NORSK HUSKATTFORENING

Ragnhild Schibbyes vei 36

0968 OSLO

Telefon 22 10 93 54

Konto 7877.08.49100

Mail:

Hjemmeside:

http://home.no.net/huskatt

 

Mattilsynet, Hovedkontoret

Seksjon for dyrevern og dyrehelsepersonell

E-post:

Oslo, 08.08.2026

 

HYRING - FORSKRIFT OM REFUSJON FOR AVLIVING AV EIGARLAUSE DYR - SAKSNR 2005/40874

 

Norsk Huskattforening (NHF) viser til brev av 19.05.06 vedrrende ovennevnte,

http://www.mattilsynet.no/regelverk/horinger/arkiv/h_yring___forskrift_om_refusjon_for_avliving_av_eigarlause_dyr_36125.

 

Det strste og mest ressurskrevende dyrevernproblemet enkeltpersoner og dyrevernforeninger har i dag er arbeidet for hjelpe hjemlse (eierlse) dyr, spesielt katter. At en katt ender uten hjem, skyldes en kombinasjon av omsorgssvikt hos eieren - eventuelt et uhell - og at det mangler en offentlig ordning som kan fange opp de rammede i tide. Tidligere visste man ikke bedre enn drepe de hjemlse. I dag vet vi bedre. Dreping regnes ikke  lenger som moralsk akseptabelt. Vi vet ogs fra erfaringer over hele verden at dreping ikke lser noe problem. Tvert imot frer det til at det blir enda flere hjemlse. Dette skyldes at vi gjennom drepe i stedet for hjelpe, sender vi ut et signal om at disse dyrene ikke engang er verd hjelpe. Det frer til at en katt blir et ganske verdilst dyr i manges yne. Ansvarligheten hos mange katteiere blir da lavere, overgrepene blir flere og frre kjenner plikt til bry seg med hjelpe en katt som er havnet i problemer. Norsk Huskattforening nsker en klar presisering av hjelpeplikten i den nye forskriften hensyn tatt til flgende:

Dyrevernloven har i paragraf 6 Hjelpeplikten tatt hyde for hjelpe hjemlse katter:

" 6. Hjelp.
Rkar nokon p eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det s langt rd er. Let det seg ikkje gjera gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast rd er seia fr til dyret sin eigar eller innehavar eller til nraste politi. Nr det er klrt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som rkar p det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i 10, sframt det trengst for spara det for meir liding. Den som tek livet av husdyr, tamrein eller storvilt, skal snarast rd er melda fr til nraste politi. Husdyr, tamrein og storvilt m ikkje avlivast etter denne fresegna dersom det let seg gjera f tak i eigar eller innehavar, veterinr eller politi innan rimeleg tid.
 Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betala, men pengane kan krevjast att hj eigaren eller innehavaren. "

 

Staten har sledes en plikt til betale bde for hjelpe dyret til bli frisk igjen eller til avliving dersom dyret ikke kan blir frisk igjen. Denne plikten kommer tydelig frem i forarbeidene til Dyrevernloven, Ot. prp. nr. 27:

 "Etter gjeldande lov 7, siste leden, skal statskassa bera utgiftene med tiltak etter andre leden, nr det er rimeleg og Stortinget hev lyvt pengane til det". Statskassa ber sleis utgiftene til taka livet av sjuke og skadde husdyr i skog og mark, men ikkje utgiftene som hjelpetiltak frer med seg. Departementet syntes ikkje at dette er rimeleg. Nr lova krev at ein borgar skal yta hjelp til dyr han rkar p, og at han i tifelle melder fr til eigar, innehavar eller politi, br han ha krav p f att moglege utgifter som denne plikta frer med seg. Departementet gjer difor framlegg om at staten skal bera alle utgiftene med bde hjelpetiltak og med avliving o.a, men at staten skal kunna krevja f utlegget att av eigaren eller innehavaren."

Her str det direkte at staten skal betale.  Fr gjeldende dyrevernlov ble vedtatt (i 1974), var det kun utgifter til avliving som staten skulle dekke. Denne ordningen holder staten fortsatt p med selv om Stortinget i den nye dyrevernloven mente noe annet. Ordningen med ikke betale for hjelp ble "legitimert", og i strid med Stortingets vilje, ved Rundskriv fra Landbruksdepartementet av 25. mai 1989. Der sies det at kun avliving av syke og skadde dyr skal refunderes av staten. Dette rundskrivet kan ikke ha tatt hensyn til lovens forarbeid som sier at "at staten skal bera alle utgiftene med bde hjelpetiltak og med avliving o.a, men at staten skal kunna krevja f utlegget att av eigaren eller innehavaren." kunne  f utlegget igjen av eier eller innehaver betyr ikke et krav om f utlegget refundert, noe som taler for at staten ogs plikter betale for hjelp til dyr der eier ikke kan oppspores. Veterinrloven sier ogs at hjelp til dyr som er innlevert til veterinrer skal kunne dekkes av staten. Etter veterinrloven av 2001 14 er veterinrer og annet dyrehelsepersonell plagt en srlig hjelpeplikt. Bestemmelsen lyder:

 Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig yte den hjelp vedkommende evner personlig eller ved stedfortreder nr det etter tilgjengelige opplysninger m antas at yeblikkelig hjelp er ptrengende ndvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell.  For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregende ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjrelse fra staten, dersom hun eller han ikke etter krav fr betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten.

 

Norsk Huskattforening nsker at hjelpeplikten i forskriften skal fremkomme tydelig  og gjelde dyr som bde trenger hjelp til et videre akseptabelt liv og dyr som er s syke at de ikke kan bli friske igjen og som dermed m avlives. Den nye forskriften trenger en klar presisering rundt hjelpeplikten, f.eks. at den innebrer plikt til hjelpe dyret til en akseptabel tilvrelse istedenfor avlivning. Det er penbart urimelig likestille dden med livet. Og det m fremg like tydelig at det er Staten som skal betale, for deretter kreve utgiftene tilbake fra en eventuell eier. Denne siden av saken skal uansett ikke ha betydning for den hjelp dyret har krav p .Likevel br det vre en avgrensing av hjelpeplikten i tilfeller hvor behandling vil koste store summer. Etter Norsk Huskattforenings mening br denne grensen vre en helt eksakt sum i overslaget, slik at ingen skal vre i tvil. En fin bivirkning vil da vre at vi vil vite hvor mye vrt samfunn mener at et dyreliv er verd.

 

Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening http://home.no.net/huskatt

E-post: