Sterilisering og kastrering i tidlig alder

Sterilisering og kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter.
En kjønnsmoden usterilisert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt, i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Selvsagt skjer dette ikke i virkeligheten, men det illustrerer hvilken enorm formeringsevne katten har.
Tidlig kastrering av katter er anbefalt av det såkalte Katteutvalget nedsatt av Landbruksdepartementet som et forebyggende tiltak mot hjemløshet av katter. Både Norsk Huskattforening og Dyrebeskyttelsen ser i likhet med Dyrebeskyttelsen andre steder i verden gode resultater mot hjemløshet ved tidlig kastrering samt øremerking.

Utdrag fra NHFs brev angående forskningsbehov innen dyrevelferd: Kastrering

God artikkel som tar for seg nødvendigheten av å kastrere/sterilisere katten finner du her.

Kort om kastrering, sterilisering og p-piller
Tidlig kastrering og kastrering generelt
Tidlig kastrering er viktig
Tidlig kastrering og sterilisering
- en faglig vurdering av Wenche Farstad, professor dr.med.vet.
Fordeler med kastrering
Kastrering av hunnkatt
Kastrering av katt- en investering mot hjemløshet

Kort om kastrering, sterilisering og p-piller

Hva er forskjellen på P-piller, kastrering og sterilisering? Hva bør jeg velge for min katt?

P-piller virker ved at de hemmer utskillelsen av enkelte kjønnshormoner. På grunn av dette stanses utviklingen av eggceller fra eggstokkene. Dessuten hemmes produksjonen av androgener, dette fører til at løpetidsadferden ikke blir like kraftig. Kastrering er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele kjønnskjertelen - testiklene hos hannkatt, ovariene (eggstokkene) hos hunnkatt. Hos hunnkatt hender det at hele livmoren fjernes i samme omgang (ovarihysterektomi), for å sikre seg mot fremtidige livmorbetennelser.

Ved sterilisering nøyer en seg med å skjære over sæd/egglederen. Dette gjør at kjønnscellene ikke kan komme dit de skal. Hormon- og kjønnscelle-produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg.

Sterilisering er vanligvis lite aktuelt på katt, da en ved dette inngrepet ikke blir kvitt problematferden som henger sammen med reproduksjonen. Det er dessuten bortimot like kostbart/innviklet å sterilisere som å kastrere.

Kastrering av hunnkatt har flere fordeler fremfor P-piller:

- Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
- Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
- Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer enn nok kattunger på markedet til at etterspørselen er dekket.
- Risikoen for livmorbetennelse er eliminert. Dette er ellers noe som forekommer, spesielt hos eldre hunnkatter. Sykdommen merkes ikke alltid før det er gått en tid, og resultatet kan i verste fall være dødelig.

Kilde: FAQ for no.alt.katter

Tilbake til toppen


Tidlig kastrering og kastrering generelt

Tidlig kastrering
Alle som har hatt kontakt med amerikanske oppdrettere (og i en del andre land), vil med stor sannsynlighet ha fått vite at de ofte kastrerer kattunger som ikke skal gå i avl, før de leveres. I Norge har dette ikke blitt praksis ennå, og mange mener at idet noe blir gjort i USA, så er det galt. De fleste norske veterinærer heller fortsatt mot praksis at kattene skal være vel voksne før de kastreres - endog kan man forsatt høre sagt at katter må ha et kull først.

Vitenskapelig undersøkelser
The Winn Feline Foundation i USA har i noe tid hatt en undersøkelse gående omkring tidlig kastrering og eventuelle effekter av dette. I en oversikt laget av Diana Cruden (Ph.D) sier hun at tidlig kastrering ikke er en ny "oppfinnelse". Allerede på tidlig 1900-tall var tidlig kastrering normalt. Det var mye senere at det ble stilt spørsmål om dette hadde uheldige effekter. Opp til i de senere år har det vært lite vitenskapelig informasjon tilgjengelig både for og imot. Likevel er det faktisk slik at de fleste veterinærer har praktisert tidlig kastrering uten å være klar over det, fordi katter og hunder varierer sterkt i alder med tanke på å være seksuelt modne. Veterinærer som arbeider med større dyr praktiserer tidlig kastrering, og ser det ikke bare som akseptabelt, men i enkelte tilfelle som sterkt tilrådelig.

