EMMELINEDOMMEN

INSTANS: Hyesterett - Dom.
DATO: 1993-10-29.
PUBLISERT: Rt 1993 1260 (466-93).
STIKKORD: Husleierett.
SAMMENDRAG: Leieforhold i borettslag ble oppsagt fordi leietakeren angivelig hadde overtrdt husordensreglene som forbyr anskaffe hund eller katt. Det ble lagt til grunn at husleieloven 22 og borettslagsloven 34 gir hjemmel for regler som tar sikte p hindre at det holdes dyr som utilbrlig forstyrrer eller forulemper andre beboere i et borettslag. Et slikt forbud kunne imidlertid ikke ramme den som holdt en skalt "innekatt" som ikke sjenerte andre beboere. Oppsigelsen ble kjent ugyldig. Dissens 3-2.

SAKSGANG: Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00399 A - Hyesterett HR-1993-00115 B, nr 207/1992.

PARTER: Knut Berge (Advokat Tore S Engelschin) mot Pynten Borettslag (Advokat Wiggo Tanding - til prve).

FORFATTER: Langvand, Lund og Smith - Mindretall: Tjomsland og Gjlstad.

Dommer Langvand: Saken gjelder gyldigheten av oppsigelsen av et leieforhold i et borettslag fordi leietakeren hevdes ha overtrdt en bestemmelse i husordensreglene som forbyr " anskaffe hund eller katt" eller "medbringe hund eller katt ved innflytting i borettslaget". Knut Berge inngikk 6 juni 1989 kontrakt med Pynten borettslag i OBOS om leie av en leilighet p 75 m2. Leiligheten ligger i tredje etasje i en boligblokk og har balkong. Leiekontrakten ble undertegnet p OBOS-kontoret p Lambertseter i Oslo. Ved undertegningen fikk Berge utlevert husordensreglene for borettslaget. Berge hadde en tid gtt med planer om skaffe seg katt, og anskaffet 24 mai 1990 katten Emmeline som da var 6 uker gammel. Katten, som er en blanding av perser og norsk skogkatt, holdes hele tiden innenfor leiligheten. Berge tok ikke sprsmlet om kattehold opp med borettslaget fr han anskaffet dyret, til tross for at han var kjent med bestemmelsen i husordensreglenes pkt 12 som bl a setter forbud mot holde katt. En nabo som observerte at Berge hadde katt, tok gjentatte ganger opp dette forhold med borettslagets styre. I brev av 7 september 2026 til Berge gjorde styret oppmerksom p at anskaffelsen av katt var i strid med husordensreglene og kunne fre til at hans leieforhold mtte tas opp til vurdering. Ved brev av 11 september 2026 til styret gjorde Berge gjeldende at Emmeline er en "innekatt" som tilbringer hele sitt liv innenfor leilighetens vegger, og at han ans styrets brev om katteholdet som "en krenkelse av privatlivets fred". Da han beholdt katten, ble hans leieforhold 24 januar 1991 oppsagt under henvisning til at det forel brudd p husordensreglenes bestemmelser om dyrehold. Berge reiste sksml mot borettslaget ved Oslo byrett og la ned pstand om at oppsigelsen mtte kjennes ugyldig.

Byretten avsa 18 desember 1991 dom med slik domsslutning:
"1. Pynten borettslags oppsigelse av Knut Berge av 24. januar 1991 kjennes ugyldig.
2. Pynten borettslag tilpliktes betale Knut Berge saksomkostninger med kr 18.200 - attentusentohundre - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Byretten fant at forbudet mot dyrehold gikk lenger enn ndvendig for sikre det forml som er nedfelt i husleieloven 22, og at en dispensasjonssknad fra Berge mtte pregnes ville ha blitt godkjent. P denne bakgrunn representerte hans kattehold ikke vesentlig mislighold.

Etter anke fra borettslaget avsa Eidsivating lagmannsrett 22 mai 1992 dom med denne domsslutning:
"1. Pynten borettslag frifinnes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Knut Berge 30.826 - trettitusenttehundreogtjueseks - kroner til Pynten borettslag innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."

