DEN NORSKE VETERINRFORENING

The Norwegian Veterinary Association

 

 

Hringsinstansene ved forslag til endring av

dyrehelsepersonelloven

 

 

 

 

 

246/06/0.100/HH/HPB/-

Oslo 7. mars 2006

 

 

 

VEDRRENDE FORSLAG TIL ENDRING AV DYREHELSEPERSONELLOVEN

 

 

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i brev av 15. februar 2006 (ref 200600143) sendt p hring forslag til endring av dyrehelsepersonelloven hvor formlet med lovendringen er at ansvaret for veterinrdekning og veterinrvakt i alle deler av landet overfres fra staten til kommunene.

 

Den norske veterinrforening (DNV) har ikke noe prinsipielt i mot at kommunene skal srge for at man har en tilfredsstillende veterinrdekning og en velfungerende vaktordning. Men det m forutsettes at lovgiver p forhnd har avklart grunnlaget for ansvarsoverfringen:

 

1.       Hva ansvaret omfatter

2.       Hvilke konomiske rammer kommunene har forholde seg til

 

Dette er ndvendig av hensyn til forutsigbarhet for kommunene. Det er ogs ndvendig for srge for en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter og et likeverdig tilbud og tilgjengelighet for den som trenger disse tjenestene. Dersom lovgiver ikke klargjr hvilket ansvar kommunene har og hvilket niv og kvalitet tjenesten skal ha, vil dette innebre en forskjellsbehandling av landets innbyggere og vilkrene for nringsutvelse og dessuten vil det kunne komme i konflikt med konkurransemessige prinsipper (konkurranselovgivningen).

 

Dersom kommunene fr ansvaret for veterinrdekning og beredskap m det fortsatt forutsettes at det overordende ansvaret for ivaretakelse av veterinrtjenester og beredskap mot smittsomme dyresykdommer phviler staten. Dette br fortrinnsvis fremg av lovteksten, men kan alternativt klargjres i forarbeidene til loven.

 

DNV kan ikke se at lovforslaget tilfredsstiller disse kriteriene og er kritisk til forslaget slik det presenteres i hringsnotatet fordi:

 

n       Det foresls at kommunene selv skal definere hva som er tilfredsstillende veterinrdekning og vaktordning. Staten unnlater med dette stille krav om et enhetlig veterinrtilbud i alle deler av landet. Dette vil kunne fre til svrt ulik prioritering av veterinrtilbudet mellom kommuner. Det er derfor usikkert om den foresltte omorganiseringen sikrer husdyrnringens og dyreeiernes framtidige behov for veterinrtjenester i hele landet.

n       Det konomiske grunnlaget for sikre fremtidig veterinrdekning i hele landet er ikke utredet.

n       Det er uklart hvordan statens ansvar for beredskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer fortsatt skal ivaretas p en tillitvekkende mte. En beredskap som er ndvendig for troverdigheten til norsk husdyrproduksjon.

Ingen garanti for en forsvarlig veterinrdekning

 

I hringsnotatet str det at:

det vil vre opp til kommunene vurdere hva som er tilfredsstillende tilgang p veterinrtjenester,

og:

kommunene vil i prinsippet st fritt til vurdere hvilket niv de mener er tilfredsstillende tilgang p tjenester fra dyrehelsepersonell.

Staten unnlater med dette stille krav om et enhetlig veterinrtilbud i alle deler av landet. At kommunene med lokalkunnskap om kommunikasjonsforhold og dyrehold har forutsetninger for finne hensiktsmessige lsninger for veterinrbetjeningen er riktig. Men det m vre et nasjonalt anliggende definere nivet p hva som er tilfredsstillende veterinrtjenester ut fra befolkningens behov og ogs for ivareta dyrevernmessige forhold. Uten statens overordnete ansvar for et forsvarlig veterinrtilbud i hele landet, vil det vil oppst usikkerhet om veterinrtilbudet til husdyrnringen og dyreeiere forvrig i den enkelte kommunen blir fullfinansiert av staten i fremtiden.

 

Det foresls ikke kompensasjon for den tidligere distriktsveterinrordningen

 

Fram til 2004 bidro staten med omlag 20 mill. kroner gjennom distriktsveterinrordningen for sikre veterinrtilbud i alle deler av landet. Da distriktsveterinrordningen opphrte ved opprettelsen av Mattilsynet, ble de statlige midlene overfrt fra distriktene til Mattilsynets forvaltningsoppgaver. Nedlegging av distriktsveterinrstillingene frte til at veterinrtilbudet mange steder ble sterkt svekket. Dette forholdet er ikke nevnt i det foreliggende hringsnotatet, og det er ikke foresltt fullverdig konomisk kompensasjon for midlene som ble omfordelt i forbindelse med avvikling av distriktsveterinrordningen.