Mangelen på vitenskapelige undersøkelser medførte at the Winn Feline Foundation ga penge rtil et prosjekt sammen med The American Veterinary Medical Association (AVMA). Prosjektet startet i Florida i 1991 og ble fullført i 1992. Forskningsdesignet ble basert på kattunger som ble oppdrettet spesielt for prosjektet for å unngå flest mulig ikke-kontrollerte påvirkninger. Kattungene ble delt i tre grupper:

Gruppe 1 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 uker gamle

Gruppe 2 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 måneder gamle

Gruppe 3 (en kontrollgruppe på 9 kattunger) ble ikke kastrert før de var seksuelt modne og ble kastrert etter fullføring av studien etter 12 måneder

Det ble rapportert at den kirurgiske prosedyren i gruppe 1 (7 uker gamle) var enkle og uproblematiske. Kattungene kom seg fortere etter operasjonen enn kattungene i gruppe (kastrert ved 7 måneders alder) og kattene i gruppe 3 (voksne katter).

Birvikninger ved tidlig kastrering?
Kritikerne av tidlig kastrering påstod at det ville bli mange farlige bivirkninger. Det er en fast tro på at kastrerte dyr vil være mindre i aktivitet og mer utsatt for fedme enn ikke-kastrerte dyr. Det fremkom også påstander om at tidlig kastrerte dyr ville vokse mindre, og særlig for hannkatter var det uttrykt engstelse for at tidlig kastrering ville påvirke utviklingen av urinveier og at disse ville medføre en øket tendens til cystitis og tette urinveier. Man hadde også meninger om at man ville få negative påvirkninger på atferd, matlyst og behov for spesielle dietter. Alle disse feltene ble satt opp til undersøkelse og oppfølging i Winn-prosjektet.

Vektutviklingen viste noen forskjeller mellom de tre gruppene. Hanner veide mer enn hunner, men dette var likt for alle tre grupper. Når kroppsbygning og utvikling av kroppsfett ble undersøkt viste det seg at gruppe 1 (tidlig kastrert 7 uker) og gruppe 2 (tidlig kastrert 7 måneder) var like, og begge grupper viste større mengde kroppsfett enn gruppe 3 (voksne, seksuelt aktive før kastrering). Det ble vist til at kattene i gruppe 3 ved kastrering allerede viste normal voksen seksuell atferd og viste allerede den naturlige nedgangen av vekt som man kjenner til når det gjelder voksne katter. De hadde også allerede utviklet kinnposer, som er naturlig å ha for voksne hanner. Gjennom oppfølgingstiden viste det seg videre at denne forskjellen jevnet seg ut etter som tiden gikk.

Kattene som deltok i undersøkelsen ble plassert som selskapskatter, og det ble tatt en oppfølgingsundersøkelse i 1994. Oppfølgingen viste at det ikke var noen spesiell forskjell i graden av matopptak mellom katter fra de tre gruppene. Det var ingen spesifikke endringer i voksingen i de tre gruppene annet enn at hannene vokste fortere i alle gruppene. Øket benlengde ble sett hos både hanner og hunner i gruppe 1 og 2. Dette var forårsaket av at det tok lengre tid før veksten stoppet, og kan forklare hvorfor katter som er tidlig kastrerte ofte blir større (lengre og høere) enn voksne katter og katter som kastreres senere i livet. Dette vises særlig tydelig på hanner.

Når det gjelder atferd, etter 7 måneder, var kattene i gruppe tre mindre kjærlige og mer aggressive før kastreringen enn kattene i gruppe 1 og gruppe 2. Motsatt av hva man trodde, var kastrerte katter like aktive som voksne ikke-kastrerte katter.

