Bestemmelser om avlivning av katter
Det er forbudt avlive katter som er i noens eie, hjemlse katter p annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemlse katter p egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de str i fare for lide i utrengsml slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd nr katten er s syk, skadet eller hjelpesls at den ikke kan bli bra igjen, og nr avliving er ndvendig for hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til avlive friske katter. Innfanging av katter flger ogs reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En nylig avsagt dom i Halden dmte en kattefanger til betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en katt i kattefelle med den hensikt avlive den. Det er i den senere tid avsagt flere dommer som har forbudt andre, inkl. dyrevernsnemnder, fange og avlive fremmede katter. Mer informasjon nedenfor og i NHFs brev til Leieboerforeningen.
31 i Dyrevernloven sier dette om overgrep mot dyr:" Bryt nokon med vilje eller i aktlyse fresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 1 r. Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 3 r.Endra med lov 19 jan 2026 nr. 6 (i kraft 1 mars 2001, etter res. 19 jan 2026 nr. 75)."
Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening
PM OM KATTEUTVALGETS INNSTILLING
AV HYESTERETTSADVOKAT TORE SVERDRUP ENGELSCHIN
I dette PM vil jeg frst og fremst ta for meg behandling av sprsmlet om a v l i v n i n g av katter.
AVLIVNING AV KATTER - STRAFFELOVEN OG VILTLOVEN ( JAKTLOVEN )
Hjemlse eller forvillede katter vernes p sin side av straffeloven 407 som setter straff for den som krenker eieren av grunn ved der fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie. Hjemlse og forvillede katter er med andre ord ogs indirekte strafferettslig vernet. Det er flgelig straffesanksjonert forbudt fange inn og avlive hjemlse og forvillede katter - de er jo ikke i "noens eie ".
Det er efter dette liten grunn til legge noen vekt p om straffesanksjonene virker direkte eller indirekte s lenge som straffeloven gir vern. Enten katten er eiet eller ikke, er det forbudt og straffbart for andre avlive den ( en katteeier kan selvsagt avlive sin egen katt p den mte som dyrevernloven fastsetter ).
Dyrevernloven kommer jeg til nedenfor. Her trekker jeg bare inn at avlivning av friske katter
er i strid med lovens 6 annet ledd og gjenstand for straff efter samme lovs 31 (unntak gjelder selvsagt for katter som en eier selv velger avlive). Dersom viltloven gjelder for forvillede katter, noe som jeg kommer til nedenfor , vil avlivning av friske katter ogs vre i strid med viltloven 3 frste ledd om fredning og straffbart efter viltlovens 56 , jfr 3 annet ledd om forbud mot jage fredet vilt.
Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag.
Det er flere holdbare argumenter for at forvillede katter dekkes av viltloven og flgelig er fredet. Vilt er definert som " alle viltlevende landpattedyr ---". Efter ordlyden i loven dekkes en katt som er viltlevende , dvs en forvillet huskatt som streifer omkring og jager smgnagere og tar fugl, eller som lever som en rdrev p sppelplasser eller som en grevling i bakgrder.
I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til gjelde arter som er eller var tamme , og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. Et typisk eksempel er tamrein som efter omstendighetene blir villrein ved at de "forviller" seg i fjellet og kommer under viltlovens
domene. Et annet eksempel er den amerikansk importerte minken som var et fremmed-element i norsk fauna , men som n faller under viltloven med dens fredningsbestemmelser og jakttider. P samme mte er det intet til hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt" og faller under viltlovens beskyttelse som fredet. Det m gjelde selv om forvillede katter ofte, men ikke alltid, oppholder seg fortrinnsvis i bebodde strk. Som ppekt gjr stundom bde grevling og rdrev det samme uten at det fratar dem karakteren av vilt under viltloven. Det samme gjelder rdyr og sjeldnere hjort. Rotte og mus dekkes ogs av viltloven selv om artene efter uttrykkelig lovbestemmelse ikke er fredet. Katteutvalget nevner, men behandler merkelig nok ikke viltlovens utvidete begrep og dets betydning for hjemlse eller forvillede katter.
