Katter på svarteliste

Trønder-Avisa av 06.06.2009 skriver at Lars Waade ved Skogn folkehøgskole hver høst setter ut to fangstfeller som fanger dyr levende. I fjor høst gikk om lag 50 katter inn i fellene. Han sier at minst fire av fem var "villkatter".

Til det er å si at den eneste katten i Norge som er vill, er gaupa. De katter som Waade omtaler som "ville" er hjemløse, tidligere eide katter og avkom av disse som har blitt sviktet av sine eiere. Waade ønsker å få disse kattene på svarteliste fordi han hevder at de er en fare for økosystemet ved at de tar mindre fugler som større fugler og andre pattedyr trenger å jakte på for å overleve. Waade går således inn for å avlive umerkede katter samt sette bjelle på dem for at bjellen skal skremme vekk fuglene.

”Norsk svarteliste 2007” er laget av Artsdatabanken for å beskrive økologiske risikomomenter ved fremmede arter i Norge. Katten kom med vikingene og er ikke oppført i Atsdatabanken. Den er ikke en trussel mot artsbestander, og spesielt ikke verneverdige arter (rødlistearter). Det er dokumentert at katter som oftest tar de fuglene som er så svake at det likevel er et tidsspørsmål før disse fuglene ville blitt tatt av større fugler. I Politikens kattebog (1994) er det gjengitt en undersøkelse fra Tyskland hvor mageinnholdet fra 165 hjemløse katter ble analysert. Resultatet viste rester av fugl hos 18 katter og av 16 kaniner og fra 360 mus. Det står også skrevet i boken at en katt "sjelden er i stand til å fange en sunn, utvokst fugl". I henhold til undersøkelsen fra Sverige som Waade henviser til påpeker dosent Søren Svensson, forsker ved det etologiske institutt ved Universitetet i Lund, at kattenes fangst ikke er alarmerende når det gjelder selve antallet og fuglenes eksistens. ”Det er bare en brøkdel av fuglebestanden i landet”, sier han om kattenes fangst. En katt tar i gjennomsnitt 11 fugler pr. år. Halvparten tar de med hjem og viser frem, halvparten spiser de opp på stedet. Søren Svensson har sammenlignet engelske, amerikanske og svenske undersøkelser. Etter hekkingen finnes det om lag 500 millioner småfugler i landet. 300 millioner av dem dør av ulike årsaker i løpet av sitt første år. Kattene står altså for 2 % av fugledødeligheten. Småfugler har andre "fiender"enn katter. Deres egne ”slektninger”, spurvehauk og spurveugle nøyer seg nok ikke med et snitt på 11 fugler i året.

Det er straffbart å avlive hjemløse katter og katter som du ikke eier selv påpeker både Mattilsynet og norsk lov. Hjemløse eller forvillede katter vernes av straffeloven § 407 som setter straff for den som krenker eieren av grunn ved der å fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie. Enten katten er eiet eller ikke, er det forbudt og straffbart for andre å avlive den (en katteeier kan selvsagt avlive sin egen katt på den måte som dyrevernloven fastsetter ). Viltloven gjelder for forvillede, hjemløse katter og avlivning av disse vil være i strid med viltloven § 3 første ledd om fredning og straffbart etter viltlovens § 56 , jfr § 3 annet ledd om forbud mot å jage fredet vilt. Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag. Det er flere holdbare argumenter for at forvillede hjemløse katter dekkes av viltloven og følgelig er fredet. Vilt er definert som " alle viltlevende landpattedyr ---". Etter ordlyden i loven dekkes en katt som er viltlevende, dvs en forvillet huskatt som streifer omkring og jager smågnagere og tar fugl, eller som lever som en rødrev på søppelplasser eller som en grevling i bakgårder. I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til å gjelde arter som er eller var tamme og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. På samme måte er det intet til hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt" og faller under viltlovens beskyttelse som fredet. Det må gjelde selv om forvillede katter ofte, men ikke alltid, oppholder seg fortrinnsvis i bebodde strøk. Rotter og mus dekkes også av viltloven selv om artene etter uttrykkelig lovbestemmelse ikke er fredet. Forarbeidene til viltloven bygger åpenbart på at forvillede katter omfattes av viltloven og følgelig er fredet. I NOU 1974 : 21 ble det derfor foreslått som et unntak fra fredningen , at grunneieren kunne skyte omstreifende katt på egen grunn. Katter blir av enkelte ansett for å være et skadelig rovdyr for skogsfuglunger, fasan, rapphøns og hareunger og ikke bare et selskapsdyr. I Ot.prop. nr 9 for 1980 -81 ble forslaget inntatt som § 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivningsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent. Det ble forkastet under stortingsbehandlingen, og ble ikke lov.

Av dette kan man slutte at Stortinget klart ga tilkjenne at katter hører under viltloven og er totalfredet også utenom viltlovens fredningstider. Hjemmel for avlivning av andres katter som er friske, hjemløse eller eide finnes dermed ikke i norsk lov

Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset Leder Norsk Huskattforening