Lagmannsretten la til grunn at forbudet mot anskaffelse av katt, slik det ble praktisert av Pynten borettslag, ikke grep inn i Berges private forhold p rettsstridig mte og at forbudet ikke var i strid med husleieloven 22. Berge hadde bevisst og vedvarende satt seg ut over borettslagets lovlige husordensregler. Det forel derved vesentlig mislighold som gav grunnlag for oppsigelse etter borettslagsloven 36.
Knut Berge har anket lagmannsrettens dom til Hyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og bevisbedmmelsen.
Om saksforholdet og partenes anfrsler for de tidligere instanser viser jeg til byrettens og lagmannsrettens dommer.
Partene og sju vitner har forklart seg ved bevisopptak. Alle vitnene er nye for Hyesterett. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til spesifisere.
Den ankende part, Knut Berge, har for Hyesterett i hovedtrekk gjort gjeldende:
Bestemmelsen i pkt 12 i husordensreglene for Pynten borettslag setter et totalforbud mot holde katt. Et slikt forbud er det ikke hjemmel for i husleieloven 22 som etter borettslagsloven 34 frste ledd kommer til anvendelse p borettslagets husordensregler. Formlet med husordensregler er iflge motivene til husleieloven hindre at utleieren bruker leiligheten p en mte som er til sjenanse for de vrige leieboere. Men det er ikke nok til gjre et forbud lovlig at det er en teoretisk mulighet for sjenanse. Et totalforbud mot holde katt gr lenger enn hensynet til de andre leieboere tilsier. Det er p det rene at Berges kattehold er eksemplarisk og at det ikke p noen mte forulemper andre leieboere. Katten holdes innenfor leilighetens fire vegger, og det er srget for regelmessig renhold slik at lukt ikke oppstr.
Da husleieloven ble gitt, var det vanlig med standardkontrakter. Husordensreglene om dyrehold inneholdt gjerne dispensable forbud. I dag er det vanskelig si hva som er vanlige regler p dette omrdet, men flere borettslag innenfor OBOS har dispensable forbud. Tidligere hadde ogs Pynten borettslag en regel om dispensasjon. Det totalforbud laget har i dag har ikke lovhjemmel, og oppsigelsen av den ankende part m kjennes ugyldig.
Dersom det legges til grunn at totalforbudet har lovhjemmel, gjres det subsidirt gjeldende at oppsigelsen likevel m kjennes ugyldig fordi den ankende parts kattehold ikke innebrer et vesentlig mislighold. Vesentlig mislighold etter bestemmelsen i borettslagsloven 36 foreligger ved graverende eller langvarig kontraktsbrudd. Det er riktig nok p det rene at den ankende part uten ta kontakt med borettslagets styre anskaffet katt, til tross for at han var kjent med forbudet i husordensreglenes pkt 12. Han gjorde imidlertid dette i tillit til en uttalelse gjengitt i Aftenposten fra en OBOS-jurist. Uttalelsen mtte forsts slik at forbudet mot ha katt ikke gjaldt dersom dyret ble holdt innenfor leiligheten, dvs at det var tale om en skalt "innekatt" slik Emmeline er. Ankemotpartens anfrsel om at det ikke eksisterer slike katter, er ikke holdbar. Det er en realitet at det - srlig i de strre byene - finnes et stort antall katter som lever hele sitt liv innendrs. Denne realitet kan det ikke ses bort fra selv om det ikke dreier seg om en egen katterase. Den ankende part viser til sttte for sitt syn til uttalelser fra Norges landbrukshgskole, Norske rasekattklubbers riksforbund og Norsk Huskattforening. Ut fra de opplysninger Berge hadde, kan det ikke anses som en graverende overtredelse av husordensreglene at han skaffet seg og fremdeles har katten Emmeline, som ikke er sjenerende for noen leieboer.
Ved bedmmelsen av Berges forhold m det vre berettiget legge vekt p at borettslagets hndhevelse av forbudet mot dyrehold har vrt vaklende, og at det frst er etter at tvisten med Berge kom opp at det er reagert med oppsigelser. Det er p det rene at det har vrt fremsatt flere klager mot dyrehold uten at det har vrt reagert. I ett tilfelle ble det endog gitt dispensasjon for hundehold til tross for at det ikke var hjemmel for det.
Utviklingen i andre land, og i senere r ogs i Norge, gr i retning av se adgangen til holde dyr som et vesentlig ledd i den enkeltes rett til livsutfoldelse. Denne rett kan ikke fratas ham ved vedtektsinngrep, s langt dyreholdet ikke sjenerer andre mennesker. Adgangen til holde dyr tillegges stadig strre betydning for s vel den psykiske som den fysiske helse. Ved vurderingen av Berges overtredelse av husordensreglene m ogs denne utvikling tas i betraktning.
Under enhver omstendighet m et totalforbud som det foreliggende settes til side etter avtaleloven 36 fordi det vil virke urimelig gjre det gjeldende.