Forarbeidene til viltloven bygger penbart p at forvillede katter omfattes av viltloven og flgelig er fredet. I NOU 1974 : 21 ble det derfor foresltt som et unntak fra fredningen , at grunneieren kunne skyte omstreifende katt p egen grunn. Katter blir av enkelte ansett for vre et skadelig rovdyr for skogsfuglunger, fasan, rapphns og hareunger og ikke bare et selskapsdyr. I Ot.prop. nr 9 for 1980 -81 ble forslaget inntatt som 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivningsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent. Det ble forkastet under stortingsbehandlingen , og ble ikke lov.
Det er viktig merke seg at forslaget ikke innebar at andre enn grunneieren kunne avlive kattene. Videre er merke at avlivningsforslaget var firedobbelt begrenset : avlivningsretten tilkom bare grunneieren , skytevpen var ndvendig , gjaldt kun omstreifende katt og felling
kunne bare skje p egen grunn.
Av dette kan man uten videre slutte at lovkonsipistene med avlivningsforslaget for katt klart ga tilkjenne at katter hrer under viltloven . De begrensninger som ble satt p adgangen til avlive katter , viser videre at i andre tilfeller skal avlivning av katter ikke kunne skje uten srskilt lovhjemmel. Nr forslaget ikke ble lov, er det p det rene at det m hjemmel til for ha rett til avlive katter , og at slik hjemmel likevel ikke ble fastsatt i viltloven .
Det foreligger i alle fall en rettsavgjrelse av sprsmlet om hjemlse eller forvillede katter hrer under viltloven. I kjennelse av den 29 mai 1997 uttaler Oslo Namsrett at :
" --- herrelse katter , som m antas omfattet av viltlovens bestemmelser,
hvoretter alle viltlevende landpattedyr i utgangspunktet er fredet ---"
Rettens utsagn er klar tale. Hjemlse katter hrer under viltloven og er fredet. Katteutvalgets flertall nevner dessverre hverken kjennelsen eller det faktum at domstolene har et annet syn enn det utvalgsflertallet konkluderer med .
Konklusjonen er kort fortalt at det er forbudt avlive
- katter som er i noens eie
- hjemlse katter p annenmanns grunn (strl. 407)
- hjemlse katter p egen grunn.
AVLIVNING - DYREVERNLOVEN
Dyrevernloven fastsetter at den gjelder alle slags dyr og flgelig alle slags katter, svel eide som hjemlse og forvillede katter.
Dyrevernloven 6 annet ledd fastslr at avlivning av katter man treffer p , bare kan skje nr den er s syk, skadet eller hjelpels at den ikke kan bli bra igjen , og nr avlivning er ndvendig for hindre mer lidelser for dyret. Dette er alltid blitt forsttt slik , at avlivning ikke kan skje nr man ptreffer katter som er friske. Det gjelder selv om katten er syk eller skadet, men ikke i en slik syk , skadet eller hjelpels tilstand at den vil omkomme eller ikke bli bra igjen. 6 annet ledd er ingen hjemmel for avlive friske katter som ptreffes.
Slik forstelse av loven kalles antitetisk tolking: Loven angir vilkrene for avlivning, og er disse ikke til stede, kan avlivning ikke i noe tilfelle skje uten at det foreligger en annen
srskilt hjemmel i denne eller andre lover. Til n har man ikke oppfattet det slik, at det foreligger noen annen srskilt generell avlivningshjemmel i loven .
Avlivning av hjemlse og forvillede katter er efter denne forstelse forbudt medmindre de er s syke, skadet eller hjelpelse at livet ikke str til redde. Oslo Namsrett kjennelse av 29 mai 1997 uttaler at borettslaget (uthevet av meg ) :
"vil vre uberettiget bde til innfanging og avliving av katter -
enten det n dreier seg om katter som noen eier --- eller det er
snakk om herrelse katter---og det ikke sees foreligge noen
hjemmel for unntak som er aktuell i det foreliggende tilfelle."
