Norsk Huskattforening

ble stiftet i Trondheim 8. februar 1982, og har siden jobbet for katter og katteeiere. Vi har medlemmer over hele landet, og medlemstallet vokser. Vi er primært en forening for folk med vanlig huskatt, men har også rasekatteiere som medlemmer. Vi er opptatt av kattens status og kattens ve og vel i vårt samfunn, og jobber aktivt i forhold til myndigheter, media og kattemiljøer.

Det har aldri tidligere eksistert noen forening i Norge som primært har vært til for folk med en vanlig huskatt. Rasekattklubber har eksistert siden 1938. Hvis dette indikerer at det bare er rasekatteierne som har tatt katteholdet alvorlig, så er det på tide med en "vekkelse" blant huskatteiere, slik at man får et mer bevisst forhold til det å ha katt. Å ha katt er ingen hobby. Det er en livsstil!

Norsk Huskattforeninger et alternativ for dem som ikke vil ha katten sin på utstilling, men som ønsker å utvide sine kunnskaper om katten, og/eller gjerne vil komme sammen med andre kattevenner i hyggelig lag for å prate om katter og lære av hverandres erfaringer. Norsk Huskattforening er ingen konkurrent til rasekattklubbene, men et supplement. Mange rasekatteiere er derfor også medlemmer av vår forening. Norsk Huskattforening tar sikte på å bli et bindeledd mellom de organisasjonene som arbeider med kattespørsmål og et talsorgan for katteeierne overfor myndighetene. Til hjelp i dette arbeidet har vi zoologer, atferdsbiologer (etologer), veterinærer og jurister blant medlemmene. Alle jobber frivillig. Du kan støtte arbeidet til Norsk Huskattforening med gaver eller ved å melde deg inn.

Her kan du lese Norsk Huskattforenings historikk. Årsberetninger og årsmeldinger fra NHFs spede begynnelse er lagt ut her.


NHF i Media

3. november 2003 viste NRK Faktor dokumentaren Bare en katt. Faktor har fulgt Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og Norsk Huskattforenings leder Bodil Eikeset gjennom et halvt år. Programmet er omtalt på NRKs sider. Du kan se hele dokumentaren her.

Les også om NHF i Katteliv!

Norsk Huskattforening driver informasjon om

Riktig stell og foring av katten, basert på kunnskaper om kattens biologi.
Kattens behov til sitt miljø.
Kattens naturlige atferd.
Sosial atferd, jaktatferd, kattens ulike former for språk.
Kattepsykologi.
Psykologisk utvikling og oppdragelse (en katt kan oppdras).
Behandling av nevrotiske katter; forebygging, pleie, ormekur.
Forholdet mellom katt og menneske.

Informasjon blir gitt via foredrag på medlemsmøter, artikler i medlemsbladet vårt og i andre media.


Norsk Huskattforening arbeider for

en generell endring av folks holdning til katten og en generell oppvurdering av kattens betydning i samfunnet ved å fremheve de mange fordelene ved å ha katt i nærmiljøet. Opphevelse av regler som nekter folk i borettslag å ha katt. Det bør være en menneskerett å ha katt såfremt den stelles godt. Men kattehold forplikter også eierne til å gjøre hva de kan for at ingen sjeneres av det. Norsk Huskattforening har vært en pådriver for de loveendringer som har kommet gjennom Storting og domstoler de siste par årene som i praksis gjør det umulig å forby kattehold så lenge katten ikke sjenerer noen.

å informere om hvordan katten kan virke positivt på menneskets helse. For mennesker med nerveproblemer kan en avbalansert katt gjøre nervemedisin overflødig, og katten har en gunstig virkning på hjertepasienter. For ensomme pensjonister og andre enslige kan en katt være en god støtte. Vi arbeider derfor for å innføre ”katteterapi” på psykiatriske institusjoner og bruk av katt på aldershjem. I utlandet har man gode erfaringer med dyrehold på institusjoner.

å redusere problemene med hjemløse katter i samarbeid med dyrevernorganisasjoner. Som katteeiere kan vi gjøre mye for å hindre at kattunger blir født uønsket ved å kastrere/sterilisere katter. For å gjøre det lettere å finne eieren til bortkomne katter, bør man la en veterinær tatovere et identitetsmerke i øret på katten. Dette nummeret lagres i et arkiv hos Dyrebeskyttelsen Norge.

Vi anbefaler alle om å id-merke katten samtidig som den er inne til kastrering/sterilisering. Det kan være det viktigste du gjør for din katt. Vi tror at mange av de kattene som blir ansett for hjemløse er katter som har gått seg vill, og som er savnet av eier. Uten id-merke, klarer man ikke å finne tilbake til eier. Katter som kun får være inne, trenger også id-merke, da det er forholdsvis mange som på et eller annet tidspunkt kommer seg ut, og de vil være langt mer forvirrede enn en katt som er vant til å være ute. Id-merking utføres på to måter, enten ved øretatovering (administrert av www.dyrebeskyttelsen.no) og microchip (databrikke under huden i nakken, administreres av www.dyreidentitet.no). Ikke la din katt bli en hjemløs katt. Vi arbeider også for å bedre leveforholdene for katter som brukes som forsøksdyr og arbeide for å fjerne dyr som forsøksobjekter der dette er mulig.


Norsk Huskattforening utgir medlemsbladet Huskatten

Foruten å gi leserne økt kunnskap om katten, har medlemsbladet referater fra årsmøtene, nyttige tips til katteeiere og artige kattehistorier som viser kattens mangfoldige egenskaper. Kontakt foreningen for abonnement :)

Tidligere nummer av Huskatten har blant annet innholdt disse artiklene:

Tore Sverdrup Engelschiøn er død
Vil ikke avlive friske dyr
Mattilsynet og de frivillige omplasseringshjemmene
Katten Tom 30 år
Katter bra for hjertet
Helseundersøkelser hos katt i Norge
6 av 10 ønsker kjæledyr
Innfanging av katter i Namsos
Omsorg i praksis

Bli medlem

Alle katteinteresserte kan bli medlemmer i Norsk Huskattforening. Medlemskontingenten er for tiden kr. 190,-. Dette inkluderer medlemsbladet Huskatten. Innmelding skjer ved å skrive til Norsk Huskattforening, Ragnhild Schibbyes vei 36, 0968 Oslo eller sende e-post til Norsk Huskattforenings leder Bodil Eikeset.

Norsk Huskattforening er en frivillig organisasjon som gjør alt arbeide gratis og i fritiden. Foreningen mottar ikke offentlig støtte. Vi er avhengig av medlemskontingenter og gaver for å kunne arbeide for katter og katteeiere. Foreningen har bidratt til å høyne katters status og har hjulpet mange katteeiere til å vinne frem med sine saker overfor borettslag og offentlige organer. Mange tvister har man måttet løse ved å føre saker for retten. Den mest kjente av disse sakene er "Emmeline-dommen" om katten Emmeline som ved høyesterettsdom i 1992 fikk lov å bo i borettslaget Pynten i Oslo til tross for forbud mot katt. Dermed ble katt lov å ha i borettslag dersom de ikke var til beviselig og langvarig sjenanse for andre beboere.

Norsk Huskattforening oppfordrer kattevenner til å melde seg inn i foreningen eller støtte foreningen økonomisk på andre måter slik at vi kan fortsette vårt arbeide i kampen for katten og katteeieres rettigheter. Hoveddelen av det økonomiske overskudd i Norsk Huskattforening går til arbeidet for hjemløse katter ved kastrering/sterilisering, øremerking, vaksinering og omplassering til nye hjem.