 

Forslaget gir ingen garanti for at staten dekker kommunenes utgifter

 

Slik forslaget fremmes gis det ingen garanti for at overfringene fra staten vil dekke det kommunene anser som et tilfredsstillende veterinrtilbud i fremtiden. Enkelte kommuner har selv bidratt til sikre veterinrbetjening ved opprette kommuneveterinrstillinger eller gi driftssttte til veterinrer i klinisk praksis. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvilke kommuner som i dag yter sttte til veterinrdekning og hvor mye som ytes p landsbasis.

 

I hringsnotatet gis det svrt vage eller ingen kriterier for hva som skal legges til grunn for at kommunene skal f overfrt statlige midler. Fr dette foreligger kan det virke umulig for den enkelte kommune vurdere om det vil flge tilstrekkelig midler med ansvarsoverfringen. Det virker derfor som et paradoks at det i hringsnotatet foresls at kommunene selv skal definere hva som er tilfredsstillende veterinrtilbud mens det er staten som til sist setter kriteriene og rammer for konomisk overfring til kommunene.

 

Kostnadsbehovet skal utredes i ettertid.

 

Verken LMD eller kommunene (KS) har oversikt over hvilke kommuner som har behov for konomiske sttteordning for sikre veterinrtilbudet. I rapporten fra det departementalt nedsatte utvalget som foreslr overfre ansvaret for veterinrtjenester til kommunene (Sagelvmoutvalget), er det ikke foretatt konomisk konsekvensutredning forbundet med ansvarsoverfringen. Derimot foresls det at utredning av de konomiske konsekvensene skal utsettes til behandlingen av kommunekonomiproposisjonen. Det vil medfre at ansvarsoverfringen kan bli vedtatt fr det er klart om det flger tilstrekkelig midler med kommunaliseringen av ansvaret.

 

Grunnlaget for veterinrvakt og organisering av vakten

 

Det legges ogs opp til at kommunene skal bestemme hva som er tilfredsstillende vaktberedskap. Det er derfor usikkert om ansvarsoverfringen ivaretar at det fortsatt skal vre en enhetlig, landsdekkende ordning dimensjonert slik at alvorlig syke og skadde dyr sikres hjelp utenom ordinr arbeidstid og at frstelinjeberedskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og alvorlige dyrevernsaker opprettholdes.

 

Hsten 2005 ble det etter plegg fra Stortinget gjennomfrt en utredning om vaktordningen hvor kommunene (KS), brukerorganisasjonene, Mattilsynet og DNV deltok (Hagenutvalget). P grunnlag av utredningen ble det forhandlet fram en vaktavtale som sikrer en forsvarlig vaktordning og ivaretok statens behov for frstelinjeberedskap. Et enstemmig utredningsutvalg tilrdde at de samme organisasjonene som deltok i de regionale utredningene, blir involvert videre ved vurdering av beredskapsbehov og bemanning. Dette utredningsarbeidet er ikke nevnt i det hele tatt i hringsnotatet.

 

Beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer og dyrevern

 

I tillegg til hjelp til akutt syke og skadde dyr er veterinrvakten ndvendig for at staten skal opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot alvorlig smittsomme dyresykdommer og dermed ivareta internasjonale forpliktelser gjennom ES-avtalen (St.prp. 54 (1999-2000)). Dette er enda viktigere n etter at Mattilsynet har avskaffet sin veterinre beredskapsvakt. I gjeldende avtale er dette ivaretatt ved at vakthavende veterinr skal vre beredt til pta seg frivillige og plagte offentlige oppgaver. Dette er ikke fulgt opp i endringsforslaget.

 

la det vre opp til hver enkelt kommune definere beredskapsnivet er en ansvarsfraskrivelse fra staten sin side. Dette er av nasjonal betydning, og det er absolutt avgjrende at det finnes en velfungerende, landsdekkende klinisk vakt for norsk husdyrbruks omdmme og troverdighet.

Forhandlingsrett om organisering og godtgjring

 

Eksisterende lov fastslr at det skal forhandles med DNV om organisering av og godtgjring for veterinrvakt. I hringsnotatet foresls det at forhandlingsretten fjernes og at kommunene skal st fritt til velge hvordan vaktordningen skal organiseres. Blant annet foresls det at vaktordningen settes ut p anbud. Dette vil medfre uklare og uoversiktlige ansvarsforhold. Det er hyst overraskende at sittende regjering foreslr avskaffe en forhandlingsordning som er en garanti for en likeverdig veterinrberedskap i hele landet.