Undersøkelser av urinrøret viste ingen forskjell mellom de tre gruppene, med unntak av kjønnsforskjeller som var like på tvers av gruppene. Forskerne målte diameter av urinrøret og fant ingen forskjell mellom gruppene. De største forskjellene fant man i utviklingen av penis og penistagger. Disse manglet i gruppe 1, var mindre enn normalt i gruppe 2 og var normale i gruppe 3. I undersøkelsen av hunnkatter, viste det seg at indre seksuelle organer var uutviklet i gruppe 1 og 2, men normalt utviklet i gruppe 3. Ingen av disse forskjelene hadde betydning for muligheten til å sette kateter på kattene. Det er dermed ingen grunn for engstelsen om at urinveiene ville være påvirket av tidlig kastrering.

Resultatene indikerer at forskjellen mellom katter kastrert ved 7 ukers alder og katter kastrert ved 7 måneders alder er ubetydelige. Forskjellen mellom katter i gruppene 1 og 2 sammenlignet med de voksne kastrerte kattene i gruppe 3 viser ulikheter, men ingen av disse kan relateres til kattens helse på noen negativ måte. Materialet kan gjenfinnes på http://www.winnfelinehealth.org/reports/early-neuter.html.

CFA (the American Cat Fanciers Association) har endret sine utstillingsregler slik at kastrerte kattunger fortsatt kan stilles ut. FIFe har samme regler - kattungeklassene dekker både ukastrerte og kastrerte kattunger.

Info fra CFA
CFA har også laget et faktaark som handler om katrering. Arket offentliggjør at det er laget et opplegg for kastrering av kattunger. Dette har fått støtte fra The American Humane Association, American Veterinary Medical Association, Spay USA, American Animal Hospital Association, Winn Feline Foundation, CFA med flere. Faktaarket sier at kirurgisk kastrering er eneste sikre metoden for fødselskontroll hos katt. Man fjerner da både livmor og ovarier fra hunnkatten, og testiklene fra hannkatten. Dersom dette gjøres før hunnkatten får sin første løpetid (før kjønnsmodning) reduserer dette for risikoen for kreft i brystene. For hanner reduserer fjerning av testiklene tendensen til urinmarkeringer. For å hindre at det fødes katter som enten blir frittgående eller som blir avlivet fordi de ikke er ønsket, anbefales at alle katter som sendes ut fra både offentlige og private oppbevaringssteder skal være kastrerte.

For de som vil ha enda mer distinkte forklaringer - også på hvordan små kattunger kastreres og hvilke særtiltak det lønner seg å tak, anbefales dr. Susan Little, DVM redegjørelse på sine sider http://www.catvet.homestead.com/EarlyAlter.html. Her finnes også litteraturreferanser til å ta med til sin veterinær.

Så over til myteknekkingen:
Kastering av en hunnkatt: Kirurgisk fjerning av livmor og ovarier fra katten. Hunnkatter steriliseres ikke. De kastreres.
Kastrering av hanner: Kirurgisk fjerning av testikler.
Hvorfor: Eneste sikre fødselskontroll
Vil en kastrert hunnkatt kunne få løpetid: Nei
Gode årsaker for å kastrere hunnkatter: Risikoen for brystkreftsvulster reduseres dersom katten kastreres før første løpetid.
Blir katter fete etter kastrering: Hvis katten får tilgang til aktivitet og en dertil passende diett, er kastrering i seg selv ingen årsak til fete katter.
Burde ikke hunnkatter få minst ett kull før kastrering: Nei. Katter trenger ikke å få kull for å utvikle seg.