Den ankende part har lagt ned slik pstand:
"1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes.
2. Pynten Borettslag tilpliktes betale Knut Berges saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Hyesterett."

Ankemotparten, Pynten borettslag, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Eidsivating lagmannsrett har lagt til grunn en rettsoppfatning som samsvarer med Hyesteretts dom i Rt 1977 97. Bestemmelsen om dyrehold i husordensreglene for Pynten borettslag er for vrig i samsvar med det syn som er rdende i de fleste borettslag innenfor boligkooperasjonen. Innen OBOS er det generalforsamlingen i det enkelte borettslag som fastsetter husordensreglene. OBOS sentralt har ikke noen myndighet for s vidt. Husordensreglene, som er "kjreregler" for hvorledes beboerne skal forholde seg p borettslagets omrde, bygger ogs nr det gjelder dyrehold p prinsippet om at alle beboere skal behandles likt. Husleieloven 22 gir hjemmel for gi regler med et slikt innhold som det her er tale om.
I denne saken, er det grunn til understreke at Berge ved skrive under p leiekontrakten vedtok de husordensregler som knyttet seg til den, herunder forbudet mot holde katt. Til tross for at han var kjent med forbudet, skaffet han seg katt uten at han tok kontakt med de styrende organer i borettslaget. Berges handlemte var uansvarlig. Han tok seg selv til rette ved sette seg ut over gjeldende regler. Han kunne ogs ha fremmet forslag om endring av reglene slik at det ble tillatt ha "innekatt". Han gjorde ikke det, men fremmet i stedet et forslag om at det generelt skulle vre adgang til ha katt. Dette forslaget falt med betydelig flertall.
Et vesentlig hensyn som taler mot at det tillates ha "innekatt", er at det vil vre vanskelig trekke grensene mellom det kattehold som skal vre lovlig og det som er forbudt. Det synes for det frste tvilsomt om det kan skilles ut en egen gruppe av katter som er "innekatter". For det andre vil det vre problemer med hndheve forbudet nr det gjelder lufting av dyrene. Ankemotparten erkjenner at det har vrt og er problemer ogs ved hndhevelsen av forbudet mot dyrehold med det innhold det har i dag. Det er derimot ikke riktig slik Berge hevder at lagets styrende organer har manglet vilje til tilse at forbudet etterleves. Styret har gjentatte ganger tatt opp overtredelser bde nr det gjelder hundehold og kattehold.
Berges overtredelse av forbudet m anses som vesentlig mislighold av kontrakten i relasjon til borettslagsloven 36. De anfrsler som er fremsatt med grunnlag i dyreholdets betydning for menneskers trivsel, livskvalitet og helse, kan ikke fre til et annet resultat. Det er ikke berettiget ut fra rene rimelighetshensyn bryte et forbud slik Berge har gjort. Heller ikke henvisninger til utviklingstrender i utenlandsk rett kan bringe Berges sak i en annen stilling. Innstillingen til ny husleielov synes g i mot at det skal vre adgang til sette totalforbud mot dyrehold, men slik er ikke gjeldende rett i dag. Husordensreglene kan ikke revideres med hjemmel i avtaleloven 36, heller ikke om revisjonen skjer via husleieavtalen. Etter borettslagets oppfatning er det ikke rom for avtaleloven 36 p dette omrdet s lenge husordensreglene holdes innenfor de rammer som er satt i husleieloven 22.

