter smitte mennesker. Spesialveterinr Bruce David uttalte i NRK Puls at sjansen er forsvinnende liten for at katter kan bli smittet av fugleinfluensa.
Fakta om fugleinfluensaviruset, H5N1-viruset, er: Det har sannsynligvis eksistert i mange r, men ble frst kjent i Hong Kong i 1997. Den mest sannsynlige smittersak finnes i tamfuglindustrien. Mange fugler stuet sammen i trange bur p markeder, samt handel og smugling av tamfugler har frt til utbredelsen av smitten hos tamfuglene. Det er svrt sjeldent at mennesker blir smittet og dr. Da kreves det svrt nr kontakt med smittede fugler. Ddsfall hos mennesker har derfor forekommet vesentlig i land med drlig hygiene og daglig nrkontakt med fugler. Iflge siste tall fra WHOs (Verdens helseorganisasjon) nettside dde 91 mennesker av 169 smittede i perioden 2003-2006.. Viruset m endre seg ved mangeartede og komplekse mter for at det skal fre til smitte mellom mennesker. Andre dyr, som hund og katt, kan ikke f fugleinfluensa. De kan f viruset p seg, men blir ikke syke og sprer ikke smitten videre. Slik smitte er aldri sett noe sted.
Myndighetene og fagfolk har ansvar for at man fr riktig informasjon i denne saken, slik at det ikke skapes ubegrunnet angst hos folk. Mange husker kugalskapen der friske dyr i panikk ble slaktet, samt SARS-viruset og de skrekkscenarier som ble spdd dersom disse ble til epidemier. Epidemiene uteble. Det rapporteres fortsatt i verden om enkelte sporadiske tilfeller av kugalskap og SARS uten at det n oppstr hysteri. Forebyggende tiltak og informasjon m ikke overdrives slik at fugleinfluensaen oppfattes alvorligere enn den i virkeligheten er. ystein Sbstad har dessverre bidratt til skape undig og ubegrunnet angst hos katte- og hundeeiere. Det er bde trist og alvorlig.
Med vennlig hilsen
Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening
NOAH for dyrs rettigheter og Norsk Huskattforening vil med dette klage smittevernoverlege i Bergen, ystein Sbstad, inn for Byrden i Bergen.
Bakgrunnen er en rekke medieutspill den siste tiden, der Sbstad uten faglig grunnlag har uttalt seg om duer og andre byfugler som smittereservoar for fugleinfluensa. Han har foresltt dreping av byfugler og har frardet folk mate dem, og gjennom nedsettende utsagn om duene, som skabbete taksjabber, bidratt til spre svrt negative holdninger til disse fuglene. Han har ogs nevnt katter og hunder i forbindelse med fugleinfluensa, og blant annet fremstilt det som risikabelt ha nr kontakt med katter. Med disse utspillene har han skapt en ubegrunnet frykt i befolkningen for fugler og dyr, noe som allerede har gitt seg utslag i at Bergen kommune har innfrt restriksjoner p mating av fugler.
NOAH viser til at det ikke finnes dokumentasjon p at villfugler har overfrt smitte til mennesker. De 91 menneskene som har ddd av fugleinfluensa p verdensbasis siden sykdommen ble registrert i 1997, har ftt smitten gjennom nrkontakt med syke fugler i fjrfeindustrien, gjerne i forbindelse med slakting. Duer regner som svrt lite mottagelige for fugleinfluensa, og veterinr Nils Reither kan vise til amerikanske forsk hvor duer har vist seg immune for slik smitte. Katter er eksperimentelt blitt infisert med fugleviruset i Thailand, en situasjon som imidlertid ikke gir et realistisk bilde. Smitte fra katt til mennesker er ikke sett noe sted i verden, og iflge Preben Aavistsland, overlege, avdelingsdirektr og beredskapsdirektr ved Folkehelseinstituttet, regnes slik smitte for vre s og si umulig. Aavistsland anbefaler folk fortsette kose med katten, og ellers mate fuglene som fr, med alminnelig god hygiene. Ogs Mattilsynet viser til at smitte fra katt til mennesker er en uaktuell problemstilling. P nettsidene til Mattilsynet, Veterinrinstituttet og Folkehelseinstituttet er det gitt rd om hygiene ved mating av fugler, men det er ingen steder frardet mate fugler. Tvert imot har to veterinrer i Mattilsynet sentralt uttalt under en nettprat at folk br fortsette mate fuglene, da de trenger hjelp vinterstid. Mattilsynet har ogs tydelig signalisert at det ikke blir aktuelt skyte byduer, blant annet p grunn av at disse fuglene er svrt lite mottagelige for fugleinfluensasmitte.
Sbstad er fullstendig i utakt med andre fagfolk og kjrer sitt eget lp, uten hensyn til dokumentasjon eller sannsynlighet i det han gr ut med. Uttalelsene hans kan f fatale flger for fra fr svake og utsatte grupper byfugler som er utsatt for hets og mishandling, villfugler generelt som er svekket p ettervinteren og dr i stort antall av sult, og katter som i utgangspunktet sliter med lav status. Det m kunne forventes at en person i Sbstads stilling holder seg til fakta og ikke gr ut med tvilsomme spekulasjoner som i verste fall kan lede til hat og overgrep mot dyr.
NOAH og Norsk Huskattforening ser det som svrt alvorlig at en smittevernoverlege bruker sin posisjon til skape fordommer mot dyr, spre undig frykt i befolkningen og formidle informasjon som ikke har rot i fakta. Det m kunne stilles som et minstekrav at en smittevernoverlege har dokumentasjon for sine pstander nr han aktivt sprer dem gjennom media. I en tid hvor frykten for fugleinfluensa har ftt feste i befolkningen, som flge av ukritiske medieoppslag og hypoteser om pandemi, fremstr det svrt kritikkverdig og uetisk at en person med Sbstads innflytelse misbruker sin funksjon og benytter fugleinfluensaen til spre feilaktig informasjon om fugler og dyr. Sbstad har selv innrmmet at han ikke er noen dueekspert, men det m kunne forventes et minimum av kjennskap til fakta nr han gr ut i media med s bastante pstander som han har gjort.
Sbstads fremgangsmte i denne saken gir inntrykk av manglende sakkunnskaper, manglende samkjring med andre faginstanser og ikke minst manglende etiske normer. Dette vekker sterk mistillit og br medfre ptale.
Vennlig hilsen
|
for NOAH - for dyrs rettigheter
Jenny Berg-Rolness
|
Norsk Huskattforening
Bodil Eikeset
|
Kilder:
Nettsidene til Folkehelseinstituttet, Veterinrinstituttet og Mattilsynet
|