Tilbake til toppen


Tidlig kastrering er viktig

Dessverre er det mange veterinærer som fortsatt ikke er oppdatert på at tidlig kastrering ikke er dokumentert til skade for katter men tvert i mot er av det gode hensyn tatt både til kattehelsen og hjemløshet. Flere katteeiere som ønsker sine katter tidlig kastrert fordi de løper bort og blir hjemløse, blir avvist av veterinærer med den begrunnelse at slike inngrep foretar de ikke før ved 8-12 måneds alder. Dette beklager vi og anbefaler at dere finner moderne veterinærer som foretar kastrerering fra 5-6 måneds alder.
I U S A er andel kastrere katter og hunder som blir omplasserte via offentlige eller private omplasseringssteder eller redningsgrupper mindre enn 60%. Årlig blir mellom 7 og 10 millioner katter og hunder avlivet på omplasseringssteder i U S A. Alley Cat Allies tror at antallet uønskede katter og hunder vil bli redusert dersom alle dyr blir sterilisert før de omplasseres. Ennå er ikke tidlig kastrering (ved 8-16 ukers alder) særlig utbredt på tross av mer enn 10 års forskning og publiserte resultater som anbefaler praksisen. På de få steder hvor metoden har vært prøvd ut, bl.a. i Florida, har færre dyr blitt levert inn til omplasseringsstedene og avlivningsraten har blitt redusert med 13%. Suksessen har oversteget alle forventninger.
En årsak til at kastrering i tidlig alder ennå ikke er vanlig, er frykten for helseproblemer og livstruende skader senere i livet. Uansett støtter AVMA (American Veterinary Medical Association) konseptet om tidlig kastrering av katter og hunder for å få kontroll over problemet med overpopulasjon hos disse artene. Erfaringer tyder på at dyr som blir kastrert ved en så tidlig alder ikke led av verken medisinske plager, som redusert utvikling av skjelett eller atferdsmessige virkninger. Det viste seg også at katter og hunder som ble kastrert før 12 ukers alder hadde færre komplikasjoner etter operasjonen enn eldre dyr i tillegg til at de kom seg fortere til hektene igjen. Dersom riktig teknikk og utstyr blir brukt, er den kirurgiske og bedøvende risikoen minimal. Veterinærer som har erfaring med metoden sier det er lettere enn på eldre dyr. I en situasjon hvor mor og datter ble kastrert samtidig kom datteren seg mye fortere etter operasjonen enn sin mor. Ifølge veterinærer som praktiserer metoden, er det heller ingen tegn til at forekomsten av FUS (feline urologica syndrome)vil øke av tidlig kastrering. Også de som adopterer dyr fra slike steder er fornøyde fordi de slipper bryet med å huske på å få dyret sitt kastrert senere.