Ankemotparten har lagt ned slik pstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts dom av 22. mai 1992 pkt. 1 stadfestes. 2. Knut Berge tilpliktes betale Pynten Borettslags saksomkostninger for lagmannsrett og Hyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
Forbudet mot hunde- og kattehold i Pynten borettslag er i realiteten absolutt. Formelt sett kan det skes generalforsamlingen om dispensasjon, men det synes p det rene at dispensasjon ikke gis, og at det ikke foretas noen konkret vurdering av om dyreholdet vil medfre ulemper for de vrige beboere.
Hovedsprsmlet i saken, slik jeg ser det, er om det er hjemmel i husleieloven 22 jf borettslagsloven 34 frste ledd til gi husordensregler med et slikt innhold som her. Paragraf 22 frste punktum bestemmer:
"Leieren plikter flge vanlige ordensregler som utleieren fastsetter til sikring av god husorden og forsvarlig behandling av eiendommen".
Ut fra det fremlagte materialet anser jeg det sannsynliggjort at det i borettslag er vanlig med ordensregler som p en tilsvarende eller lignende mte regulerer adgangen til dyrehold. Sprsmlet er hva som i loven forstand kan fastsettes "til sikring av god husorden". I komitinnstillingen til gjeldende husleielov 48 heter det bl a:
"Srlig i strre leiegrder er det klarlig av megen betydning at det til enhver tid overholdes god orden og smmelighet i eiendommen, og at enhver leier utver bruken av sin leilighet uten utilbrlig forstyrrelse eller forulempelse av de vrige leieboere".
Husleieloven 22 gir uten tvil hjemmel for regler som tar sikte p hindre at det holdes dyr som utilbrlig forstyrrer eller forulemper andre beboere i borettslaget.
Sprsmlet er imidlertid om forbudet kan gjres gjeldende overfor eieren av en "innekatt" som ikke er til noen ulempe. Etter det som er fremlagt i saken m jeg legge til grunn at begrepet "innekatt" er anerkjent p fagkyndig hold. Jeg viser for s vidt til en uttalelse fra dr.philos. Bjarne O. Braastad, frsteamanuensis ved Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshgskole. Han definerer her "innekatten" som "en katt som ikke gr ute". Om hva som srpreger "innekatten" og dens levekr heter det videre i Braastads uttalelse:
"En innekatt atskiller seg vesentlig fra en utekatt i atferdsmnster. Den er svrt kjlen og lite sky overfor mennesker, og den har et fast kattetoalett inne der den gjr fra seg. Ved gi katten P-piller vil den forbli rolig og avbalansert, og ikke f noen styende lpetid slik utekatter kan ha. P-pillebruk er sledes ingen indikasjon p at katten slippes ut. Hvis en katt er fdt innendrs, og ikke har erfaring med utendrs liv, vil ikke hold av innekatt representere noen form for dyreplageri. Alle viktige atferdsbehov kan dekkes innendrs. Katter har en fleksibel evne til tilpasse seg et milj der den fr godt stell og god sosial kontakt med mennesker. Innekatt er sledes en helt annen type dyrehold enn utekatt."
Etter det som foreligger opplyst om Emmeline, m jeg bygge p at dyret holdes som "innekatt", slik som beskrevet av Braastad. Jeg legger videre til grunn at Berges dyrehold verken er eller har vrt til noen som helst ulempe for andre beboere.
Av Hyesteretts dom i Rt 1977 97 fremgr det at et hundehold vil kunne forbys selv om det ikke er pvist at hundeholdet frer til ulemper for de andre beboere. Forskjellen mellom det hundehold denne avgjrelsen gjaldt, og den situasjon en str overfor med en "innekatt", er imidlertid s stor praktisk sett at dommen etter min mening ikke kan anses avgjrende for vrt tilfelle.
Sprsmlet m etter dette avgjres ved en avveining av de behov som foreligger for borettslaget og for de forskjellige beboere. Det er fra borettslagets side sterkt fremholdt de vanskeligheter en vil st overfor dersom borettslaget i sin hndhevelse av husordensreglene skal mtte foreta en avgrensning mellom "innekatt" og "utekatt". Det er ogs henvist til betydningen av det enkelte borettslags selvstyre.
Hensynet til reglenes praktiske anvendelighet - p samme mte som hensynet til borettslagets selvstyre - m imidlertid avveies mot behovet for vern av de enkelte beboeres privatliv og verdien av den kning i livskvalitet som mange - ikke minst barn, eldre og funksjonshemmede - vil oppleve flger med en katt i leiligheten. Jeg tilfyer at en rekke borettslag - etter hva som er opplyst i saken - har husordensregler der dyrehold er regulert ved mindre kategoriske forbudsregler, noe som tyder p at avgrensningsproblemene kan lses i praksis.
Nr loven gir borettslaget hjemmel til fastsette ordensregler "til sikring av god husorden", mener jeg at denne bestemmelse m tolkes med den begrensning som en naturlig forstelse av loven forml tilsier. Jeg finner ikke at en slik ordensregel kan gi grunnlag for gripe inn i den enkeltes private livsfrsel innenfor hjemmets vegger, nr et slikt inngrep vesentlig vil forringe den enkelte beboers livskvalitet, uten at hensynet til andre mennesker gjr inngrepet pkrevd.
En forutsetning vil vre at de vrige beboere ikke blir pfrt ulempe ved en "innekatt" i nabolaget. Dersom s er tilfelle, m husordenen kunne stenge for katteholdet. Jeg forutsetter ogs at det m dreie seg om en "innekatt" reelt sett.
Avslutningsvis nevner jeg at jeg for min del ikke legger srlig vekt p at Berge var kjent med forbudet i husordensreglene da han flyttet inn i borettslaget. Etter husleieloven 22 jf borettslagsloven 34 er for vrig adgangen til gi regler om husorden i utgangspunktet den samme overfor eldre som overfor nye leieboere.
Etter det resultat jeg er kommet til ut fra en tolking av husleieloven 22, har jeg ikke foranledning til g inn p de subsidire grunnlag det har vrt prosedert p. Anken har frt frem. Saken har reist prinsipielle og uavklarte rettssprsml, og jeg finner at det ikke br tilkjennes saksomkostninger for noen instans.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Byrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.