Retten er klar -avlivning av eide og hjemlse katter er forbudt uten srskilt hjemmel.
Dyrevernloven har imidlertid til n hatt bare e n bestemmelse om avlivning av katter som ptreffes , og det er 6 annet ledd som tolket foran. Det m antas at den bestemmelse som er gitt i dyrevernloven om avlivning , u t t m m e n d e regulerer forholdet. Det vil si at den ene bestemmelsen om avlivning m forsts som den eneste som angir betingelsene eller kriteriene for avlive fremmed katt. Det vil si at katter bare kan avlives for spare den for mer lidelse nr det er klart at katten er s syk , skadet eller hjelpels at den ikke kan leve eller bli bra igjen .
I tillegg m kravet i 6 annet ledd oppfylles , det vil si at katten foruten st i fare for lide i utrengsml , ogs m vre s sykt , skadet eller hjelpelst at det ikke kan leve lenger eller bli bra., og at man for avslutte dens lidelser pga skaden , sykdommen eller hjelpelsheten , tar dens liv. Betingelsen etter 6 om uhelbredelig skade eller sykdom m vre oppfylt selv om kattene er s mange og lider s vondt efter 2 at kravet til stell og behandling er forbrudt p det groveste .
Dyrevernloven 2 , nr loven forsts som jeg gjr , gir ingen hjemmel for avlivning av
katter . Bestemmelsen regulerer hvordan dyr skal behandles av mennesker , og ikke om nr vi kan avlive dyr. Den eneste hjemmel for avlivning som finnes i dyrevernloven , er 6 annet ledd.
ANDRE LOVER OM AVLIVNING AV KATTER
Smittevernloven 4 gir sledes kommunestyret og Statens Helsetilsyn adgang til treffe vedtak om avlivning av selskapsdyr (herunder katter), rotter og andre skadedyr, men utelukkende nr det er ndvendig for forebygge en almenfarlig smittsom sykdom (epidemi ) .
Kommunehelsetjenesteloven 4 a - 8 hjemler adgang for kommunestyret til treffe vedtak om " retting " p en eiendom hvis forholdene der kan ha negativ innvirkning p helsen (for mennesker) og det skjer for "forebygge ... sykdom, skade eller lyte ", jfr formlsparagrafen 1 - 2. Vedtak om retting antas ikke kunne g ut p avlivning av katter, men kan muligens g ut p at antall katter p eiendommen skal begrenses hvis slik begrensning er ndvendig for forebygge sykdom, skade eller lyte. Under enhver omstendighet er reaksjonen , hvis rettingen ikke gjennomfres, kun ileggelse av tvangsmulkt,
og ikke avlivning av katter.
Husdyrloven 3 hjemler avlivning av dyr, herunder katter, ved departementalt vedtak dersom det er ndvendig for forebygge , begrense eller utrydde sykdommer hos dyr, eller for hindre at mennesker smittes av dyr. Bestemmelsen er anvendt ved munn - og klovsyke og andre smittefarlige sykdommer. Som Statens Dyrehelsetilsyn sier i et brev av
4 jan 2026 til distriktsveterinren i Oslo , er det neppe grunnlag for hevde at hjemlse katter representerer strre eller annen smittefare enn eide katter. Det kan derfor ikke etableres noen praksis for innfangning og avlivning efter husdyrloven av hjemlse katter som er forskjellig fra det som gjelder for eide katter . Som pvist er det normalt ingen adgang til fange eller avlive eide dyr overhodet, hva enten det dreier seg om katt, hund, sau, kyr eller tamrein.
