Sussi har fått fast jobb på sykehjemmet i Siljan

Artikkelen er skrevet av Ragnhild Johansen og hentet fra Varden 28.11.2009


En gang bodde Sussi på Redd Dyra og drømte om å få en ny eier. De andre pusene fikk, men selv om hun vasket labber og fjes, var det ingen som så henne, helt til en dag. Da kom det to damer på besøk. Sussi og de andre pusene måtte vise seg fram, og Sussi, ja hun var så glad når hun så dem at hun løp rett bort til dem.

– Dere vil jeg være hos, sa hun med halen og værhårene. Og tenk så valgte de nettopp henne.



Savnet pus
Det ikke Sussi visste, var at hun ikke bare kom til dem, hun skulle få bo i et hus fullt med mennesker. Etter en liten biltur fra Skien til Siljan, var hun framme, og der ventet Synøve.

87 år gamle Synøve hadde lett høyt og lavt etter pusen sin, da hun kom på sykehjemmet i Siljan, men det var jo ingen pus der. Sånt blir en ikke glad av, men så kom Sussi.

Medisin
Det spilte ingen rolle for pusekatten at Synøve hadde demens. De snakker nemlig helt greit sammen. Synøve har ikke snakket så mye på lang tid, og hunnkatten snakker med halen og værhåra og koser seg ved siden av Synøve. Så koselig har de to det, at Synøve har blitt gladere og roligere og sover godt uten medisin. Faktisk «tar» hun nå nesten bare Sussi.

Hviler i senga
Sussi har vært «ansatt» på sykehjemmet i snart tre måneder nå. Hun stortrives med alle fangene hun kan ligge på for ikke å snakke om alle hendene som klapper og koser. Men Synøve er best. Det er i sengen hennes hun sover, ikke bare på natta, nei, da, både formiddagshvilen og ettermiddagshvilen og alle innimellom hvilene er også fine å ta i senga til Synøve.

Anbefaler andre
Selv om noen av de ansatte på sykehjemmet, er allergiske, går det veldig greit med Sussi. Hun kan egentlig gå over hele sykehjemmet, men trives best på den skjermete avdelingen. Der er det til og med hengt opp retningslinjer for Sussi. Det har blitt en del av rutinene på avdelingen å sørge for at pusen har mat, vann og rein do. For øvrig er hun en renslig og veloppdragen dame. Hun hopper ut og inn av vinduet på kjøkkenet og vasker seg på labbene etterpå.
– Sussi har vært over all forventning. Dette anbefaler vi andre sykehjem, sier pleie- og omsorgsleder Merete Borgeraas og spesialsykepleier Kari Sæthre er enig.
Synøve og Sussi er mer opptatt av å lage seng på gulvet. De to bryr seg katten om andre sykehjem. De har jo hverandre.