Kilder: American Veterinary Medical Association og American Humane Association


Tidlig kastrering og sterilisering av katt - faglig vurdering

Undertegnede er bedt om å gi en faglig vurdering av tidlig kastrering og sterilisering av katt. Forbudet mot å kastrere hund og fjørfe er fortsatt gjeldende ut fra lov av 20.desember 1974 nr.73 om dyrevern med senere endringer ifølge Innstilling frå landbrukskomiteen om lov om endringar. I paragraf 13 heter det således: "Det er forbode å kastrera hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera hund når særlege bruksgrunnar gjer at dette trengst". Dyrevernloven ble endret i 1993, og da ble forbudet i paragraf 13 mot å kastrere katt fjernet.
Det har siden vært vanlig praksis i Norge å kastrere både hankatter og hunkatter ved kjønnsmoden alder. Hunnkatter kommer generelt i puberteten ved 9-10 måneders alder med variasjon fra 4-12 måneders alder, og hannkatter blir kjønnsmodne 1-2 måneder senere enn hunnkatter. Tidspunktet for inntreden ved kjønnsmodningen er avhengig av kroppsvekt, årstid katten er født på, rase, hårlagsvariant og lyspåvirkning. Norske huskatter har vanligvis sin første brunst ved 7 måneders alder. Ved puberteten starter produksjonen av østrogener hos hunnkatt og testosteron hos hannkatt. Disse hormonene er ansvarlige for de sekundære kjønnskarakteristika, de stimulerer vekst og utvikling av de aksessoriske kjønnskjertler, dannelsen av papiller på penis hos hannkatt, de medfører økt tendens til streifing og urinmarkering (territorialferomoner) hos hannkatt, de stimulerer til utskillelse av seksualferomoner i urin og brunstslim hos hunnkatten, de har anabol virkning hos begge kjønn og er også ansvarlige for lukningen av epifyselinjene i de lange rørknoklene.
Med kastrering av katt menes enten fjerning av gonadene (testiklene/ovariene) ved kirurgisk inngrep (kirurgisk kastrering) eller behandling systemisk med hormoner som hemmer testosteron/østrogen-produksjonen (medikamentell kastrering). Dyr som kastreres mister sin forplantningsevne, og produksjonen av kjønnshormoner opphører. Med sterilisering menes at dyrets forplantningsevne fjernes enten ved kastrering, eller uten at en nødvendigvis fjerner gonadene eller påvirker disse. Sterilisering av hannkatt kan således skje ved underbinding eller avkutting av sædlederne(vasektomi), og av hunnkatt ved underbinding av egglederne (tubektomi) eller fjerning av uterus (hysterektomi). Hos disse dyra vil hormonproduksjonen være intakt, selv om dyra er sterile. Ofte bruker en imidlertid ordet sterilisering om fjerning av ovarier og uterus (ovariohysterektomi) hos hunkatter og forbeholder ordet kastrering til å bety fjeming av testiklene hos hannkatter. På engelsk bruker en tilsvarende begrepene "spaying of females" og"neutering of males."
Med kastrering/sterilisering mener vi derfor i det følgende kirurgisk inngrep som fjerner gonadene hos katt. Med tidlig kastrering/ sterilisering mener vi fjerning av gonadene før kjønnsmoden alder (prepubertal gonadektomi). Motivasjonen for å velge gonadektomi er ikke bare å fjerne dyrets forplantningsevne, men også for å oppnå atferdsmessige endringer hos dyret ,slik som for eksempel å redusere tendensen til slåssing, streifing og urinmarkering hos hannkatt og brunstatferd, streifing og markering hos hunnkatt.
Tidlig kastrering er etter hvert blitt vanligere i utlandet, f. eks i USA, fordi man der har et stort overpopulasjonsproblem, og dermed har et stort antall dyr som fødes som det ikke finnes eiere til å ta vare på. Dette medfører da at disse dyra må fanges inn og avlives. Dette emnet skal være gjenstand for en av hovedforedragene ved 4th International Symposium on Canine and Feline Reproduction ved NVH 29.juni-l.juli 2000. Foredraget er ved Dr.Patricia Olson som har arbeidet i mange år med denne problematikken både hos katt og hund. Hennes navn er også nevnt i de vedlagte papirer. Tidlig kastrering er oftest kastrering ved 7-8ukers alder når kattungene skal forlate mora og plasseres i nye hjem. Dyra identitetsmerkes i samband med operasjonen for å unngå at de ved en feiltakelse forsøkes operert igjen senere (spesielt hunnkatter). De kastrerte/ steriliserte dyra selges til redusert pris.

Det pekes på følgende mulige negative konsekvenser av kastrering generelt

1. Sen lukning av epifyselinjene og dermed unormal lengdevekst (såkalte kjempekatter)
2. Endret stoffskifte med fedme som resultat
3. Roligere dyr med fedme som resultat
4. Økt frekvens av propp i urinrøret med urinforstoppelse som resultat- Felint urologisk syndrom (FUS) hos hannkatter
5. Urinkontinens
6. Økt forekomst av svulster i binyrene (hos tidlig kastrerte)

