Hvordan DU kan hjelpe en hjemløs katt

Hvis du kommer over en katt som du frykter kan være hjemløs, bør du først finne ut hvilken av de to hovedkategoriene katten tilhører: Egnet for adopsjon eller ikke egnet for adopsjon. Dette avgjør de videre planer for hvordan du kan hjelpe. Enhver katt befinner seg på en glidende skala av tillit overfor mennesker. Dette kan variere med situasjonen, og det kan derfor være nødvendig å observere et tvilstilfelle innendørs noen dager. Tillit er dessuten et personlighetstrekk som kan endre seg over tid. Hvor tillitsfull en katt trenger være vil selvsagt også være avhengig av mottakerens krav. Et fullstendig sikkert og endelig svar på om en katt er egnet for adopsjon kan være vanskelig å gi. Det har hendt at katter som du ikke kan røre da de ble innfanget, i løpet av ett år har blitt kosekatter! Du kan bare prøve å gjøre en best mulig bedømmelse etter eget hode.




Katt egnet for adopsjon

  • Søk etter opprinnelig eier: Annonser i media, sett opp tydelige plakater i nærområdet, spør rundt i nabolaget, sett halsbånd med ditt telefonnummer på katten. Det er viktig at det i tillegg settes inn bilde med etterlysning på nettsiden til nettkatten.no som er et landsdekkende register for mistet/funnet katter.

  • Søk etter ny eier, mens du tar best mulig vare på katten og får et best mulig inntrykk av dens personlighet.

  • Forespør venner og bekjente, og be dem spørre videre.

  • Annonser i avisa - for eksempel over 5 dager. Legg arbeid i teksten. Særlig de første ordene er viktige, fordi de ofte blir satt med fet skrift.

  • Noter alle aktuelle opplysninger om hver av de interesserte. Spør om de har hatt katt før og om viktige sider ved godt kattehold: tilgang ut/inn, matvalg, veterinær, vaksiner, innendørs sandkasse, ferieordninger, trafikkforhold og naboskap. Prøv å få et inntrykk av vedkommende og miljøet rundt, og skriv ned din konklusjon.

  • Krev alltid løfte om kastrering/sterilisering og ID-merking enten ved microchip eller øretatovering.

  • Foreta etter annonsens utløp en samlet vurdering. Bruk både hjerne og hjerte for å finne ut hvem du vil ha best samvittighet for å overlate katten til. Prøv å matche kattens personlighet best mulig med forholdene i det nye hjemmet. Besøk helst den mest aktuelle kandidaten for å få et enda sikrere inntrykk.

  • Gi råd om å holde katten inne i minst tre uker, og å bruke halsbånd med navn og adresse inntil det er helt sikkert at den har slått seg til i sitt nye hjem. Halsbåndet bør også brukes i senere risikoperioder, som ved flytting, ferie eller når det skjer store endringer i hjemmet.

  • Straks katten er levert overlater du listen og notatene over de interesserte som ikke fikk katten til andre som driver adopsjonsarbeid.  For eksempel nærmeste lokalforening eller kontaktperson i Dyrebeskyttelsen.

  • Kontakt den nye eieren etter et par uker, for å sjekke hvordan det går.



Katt som ikke er egnet for adopsjon

  • Tenk over om det er mulig å iverksette et omsorgsprogram som kan hjelpe katten til å leve et akseptabelt liv der hvor den befinner seg. Den trenger tilbud om enkel husly, relativt trygge omgivelser og en ansvarlig person som daglig kan gi friskt vann, sunn mat og holde øye med forholdene.

  • Rådfør deg med en dyrevernforening eller andre som har erfaring med denne type arbeid. Ellers finnes utallige sider om omsorgsprogrammer på Internett. Søk på feral cat.

  • Forsøk å finne allierte som kan utgjøre en liten gruppe med ansvar for å sette i gang og   drive omsorgsprogrammet. Hvis du finner en hel flokk vil det oftest være noen som mater dem. Finner du ingen medhjelpere i nabolaget, kan du spørre dyrevernforeninger om de har medlemmer i nærheten.

  • Inngå avtale med veterinær om en pakkepris for helsesjekk, sterilisering / kastrering, øretatovering og ørestubbing. Stubbingen innebærer å snitte av en centimeter av øvre kant på venstre øre. Dette er et internasjonalt anerkjent tegn på at katten er sterilisert og hjemløs, og er til uvurderlig nytte for å holde øye med nykommere i en flokk. Prøv å få til en avtale om at du kan levere kattene til veterinæren etter hvert som du får fanget dem. Stingene må syes med tråd som oppløses av seg selv.

  • Legg en plan for hvor og hvordan kattene kan holdes inne under rehabiliteringen etter operasjonen. Hannkatter 1-3 dager, hunnkatter 7-10 dager. Underveis vurderes behovet i hvert enkelt tilfelle. Ofte må det benyttes bur. Disse må være store nok til dokasse, spise- og soveplass. Det enkleste er å overføre katten til buret mens den er bedøvet. Helst bør det være mulig å frakte katten i dette buret tilbake til tilholdsstedet. Følg veterinærens råd om mating og stell.

  • Lån en felle av en dyrevernforening, distriktsveterinær eller dyrevernnemnd. Mest praktisk er feller med dobbelt skyvbar vegg, som gjør at veterinæren kan fastholde katten og sette bedøvelsen gjennom sprinklene. Innfangingen går som regel greit. Straks en katt er fanget, legger du et teppe over buret for å berolige det redde dyret. Frakt så forsiktig som mulig til veterinæren.

  • Tilby best mulig husly. To sammenlimte isoporkasser med utskåret døråpning, eller en kasse foret med liggeunderlag eller annet varmereflekterende materiale. Plasser boligen så lunt som mulig, og slik at det ikke kommer regn inn. Et uthus er flott, men en plate stilt på skrå mot en vegg kan også hjelpe godt. Plasseres mest mulig beskyttet mot hunder og andre farer. Bruk fantasien og stedets muligheter.

  • Lag matingsplass i nærheten av kattens husly, beskyttet mot regn og andre dyr som kan tenkes å spise maten. En plate over to steiner inntil en vegg kan hindre fugler i å ta maten.

  • Forsøk å gjøre avtale om rimelig kjøp av kvalitetsmat. Katter som bor ute trenger beste type mat. Spør en dyrevernorganisasjon om kontakter.

  • Å drive omsorgsprogrammet innebærer foruten mat og vann tilsyn med helsesituasjonen. Ved skader eller sykdom fanges katten inn snarest mulig. Hold utkikk etter nykommere, slik at disse raskt kan innfanges for adopsjon eller innlemmelse i programmet. Ofte kan det bli nødvendig å forklare og forsvare programmet overfor naboer eller myndigheter. Det aller beste er derfor at disse er informer på forhånd. Kanskje kan de også bidra til samarbeidet.