Nr disse lovbestemmelser nevnes her, er det fordi srlig kommunelegen i Elverum pberoper den nye Forskrift om skadedyrbekjempelse av 21 des 2000 som hjemmel for innfangning og avlivning av hjemlse og forvillede katter under normale forhold, dvs avlivning uten at det foreligger slik alvorlig smittefare og sykdom som smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven setter som betingelse for ta livet avdyr. Her som dessverre for ofte ellers, er kommunene p villstr nr det gjelder forstelse av lov og forskrift. Forskriften er gitt i medhold av kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven, og kan selvsagt ikke g lenger enn loven selv. Ingen av hjemmelslovene til forskriften tillater innfangning og avlivning av katter uten i de nevnte ekstraordinre tilfellene av smittefarlig dyresykdom. Den kommunale forstelse av angjeldende forskrift er flgelig feil og m korrigeres for unng flere rettsbrudd fra kommunens side.
La meg tilfye: Selv om den nye skadedyrforskriften ogs gjelder "pattedyr... som kan overfre smittsomme sykdommer ..." , og sledes ordlydsmessig kan omfatte katter likesom
hest , sau hund og ku, er det neppe tilsiktet med forskriften. Katt tilhrer begrepsmessig selskapsdyr , mens skadedyr i vanlig sprkbruk omfatter rotter, mus, veggedyr, kakerlakker
og lignende. Samtlige av de forskrifter og rundskriv som oppheves ved den nye skadedyr - forskriften gjelder uten unntak bare skadedyr i egentlig forstand. Det tyder p at hverken katter eller andre strre pattedyr omfattes av den nye forskriften. Til dette kommer at katter normalt sett ikke er mer smittefarlige enn andre dyr, og det gjelder ogs forvillede og hjemlse katter. Endelig gjentas at forskriften i likhet med de lover den utspringer fra, utelukkende gjelder i sykdomsmessig ekstraordinre situasjoner.
Konklusjonen er at disse lovene og forskrifter gitt i medhold av dem, utelukkende har anvendelse for forebygge eller bekjempe smittsomme sykdommer , det vil si bare i ekstraordinre situasjoner. Under normale forhold er den eneste bestemmelse som gir adgang til avlive katter fortsatt dyrevernlovens 6 annet ledd om avlivning av syke, skadede eller hjelpelse katter som ikke kan bli bra og som vil fortsette lide hvis de ikke avlives..
EUROPAKONVENSJONEN TIL BESKYTTELSE AV KJLEDYR
Det fremgr klart av arbeidsgruppens drftelse av Europardets konvensjon om beskyttelse av kjledyr at den ikke i seg selv gir hjemmel internrettslig i Norge for avlivning av dyr - srlig katter og hunder (side 51 - 57 ) . Artikkel 11 omtaler bare hvordan en eventuell avlivning skal skje med forbud mot bestemte metoder s som drukning, bruk av gift og elektriske stt medmindre dette leder til yeblikkelig bevisstlshet.
Artikkel 12 har bestemmelser om desimering av bestanden av hjemlse eller omstreifende kjledyr der antallet av dem representerer et problem. Hjemstaten skal da iverksette de
administrative eller lovmessige tiltak som er ndvendig for redusere antallet. Eventuelt innfangede dyr kan enten bli beholdt eller avlivet , men da i henhold til hjemlandets lov.
Heller ikke i konvensjonen finnes det med andre ord noen egen og selvstendig hjemmel for avlive innfangede dyr. Man m fortsatt bygge p hva som internrettslig gjelder som hjemmel
for slik avlivning, og det er dyrevernlovens 6 annet ledd og intet annet. Dyret m med andre ord vre skadet eller s syk at helbredelse ikke er pregnelig.
Det er penbart for ha en regel i norsk lov som skal dekke opp for den folkerettslige forpliktelse Norge har til leve opp til konvensjonen , at arbeidsgruppen plutselig med sttte
fra dyrehelsetilsynet lanserer tolkingen av 2 i dyrevernloven som hjemmel for avlivning utenfor 6 annet ledd , jfr fremstillingen foran. Som ppekt er denne tolking ikke holdbar.
Vi har ingen hjemmel for flge opp konvensjonenes programerklrimg om at hjemlse, omstreifende katter som lider p grunn av sitt antall eller av andre grunner , skal reduseres i antall slik at lidelsene opphrer. Den tolking av dyrevernloven 2 som flertallet i arbeidsgruppen henfaller til , er imidlertid uakseptabel.