I en studie av Stubbs og medarbeidere(1996) ble det gjort en undersøkelse av katter som enten ble kastrert ved 7 ukers eller ved 7 måneders alder. Lengden på radius, tidspunktet for lukningen av epifyselinjen på radius, kroppsvekt, kroppsfett og sekundære kjønnskarakteristika ble studert over en periode på 12 måneder. Det var ingen signifikant forskjell på de nevnte parametre mellom de to gruppene. Lukningen av epifyselinjen var forsinket i forhold til hos normale dyr, men lik i begge grupper. I en annen undersøkelse av Root og medarbeidere( 1997) ble det funnet tilsvarende, og i tillegg ble det påvist en mindre diameter av urinrøret hos både hann - og hunnkatter i forhold til ukastrere katter, noe som kan delvis forklare tendensen til urinrørspropp hos kastrerte hannkatter, men heller ikke her var det forskjell på katter kastrert tidlig og katter kastrert ved 7 måneders alder. Urininkontinens som lar seg behandle med tilskudd av østrogener (østrogen-responsiv) forekommer oftere hos steriliserte hundetisper en hos intakte tisper. (Thrusfield , 1985). Urininkontinens hos steriliserte katter er sjelden og skyldes oftere virus eller neurogene faktorer enn mangel på østrogener (Olson, 2000).
Når det gjelder frakturer i epifyselinjen (Salter-Harris frakturer), er det en viss faglig begrunnelse for at slike frakturer kan opptre noe hyppigere hos katter kastrert ved 7 ukers alder enn hos dem som er kastrert ved puberteten (Olson, 2000). Når det gjelder kroppsvekt og tendens til fedme, er det undersøkelser som angir at katter kastrert ved 7 måneders alder veier gjennomsnittlig mer enn ukastrerte kontroller og katter som er kastrert tidlig (Stubbs og medarbeidere, 1996), og de anbefaler, derfor at kastrerte katter bør ha et kaloriinntak på ca. 30% lavere en normale ukastrerte katter. Heller ikke her ser det ut til å være negativ effekt av tidlig kastrering. Når det gjelder økt forekomst av svulster i binyrene (adrenale tumores), baserer det seg på at en har sett en slik tendens hos ilder som er kastrert tidlig, men det er ingen undersøkelser som dokumenterer at kjønnshormonproduserende svulster forekommer hyppigere hos tidlig kastrerte katter. Senere undersøkelser hos ilder har også vist at ilder er spesielt genetisk disponert for slike svulster, og i og med at de fleste kastreres tidlig av disse, har man ment at dette kunne være en effekt av tidlig kastrering (Bartom 2000; Schoemaker, 2000). Imidlertid er slike svulster svært sjeldne hos katt.
På bakgrunn av de nevnte litteraturreferanser synes det ikke å være faglig grunn til å fraråde tidlig kastrering/sterilisering av katt.

24. mars 2000 Wenche Farstad, professor dr.med.vet.
Kjell Andersen Berg, professor dr.med.vet.

