Kattekonflikt i Gran Sentrum

Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Hadeland har opprettet en omsorgsmodell for hjemløse katter i Gran sentrum. De tar seg av hjemløse katter, kastrerer og helsesjekker dem og setter dem ut igjen der de oppholdt seg. Kattene fores daglig med mat og vann. Inntil nå har kattene fått være i en krypkjeller som nå har blitt sperret slik at kattene lider svært i kulda ved ikke å få varme seg og sove inne i krypkjelleren.

Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Hadeland har havnet i konflikt med eieren av Smietorget i Gran sentrum etter at innganger til krypkjelleren, som de hjemløse kattene til nå har benyttet, plutselig ble sperret.

Saken har satt sinnene i kok og fått bred omtale i Hadelands Avis.
Her er leserinnlegget i avisen Hadeland fra Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Hadeland i anledning saken:

”Med henvisning til artikkel i avisen Hadeland torsdag 13. januar. Senterleder Tore Solberg etterlyser ovennevnte artikkel et realistisk forhold til ting med referanse til kattene i Gran sentrum. Det refereres også i et på tråden innlegg i avisen Hadeland 18. januar til at det ikke er mulig å ha et realistisk syn på katter her på Hadeland. La oss starte med hva som var realistisk og en virkelighet for kattene i Gran for litt mer enn seks år siden, og som ble grunnlaget for at noen av oss som var glad i dyr stiftet Dyrebeskyttelsen avdeling Hadeland. Det verste eksemplet som på mange måter er vanskelig å formidle til Hadelands lesere, er de to små kattungene vi fant som var døde, frosset fast i bakken, mens andre utsultede villkatter livnærte seg på restene av dem. Dette var den realistiske virkeligheten! I denne tiden var det overflod av utsultede og syke katter som spratt ut fra hushjørner og gater i vill panikk når man gikk tur på kveldstid i Gran sentrum. De fleste var så redde at de løp inn i vegger, glassruter eller ut foran passerende biler. Det var flere av dem som ble påkjørt og påført skader som medførte store lidelser og døde katter i grøftekanter. Dette var den realistiske virkeligheten! Mange av hunnkattene hadde vært igjennom så mange svangerskap og kattungekull at de ikke klarte seg gjennom en tøff vinter med kulde og lite mat. Noen av de hunnkattene vi fanget inn på denne tiden (til veterinærsjekk) var så utmagrede at behandlende veterinær uttrykte aldri å ha opplevd katter med så lite kroppsfett. Dette var den realistiske virkeligheten! Det ynglet med kattunger over alt. Noen av dem vi så var så medtatt, syke og fulle av diaré at de ikke orket å løpe unna selv om redsel og panikk lyste i øynene deres. De hadde gjenklistrede øyne, var veldig tynne, hadde rennende neser og var fulle av midd. Dette var den realistiske virkeligheten! Heldigvis kan vi formidle at dette ikke er dette ikke er den realistiske virkeligheten i dag. Og det er vi, «de brysomme damene i Dyrebeskyttelsen», som Tore Solberg kaller oss, stolte og glade for. Vi synes det er viktig å formidle at det her på Hadeland faktisk finnes mange som bryr seg og hjelper oss i vårt arbeid for katter og andre dyr. Et veldig godt og rørende eksempel er de to små jentene som stolte kom inn med penger til Dyrebeskyttelsen på lørdag i forrige uke. Etter at de hadde lest artikkelen i avisa hadde de satt i gang en egen innsamling til kattene, med salg av boller og vafler. Dette er også en del av den realistiske virkeligheten vi i dyrebeskyttelsen opplever. Disse småjentene har tross sin unge alder fattet hva det hele dreier seg om. Det å bry seg om og gjøre noe for de som ikke har det så bra uten litt hjelp og oppfølging. Det er ikke snakk om å "helliggjøre" noe som helst. Det er snakk om å ha gode verdier, holdninger samt respekt for andre levende individer. Vi har i flere år jobbet aktivt for å redusere og bedre forholdene til de ville kattene i sentrum. Dette har vi sett på som et langtidsprosjekt som per i dag nærmest er ferdig i Gran sentrum. Kattebestanden er nå under kontroll antallsmessig, og kattene som både er sterilisert og sykdomsfrie følges opp gjennom observasjoner og mating av oss i dyrebeskyttelsen og av våre hjelpere. For å opprettholde det vi så langt har fått til er Dyrebeskyttelsen avdeling Hadeland avhengige av at både handelsstanden og andre gårdeiere i Gran bidrar med velvilje og forståelse for det arbeidet vi gjør. Dette mener vi blant annet bør innebære forståelse og en fornuftig holdning til de henvendelser vi ser det nødvendig å gjøre for å få dette til. Å bli irettesatt, skreket til og kalt brysomme fordi vi henvender oss med en bekymring om noe så enkelt som å unngå fysiske sperringer der katter bor og oppholder seg, vil vi helst slippe. Tusen takk til alle dere som har formidlet støtte og oppmuntrende ord per telefon, i avisen eller i samtaler med oss. Dette gjør oss glade og bidrar til at vi både orker og vil fortsette med det arbeidet vi gjør. Helt til slutt: «Den realistiske virkeligheten» – steriliserte katter er ypperlige musefangere!

Med vennlig hilsen
til alle dyrevenner fra
Anette Mortensen Johansen
og
Liv Sletvold
Dyrebeskyttelsen avdeling Hadeland”


Norsk Huskattforening håper at inngangen kan åpnes igjen. Dyrebeskyttelsen får støtte fra mange hold. Det er derfor å håpe at saken ender godt til beste for både kattene og Dyrebeskyttelsen.
Norsk Huskattforening takker Dyrebeskyttelsen for å ta vare på de hjemløse kattene. De er et godt forbilde for oss alle som bryr seg om hjemløse dyr.