 

DNV vil derfor p det sterkeste advare mot en ordning hvor partene ikke forhandler fram en sentral avtale om veterinrvakten som sikrer en enhetlig vakt i hele landet. Uten en slik avtale er det fare svrt uforutsigbare forhold rundt vakten med resultat av sviktende rekruttering av veterinrer til distriktene. Noe som igjen vil fre til at utkantkommuner vil mtte betale mer for veterinrtjeneste og vakt enn sentrale kommuner.

 

Det er ogs sikkert at veterinrer vil oppleve det som svrt urimelig dersom en mister forhandlingsretten over en spass viktig del av jobben som delta i vakter utenom ordinr arbeidstid. Veterinrer har til all tid ptatt seg et stort ansvar og tung vaktbelastning (45 % av vaktene var i 2001 tredelt, todelt eller udelt). Viljen til pta seg vaktansvar som blir tredd nedover hodet p en vil ikke vre stor. Det skal ogs bemerkes at over 50 % av yrkesaktive veterinrer er kvinner, og andelen vil stige raskt de kommende rene. Kvinner vil erfaringsmessig nske arbeid med ordnete arbeidsforhold og arbeidstider, og uordnete og uforutsigbare arbeidsforhold vil klart svekke rekrutteringen til distriktene.

 

DNV har aldri hatt vetorett

 

I hringsutkastet psts det at forhandlingsretten har gitt DNV nrmest vetorett. Dette er direkte galt. Forhandlingene har vrt frt p grunnlag av to likeverdige parter, og ordningen har gitt full oppslutning om vaktordningen. Kun en gang i veterinrvaktens historie har det oppsttt kaos rundt veterinrvakten. Det var i januar 2005 da LMD ville etablere en vaktordning som ikke var basert p en fremforhandlet vaktavtale.

 

 

 

Nemndlsning

 

Mye av styen rundt veterinrvakten de siste rene skyldes at det ikke har vrt en tvistelsningsordning nr partene har hatt vanskelig for komme til enighet i forhandlinger. Fordi dette ligger utenfor arbeidstvistloven i kommunen er det hensiktsmessig lovfeste en nemndlsning slik Sp, V og KrF foreslo ved innfring av den nye dyrehelsepersonelloven i 2001.

 

 

TIL LOVENDRINGSFORSLAGET

 

Lovendringsforslaget velter hele ansvaret for dyrehelsetjenester i landet og ansvaret for organisering og finansiering av en landsdekkende klinisk veterinrvakt over p kommunene uten at det gr fram at staten har det endelige konomiske ansvaret. Den foresltte lovendringen er svrt ullen og setter ikke krav til hva som menes med tilfredsstillende veterinrtilbud og medfrer sledes usikkerhet om at det blir et forsvarlig veterinrtilbud og vaktordning i hele landet.

 

Videre underslr staten at veterinrvakten, som den eneste veterinre beredskapsordningen, er ndvendig for at Norge skal ivareta internasjonale forpliktelser om beredskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og alvorlige dyrevernsaker, noe som er helt avgjrende for troverdigheten til norsk husdyrproduksjon.

 

Dersom kommunene skal overta det administrative og konomiske ansvaret for veterinrbetjening og vakt, m det derfor stilles langt klarere krav i lovs og forskrifts form til nivet p veterinrtjenestene slik at det blir et enhetlig tilbud i hele landet. Klarere definerte krav vil ogs i langt strre grad sikre at tilstrekkelig konomiske midler overfres til kommunene.

 

DNV vil derfor foresl flgende endring av det fremlagte lovforslaget:

 

1. Lovens forml

2. ledd skal lyde:

Staten har det overordnede ansvaret for sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste.

 

3. Lovens virkeomrde

Ny 3a skal lyde

Kommunen har ansvar for srge for ndvendig tilgang p dyrehelsepersonell i kommunen. Kommunen kan bidra til ndvendig tilgang p dyrehelsepersonell ved ansette personell i kommunale stillinger eller gi driftssttte til veterinrer i kommunen.

 

Kommunen har ansvar for etablere klinisk vakt for dyrehelsepersonell i kommunen. Vaktdeltagelse baseres p frivillighet, og kommunen inngr avtale med yrkesorganisasjonene etter forhandlinger om organisering og gjennomfring av vaktene samt om godtgjring for deltagelse.

 

Det opprettes en nemnd for hndtere situasjoner hvor det ikke oppns enighet ved forhandlinger om vilkr for deltagelse i vakt og ved beordring til offentlig tjeneste.

 

Departementet kan gi nrmere forskrift om gjennomfringen av bestemmelsene i denne paragrafen.

 

 

Med hilsen

Den norske veterinrforening

 

 

Halvor Hektoen

President