Tilbake til toppen


Fordeler med kastrering

Den ni måneder gamle hunnkatten skulle gjennomgå en helt rutinemessig kastreringsoperasjon *. Livmoren jeg fjernet var imidlertid hoven og meget betent. Uten operasjon ville katten neppe ha overlevd, men fordi hun ble kastrert, beholdt hun helsen. Jeg er veterinær ved en klinikk som spesialiserer seg på kastreringsoperasjoner, og jeg har sett mange syke dyr kurert av kastrering. De helsemessige gevinstene ved kastrering er ikke vanligvis umiddelbare og dramatiske, men de er betydelige. Det er fremdeles mange som unnlater å kastrere sine dyr, ofte av frykt for de kirurgiske konsekvensene. Alle større operasjoner innebærer en viss risiko. Narkose, for eksempel, kan være skadelig eller dødelig selv for et ungt og friskt dyr, men de aller fleste tåler det bra. Det er også mange som tror at kastrering har langsiktige negative bivirkninger på katten eller hunden. Kastreringen har ingen innvirkning på dyrenes krefter. Det frigjør dem simpelthen fra forplantningens hormonvirkninger. Kastrerte dyr behøver heller ikke legge på seg, men de trenger færre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. De bør derfor enten få en mer kalorifattig diett, eller mosjonere mer. En tispe eller hunnkatt har ingen helsemessig fordel verken av å føde eller av å ha løpetid, men kastrering før den første løpetiden viser seg å gi særlige fordeler.
Tidlig kastrering beskytter tisper mot brystkreft som er den vanligste kreftformen. Tisper som blir kastrert før den første løpetiden, utgjør kun fem prosent av brystkrefttilfellene, og de som blir kastrert mellom den første og andre løpetiden, utgjør kun åtte prosent. De som blir kastrert etter den andre løpetiden derimot, har like store kreftforekomster som ukastrerte tisper. Siden cirka halvparten av alle brystkreftsvulster hos hunder er ondartede, ser man at kastrering før den første løpetiden kan gi en betydelig forlenging av hundens liv. Lignende fordeler kan oppnås for katter. Ukastrerte katter har syv ganger så stor hyppighet av brystkreft som kastrerte. Og svulstene er nesten alltid ondartede. Det er helt klart at kastrering er et viktig forebyggende tiltak. * Kastrering er betegnelsen på nøytralisering av både hunn- og hanndyr. Sterilisering er et mindre inngrep på både hunn- og hanndyr som kun tar bort forplantningsevnen men som ikke har de samme helsemessige fordelene som kastrering.  Fordi kastrering (ovario-hysterektomi) innebærer å fjerne eggstokker og livmor, fjerner det også muligheten for sykdommer som kreft og betennelse i disse organer. Livmorbetennelse, kjent som pyometra, forekommer hos dyr i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre dyr. Sykdommen kan være dødelig og krever øyeblikkelig kastrering, men selve operasjonen kan være farlig for et dyr svekket av alder og sykdom. Dyr bør kastreres mens de er unge og friske.
Hannhunder og hannkatter har også fordeler av å bli kastrert. Hos hunder reduseres muligheten for prostatabetennelse eller kreft betydelig etter kastrering. Uten hormonene som testiklene normalt utskiller, blir prostataen inaktiv, og i de fleste tilfeller skrumper den inn. Kastrering er derfor en effektiv behandling mot prostatasykdommer, og reduserer symptomer som vanskelig eller smertefull vannlating. Kastrering fjerner også muligheten for svulster i testiklene, noe som er meget vanlig blant dyr hvor testiklene ikke har falt ned (kryptorkidisme). Selv hos dyr hvor den ene testiklen har falt på normal måte, er risikoen for svulster i begge testiklene stor. I tillegg til de helsemessige gevinstene, fjerne man ved kastrering adferd som kan skape problemer i hjemmet, og som kan resultere i uønskede dyr. Når de har løpetid blir tisper lett irritable og glefsete. Ukastrerte hannhunder forsøker å hevde seg ved aggressiv fremferd, særlig mot andre hanner, og de urinmarkerer sitt territorium til og med i huset. Kjønnsdriften frister ofte den ukastrerte hunden til å rømme ut av en åpen dør eller å hoppe over gjerdet. Han risikerer da å bli skadet i en bilulykke eller i slagsmål for eksempel. Ukastrerte katter viser også uønsket adferd. Begge kjønnene urinmarkerer territoriet sitt og rømmer i jakten etter partnere. De fleste katter som har løpetid skriker høyt og ustanselig, slik at mange av mine klienter har blitt truet med utkastelse fra leilighetene sine på grunn av kattens bråk. Jeg har blitt oppringt flere ganger av fortvilede klienter som har beskrevet kattens kramper og skrik, symptomer de tror kommer av forgiftning og som varsler snarlig død, men som imidlertid simpelthen er typisk for kattens første løpetid. Jeg blir ofte spurt hvorfor man ikke utfører vasektomi, eller egglederavbinding. Disse inngrepene gjør riktignok dyrene sterile, men i motsetning til kastrering og hystrektomi fjerner de ikke kjønnsdriften og heller ikke helse- og adferdsproblemene. Hunder og katter burde kastreres, både dyrene og deres eiere har fordel av det. Det finner også indirekte gevinster; når færre hunder og katter fødes, blir det lettere å finne gode eiere til dem.