Dommer Tjomsland: Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og jeg kan i det vesentlige ogs tiltre dens begrunnelse. I anledning prosedyren og frstvoterendes votum vil jeg bemerke:
Hovedsprsmlet i saken er som frstvoterende peker p, om 12 i husordensreglene for Pynten borettslag - forbudet mot hold av hund og katt - er i strid med husleieloven 22 jf borettslagsloven 34 frste ledd. Det er ikke bestridt at forbudet i husordensreglene ogs omfatter skalte innekatter. Jeg legger til grunn at husleieloven 22 m forsts p samme mte for leieforhold i borettslag som for leieforhold etter husleieloven.
Regulering av og forbud mot hold av hund og katt har vrt meget utbredt i husordensreglene bde i vanlige leieforhold og i borettslag. Reglene har vrt utformet med ulik grad av strenghet. I Pynten borettslag omfatter forbudet anskaffe hund eller katt og medbringe hund eller katt ved innflytting i laget. Det er p det rene at forbud av den type Pynten borettslag har fastsatt, har vrt benyttet i atskillig utstrekning. At et slikt generelt forbud mot hold av hund og katt har vrt vanlig, m derfor kunne legges til grunn.
Dommen i Rt 1977 97, som er omtalt av frstvoterende, gjaldt ogs forholdet til husleieloven 22. Det fremgr av rettens premisser - slik jeg leser dommen - at det ikke ble ansett som et vilkr for forby hundehold at det aktuelle hundeholdet konkret sjenerer andre beboere. Den rettsoppfatning som dommen fra 1977 bygger p, m - slik jeg ser det - i utgangspunktet ogs legges til grunn nr det gjelder et forbud mot kattehold.
Vr sak gjelder en skalt innekatt og sprsmlet blir om dette har betydning for forholdet til husleieloven 22. Om begrepet "innekatt" viser jeg til det frstvoterende har uttalt. Jeg tilfyer likevel at jeg antar at det i praksis finnes en mellomgruppe; det vil si katter som stort sett - men ikke konsekvent - blir holdt innendrs. Dette innebrer at det vil kunne oppst avgrensings- og kontrollproblemer for borettslaget dersom hold av innekatter ikke skal kunne medtas i forbudet.
Det er ikke bestridt at Berge utver sitt kattehold p en fullt forsvarlig mte. Men som ppekt av lagmannsretten, er ikke alle katteiere "like eksemplariske i sitt katthold som Berge". Ogs hold av innekatt kan utves p en mte som vil kunne sjenere eller vre en belastning for andre beboere. Dette er heller ikke bestridt fra Berges side. Jeg tilfyer at katteholdet ogs vil kunne reise problemer i forhold til beboere med allergier.
Jeg finner det ikke tvilsomt at det generelle forbudet mot kattehold i husordensreglene i Pynten borettslag er gitt "til sikring av god husorden" i borettslaget, jf husleieloven 22. Det er ikke noen holdepunkter til sttte for den ankende parts anfrsel om at forbudet er begrunnet i andre hensyn. Det avgjrende for borettslaget synes som ppekt av lagmannsretten, ha vrt nsket om ha en regel som er enkel praktisere. Jeg finner det ikke tvilsomt at borettslaget m vre berettiget til legge vekt p slike betraktninger nr husordensreglene fastsettes.