Det m ny lovgivning til, eksempelvis som et tillegg i dyrevernlovens 6 annet ledd slik at bestemmelsen vil lyde slik ( ny lovtekst i kursiv , og gjeldende lovtekst i parentes br utg ) :
"Nr det er klrt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att , kan kvar den
som rkar p det, taka livet av dyret (med det same ) i samsvar med reglane i 10,
sframt det trengs for spara det for meir liding. Etter tilrding fr dyrevernnemda
p staden kan kommunen ut fr dyrevernomsyn fatte vedtak om eit kastrerings- ,
steriliserings - eller anna omsorgsprogram etter forslag fr distriktsveterinren for
redusera mengda av heimlause eller forvilla katter nr det er fre for at kattane kan
kome til lida i utrengsml avdi dei er for mange p staden."
FORLATE ET KJLEDYR
Efter artikkel 3 punkt 2 i Europakonvensjonen er det forbudt forlate et kjledyr. Katteutvalget mener man kan f hjemmel til et slikt forbud ved at Landbruksdepartementet
instruerer domstolene om tolke loven slik departementet vil. Det gr ut p tolke 2 i dyrevernloven slik at den rammer det forlate et kjledyr for bli kvitt det. Som kjent sier lovteksten at vi skal fare vel med dyr efter dets instinkter og naturlige trang slik at det ikke kommer i fare for lide i utrengsml .
Jeg har sympati for tanken om et straffesanksjonert forbud mot forlate kjledyr, men tror veien g er en annen. Som kjent er det statsrettslig umulig for et departement instruere eller tvinge domstolene til en bestemt tolking av en lov som er gitt av Stortinget . Det er mulig at 2 kan tolkes slik av en domstol , men betingelsene i bestemmelsen gjr at man langtfra kan ramme alle de tilfeller man nsker.
Det er foretrekke en helt klar lovhjemmel i form av et nytt annet ledd til 2 eksempelvis slydende (oversettelsen til nynorsk overlates de mer kyndige):
"Det er forbudt forlate et kjledyr i den hensikt overlate det til seg selv uten ndvendig omsorg"
KONKLUSJONER
Det m ansees som fastsltt at det trengs positiv lovhjemmel for avlive katter . Slik hjemmel for avlivning av katt has utenom helt ekstraordinre bare i dyrevernloven 6 annet ledd forsvidt gjelder syke , skadete eller hjelpelse katter*. Foreligger ikke betingelsene efter denne bestemmelse , er avlivning forbudt og kan ikke skje. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for andres avlivning av friske katter. Dyrevernloven 2 kan ikke tolkes som hjemmel til avlive friske katter. Friske katter kan fremmede ikke avlive p egen eller andres grunn enten det dreier seg om eide, hjemlse eller forvillede katter , og det selv om de str i fare for lide i utrengsml. Det er ikke avgjrende om katter faller under viltloven eller at katter bare har indirekte strafferettslig vern. Europakonvensjonen gir heller ingen hjemmel for avlive katter. Innfangning av katter flger reglene for avlivning..
For ordens skyld tilfies at den nye "Forskrift om skadedyrbekjempelse" under normale forhold heller ikke hjemler innfangning og avlivning av forvillede , hjemlse eller eide katter.
Det br gis hjemmel for fremtidig reduksjon av antallet av hjemlse katter nr de er for mange av dem. Det gjres ved et tillegg til dyrevernloven om omsorgstiltak som foresltt .. Likeledes br det i samme lov gis klar hjemmel for at det er forbudt forlate kjledyr.
Hjemmel til og regler om identitetsmerking, kastrering og sterilisering av katt br gis i dyrevernloven og ved forskrift til denne , samt i politiloven og politivedtektene p stedet , jfr forslag til bestemmelser om dette som er bilagt dette PM
***
Eidsvoll den 20 juli 2001
Tore Sverdrup Engelschin
Hyesterettsadvokat MNA
|