Norsk Huskattforening

ble stiftet i Trondheim 8. februar 1982, og har siden jobbet for katter og katteeiere. Vi har medlemmer over hele landet, og medlemstallet vokser. Vi er primært en forening for folk med vanlig huskatt, men har også rasekatteiere som medlemmer. Vi er opptatt av kattens status og kattens ve og vel i vårt samfunn, og jobber aktivt i forhold til myndigheter, media og kattemiljøer.

Det har aldri tidligere eksistert noen forening i Norge som primært har vært til for folk med en vanlig huskatt. Rasekattklubber har eksistert siden 1938. Hvis dette indikerer at det bare er rasekatteierne som har tatt katteholdet alvorlig, så er det på tide med en "vekkelse" blant huskatteiere, slik at man får et mer bevisst forhold til det å ha katt. Å ha katt er ingen hobby. Det er en livsstil!

Norsk Huskattforeninger et alternativ for dem som ikke vil ha katten sin på utstilling, men som ønsker å utvide sine kunnskaper om katten, og/eller gjerne vil komme sammen med andre kattevenner i hyggelig lag for å prate om katter og lære av hverandres erfaringer. Norsk Huskattforening er ingen konkurrent til rasekattklubbene, men et supplement. Mange rasekatteiere er derfor også medlemmer av vår forening. Norsk Huskattforening tar sikte på å bli et bindeledd mellom de organisasjonene som arbeider med kattespørsmål og et talsorgan for katteeierne overfor myndighetene. Til hjelp i dette arbeidet har vi zoologer, atferdsbiologer (etologer), veterinærer og jurister blant medlemmene. Alle jobber frivillig.

Her kan du lese Norsk Huskattforenings historikk. Årsberetninger og årsmeldinger fra NHFs spede begynnelse er lagt ut her.


NHF i Media

3. november 2003 viste NRK Faktor dokumentaren Bare en katt. Faktor har fulgt Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og Norsk Huskattforenings leder Bodil Eikeset gjennom et halvt år. Programmet er omtalt på NRKs sider. Du kan se hele dokumentaren her.

Les også om NHF i Katteliv!

Norsk Huskattforening driver informasjon om

Riktig stell og foring av katten, basert på kunnskaper om kattens biologi.
Kattens behov til sitt miljø.
Kattens naturlige atferd.
Sosial atferd, jaktatferd, kattens ulike former for språk.
Kattepsykologi.
Psykologisk utvikling og oppdragelse (en katt kan oppdras).
Behandling av nevrotiske katter; forebygging, pleie, ormekur.
Forholdet mellom katt og menneske.

Informasjon blir gitt via våre nettsider og i andre media.


Norsk Huskattforening arbeider for

en generell endring av folks holdning til katten og en generell oppvurdering av kattens betydning i samfunnet ved å fremheve de mange fordelene ved å ha katt i nærmiljøet. Opphevelse av regler som nekter folk i borettslag å ha katt. Det bør være en menneskerett å ha katt såfremt den stelles godt. Men kattehold forplikter også eierne til å gjøre hva de kan for at ingen sjeneres av det. Norsk Huskattforening har vært en pådriver for de loveendringer som har kommet gjennom Storting og domstoler de siste par årene som i praksis gjør det umulig å forby kattehold så lenge katten ikke sjenerer noen.

å informere om hvordan katten kan virke positivt på menneskets helse. For mennesker med nerveproblemer kan en avbalansert katt gjøre nervemedisin overflødig, og katten har en gunstig virkning på hjertepasienter. For ensomme pensjonister og andre enslige kan en katt være en god støtte. Vi arbeider derfor for å innføre ”katteterapi” på psykiatriske institusjoner og bruk av katt på aldershjem. I utlandet har man gode erfaringer med dyrehold på institusjoner.

å redusere problemene med hjemløse katter i samarbeid med dyrevernorganisasjoner. Som katteeiere kan vi gjøre mye for å hindre at kattunger blir født uønsket ved å kastrere/sterilisere katter. For å gjøre det lettere å finne eieren til bortkomne katt. bør man ID-merke katten ved å la en veterinær sette inn en chip under kattens hud. ID-nummeret blir så registrert i Dyreidentitet (dyreidentitet.no). Man bør samtidig be om tatovering av en "M" eller "ID" i venstre øre slik at det syns at katten er chippet.

Vi anbefaler alle om å id-merke katten samtidig som den er inne til kastrering/sterilisering. Det kan være det viktigste du gjør for din katt. Vi tror at mange av de kattene som blir ansett for hjemløse er katter som har gått seg vill, og som er savnet av eier. Uten id-merke, klarer man ikke å finne tilbake til eier. Katter som kun får være inne, trenger også id-merke, da det er forholdsvis mange som på et eller annet tidspunkt kommer seg ut, og de vil være langt mer forvirrede enn en katt som er vant til å være ute. Id-merking utføres på to måter, enten ved øretatovering (administrert av www.dyrebeskyttelsen.no) og microchip (databrikke under huden i nakken, administreres av www.dyreidentitet.no). Ikke la din katt bli en hjemløs katt. Vi arbeider også for å bedre leveforholdene for katter som brukes som forsøksdyr og arbeide for å fjerne dyr som forsøksobjekter der dette er mulig.