Sprsmlet er s om et forbud som ogs rammer hold av innekatt, griper for sterkt inn i den enkelte andelseiers privatliv til at det kan hjemles i husleieloven 22. Jeg kan ikke se det slik. Det er utvilsomt p det rene at hold av katt kan bety mye for mange mennesker, slik hold av hund gjr det for andre. Jeg vil imidlertid understreke at saken gjelder et forbud mot kattehold som den enkelte andelseier er kjent med og aksepterer nr han flytter inn i borettslaget. Han kan derfor ta forbudet i betraktning nr han tar stilling til om han nsker bli medlem av det aktuelle borettslaget. Forbudet innebrer sledes ikke noe inngrep i et etablert kattehold. At det er adgang til forby et hundehold som ikke konkret sjenerer andre, ble som nevnt lagt til grunn i dommen i Rt 1977 97. Jeg kan ikke se at hold av innekatt i s henseende str i noen prinsipiell annen stilling enn hundehold. Det er for vrig neppe noe til hinder for at man ut fra tilsvarende kriterier kan bruke begrepet "innehund".
Bestemmelsene i husordensreglene om hold av hund og katt varierer meget mellom de forskjellige borettslag. Om hvilke regler som her br gjelde, hersker det delte meninger. I enkelte borettslag har reglene etter hvert blitt myket opp, mens andre borettslag - som f eks Pynten - har innfrt strengere regler. Til grunn for endringene vil ligge en vurdering av de kryssende hensyn i lys av de erfaringer laget har hatt. Jeg finner ikke kunne legge srlig vekt p at en rekke borettslag har mindre strenge regler enn Pynten.
Det m her, slik jeg ser det, vre opp til det enkelte borettslag avgjre om reglene br mykes opp. I Pynten borettslag er et forslag om oppmykning blitt forkastet med overveldende flertall p lagets generalforsamling. Etter mitt syn br domstolene vise tilbakeholdenhet med overprve husordensreglenes strenghet ut fra en avveining av de kryssende hensyn som foreligger. Jeg viker p denne bakgrunn tilbake for fastsl at et generelt forbud mot kattehold - noe som i lang tid har vrt praktisert i mange borettslag - m settes til side som stridende mot husleieloven 22 jf borettslagsloven 34 frste ledd.
Nr jeg er kommet til at det generelle forbudet i husordensreglene mot hold av katt er hjemlet i husleieloven 22, kan jeg ikke se at en anvendelse av forbudet i dette tilfellet kan vre i strid med avtaleloven 36. Som tidligere fremhevet er det ikke tale om et forbud som griper inn i et etablert kattehold.
Sprsmlet blir etter dette om det her foreligger vesentlig mislighold fra Berges side. Som ppekt av lagmannsretten har Berge bevisst og vedvarende satt seg ut over borettslagets lovlige husordensregler. Det har fra Berges side vrt fremhevet at han, nr det gjaldt lovligheten av hold av innekatt, har stolt p det som kom til uttrykk i en artikkel i OBOS-bladet. Dette kan nok i noen grad unnskylde ham. Men det avgjrende for meg i denne sammenheng er at Berge ikke tok sprsmlet opp med borettslagets styre fr han anskaffet katten.
Jeg er etter dette kommet til at borettslagets oppsigelse ikke er ugyldig, og at anken derfor ikke kan fre frem. Saken har reist sprsml som i liten grad tidligere har vrt prvet av domstolene, og jeg finner som frstvoterende at saksomkostninger ikke br tilkjennes for noen instans.

Dommer Gjlstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Tjomsland.
Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med frstvoterende, dommer Langvand.
Justitiarius Smith: Likes.

Etter stemmegivningen avsa Hyesterett denne dom:
1. Byrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.
REF: ...

<< Tilbake