Av Erik Dunayer
Animal Agenda, Mai 1991

Tilbake til toppen


Kastrering av hunnkatter

Med kastrering menes enten fjerning av kjønnskjertlene (testiklene/ovariene) ved kirurgisk inngrep (kirurgisk kastrering) eller behandling systemisk med hormoner som hemmer testosteron/østrogenproduksjonen i kjønnskjertlene (medikamentell kastrering). Dyr som kastreres, mister sin forplantningsevne fordi kilden for kjønnscellene (egg og sædceller) fjernes, og produksjonen av kjønnshormoner opphører. Med sterilisering menes at dyrets forplantningsevne fjernes. Dette kan gjøres enten ved kastrering, eller uten at en nødvendigvis fjerner kjønnskjertlene eller påvirker disse. Sterilisering av hannkatt kan således skje ved underbinding eller avkutting av sædlederne (vasektomi), og av hunnkatt ved underbinding av egglederne (tubektomi) eller fjerning av bare livmora (hysterektomi). Hos disse dyra vil hormonproduksjonen være intakt, selv om dyra er sterile. Årsaken til steriliteten ligger da i at kjønncellene hindres i å nå sitt mål fordi utførselssystemet (sædleder eller eggledere) er fjernet ellet er tett, eller embryo ikke har noe sted å feste seg (livmor). Ved kirurgisk kastrering av hunkatt er det i Norge vanlig å fjerne både eggstokker og livmor (ovariohysterektomi). I enkelte tilfelle fjernes bare eggstokkene (ovarioektomi), og livmora vil da tilbakedannes til juvenil størrelse.
Bare i de tilfellene gonadene fjernes, vil atferden påvirkes: Hos hankatt, mindre tendens til streifing, redusert seksuell aktivitet og opphør av urinmarkering, hos hunkatt vil det bli brunstmangel. Hos begge kjønn reduseres også stoffskiftet, og fórinnntaket må justeres for å unngå fedme. Ved annen sterilisering enn kastrering er det ingen endring i atferd eller i stoffskiftet.

Av Wenche Farstad, professor, Dr.med.vet

Tilbake til toppen


Kastrering av katt- en investering mot hjemløshet

Det finnes alt for mange hjemløse katter i Norge. Hjemløse katter sliter vondt, spesielt på vinterstid. Menneskeskapte årsaker gjør at de lider en langsom og pinefull død av sult, kulde og sykdommer. Det finnes ikke villkatter i Norge, bare hjemløse katter som en gang var noens kjæledyr og deres avkom. Som ansvarsfull katteeier kan du være med på å senke antallet hjemløse katter med å kastrere katten din. Både hunn- og hannkatten din bør kastreres.

En kjønnsmoden ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt ute, produsere gjennomsnittlig 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år ville man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Dette skjer ikke i virkeligheten, men det illustrerer i alle fall hvilken enorm formeringsevne katter har.

I tillegg til å redusere katters hjemløshet er det mange flere fordeler med å kastrere katten sin. Ukastrerte katter er ofte stressede med en konstant jakt etter det motsatte kjønn og de kan ofte vise uønsket atferd. De urin- markerer territoriet sitt og rømmer gjerne i jakten etter partnere. De fleste katter som har løpetid skriker også høyt og ustanselig, noe som for eksempel kan være irriterende for naboer.

Kastrerte katter derimot er mindre i kontakt med andre katter og dermed mindre utsatt for smittsomme sykdommer. Katten blir dessuten roligere, den slåss mindre og holder seg mye mer hjemme enn de ukastrerte. En kastrert katt er en fornøyd katt. Kastrering av hunnkatter reduserer dessuten risikoen for jursvulster, samt at faren for livmorbetennelse elimineres.

Kastrerte dyr behøver heller ikke legge på seg, men de trenger færre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. Derfor finnes det fortyper på markedet som er spesielt utviklet for kastrerte katter. Hør med din veterinær eller dyrebutikken hvilket for de anbefaler for din kastrerte katt. Ett godt for kombinert med en dose mosjon vil holde kattens idealvekt på plass.

Noen synes det er dyrt med kastrering, men dette er noe må man ta i betraktning FØR man påtar seg ansvaret med å være dyreeier. Har man ikke råd til en kastrering bør man heller vente til man vet at man har råd til det slik at man kan gi katten det livet de faktisk fortjener.

Med å kastrere katten din er du i tillegg med på å øke kattens status; det blir mindre katter i Norge og dermed vanskeligere å få tak i en katt- dette vil igjen gjøre katter mer eksklusive.

Vær en ansvarsfull katteeier du også - Kastrer katten din.

Janne Helen Lorentzsen
Medlem i Norsk Huskattforening

Tilbake til toppen