Kjæledyr på sykehjem er av betydning for menneskets fysiske og psykiske helse

av Bodil Eikeset


Jeg leser i Varden av 28. november 2009 at pusen Sussi har fått fast jobb på sykehjemmet i Siljan. Sussi er en omplasseringskatt fra Redd Dyra og er nå til glede for de eldre, men mest for 87 år gamle Synøve.
Dette er et flott tiltak av sykehjemmet og bør utprøves andre steder. Det er mange årsaker til det:
Hvert år kommer det stadig flere vitenskapelige rapporter og praktiske erfaringer som viser at dyr er viktig for helsen vår. Vi får en bedre livskvalitet med kjæledyr. En har holdepunkter for at sjansene for å overleve et hjerteinfarkt er klart bedre om man har en katt eller hund å kjæle med. Studier har vist at blodtrykket og pulsen synker når man kjæler med dyret, til et nivå man ellers bare når etter flere uker med avslapningsøvelser. Katter er eksperter på både å gi og motta berøringer - ved at de stryker seg inntil oss, slikker oss, og maler når vi stryker dem mykt over pelsen. I vår del av verden er det altfor lite fysisk kontakt mellom mennesker. Dette viktige biologiske behovet hjelper mange kjæledyr oss med å dekke. I tillegg er en harmonisk katt det mest rolige og avstressende vesen man kan tenke seg.
Undersøkelser i England av vanlige mennesker som skaffet seg en ny katt eller hund, viste at disse fikk færre av de daglige småproblemene som hodepine, forkjølelse, småbekymringer, søvnproblemer, dårlig fordøyelse etc. enn de hadde tidligere
Omfattende studier i barnepsykologi viser at katter og andre kjæledyr fungerer som gode kamerater for barn. Barn med kjæledyr er mer populære blant skolekameratene enn andre barn, og de synes også selv at de fungerer bedre sosialt. Dyr stimulerer til og gir barna erfaring med omsorg. Barn som har kjæledyr utvikler en bedre evne til å tolke ikke-verbale kommunikasjonssignaler hos mennesker. Dette lærer de ved kontakt med dyrene. En annen studie viste at barn som har kjæledyr utvikler et bedre selvbilde enn andre barn. I sin omgang med dyret lærer barna selvtoleranse og selvkontroll.
Ikke minst gamle på sjuke- og aldershjem vil ofte sette stor pris på å ha en katt eller hund på avdelingen. Dette er dessverre langt mindre vanlig i Norge enn i mange andre land. Personalet har ofte mange motforestillinger. Dersom man planlegger dyreholdet godt, kan det fungere aldeles utmerket, også på skjermede enheter for aldersdemente. De gamle har ofte hatt dyr tidligere i livet, og vil ofte kommunisere lettere med en hund eller en katt enn med andre mennesker. Personalet har altfor liten tid til å sette seg ned og prate med beboerne. Erfaring viser imidlertid at arbeidsmiljøet blir triveligere også for personalet når det er dyr på posten.



Når dyrene blir medisin

Lederartikkel i Varden 30.11.2009

Ved sykehjemmet i Siljan har de skaffet seg en katt. Effekten er meget god. Etter tre måneder er det flere som har blitt gladere, roligere og som har redusert medisinbruken sin.
Dette er egentlig ikke så overraskende. Undersøkelser viser at dyreassistert terapi har god virkning på pasienter, ansatte og pårørende. Derfor er det flere norske sykehjem og institusjoner som har "ansatt" dyr i dag.
En av fordelene med dyr på sykehjem er at beboerne får andre ting å tenke på enn sykdom. De eldre får noe annet å konsentrere seg om.
Likevel er det hensyn som skal tas når en institusjon skaffer seg et dyr. Det finnes blant annet mennesker som er allergiske, og disse er det nødvendig å ta hensyn til. Men i Siljan har de funnet løsninger på dette.
Det var nærmest en tilfeldighet at de fikk en katt til sykehjemmet i Siljan. Når vi ser hvor vellykket dette er, burde flere sykehjem vurdere å gjøre det samme.
Og kanskje kunne det vært en spennende idé å prøve ut det de har gjort i Lewisham i London? Der blir langtidssyke tilbudt hund på resept. Erfaringene i Lewisham er at eldre og syke får økt livskvalitet, samtidig som kostnadene til rehabilitering og behandling går ned.
Finnes det bedre medisin? Når vi ser hvor vellykket dette er, burde flere sykehjem vurdere å gjøre det samme.




Artiklene ovenfor står også i Norsk Huskattforenings medlemsblad. NHF fikk denne fine tilbakemeldingen fra Siljan sykehjem:

Tusen takk for flott profilering av Sussi i bladet deres.
Ja, vi er storfornøyd med å ha Sussi som medarbeider. Hun er en flott representant for omsorg og kos.
Hun får frem det beste hos dem som bor der. Hun gjør også at språket blir mer forståelig hos dem som har mistet språket pga demens.
Ja vi har bare positive ting å si om Sussi – pusen vår.
Jeg tror at hun trives også hos i oss i Siljan.

Med vennlig hilsen
Kari Sæthre - demenskoordinator Silja kommune.