INFORMASJON OM HELSEUNDERSØKELSE HOS KATT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE
Ved Norges veterinærhøgskole (NVH) arbeides det med flere prosjekter angående helse hos dyr. Nå ønsker NVH i samarbeid med Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) og Norsk Huskattforening (NHF) å kartlegge helsestatus hos katter i Norge. Les mer her. De første resultatene er nå klare. Se Tilbakemelding til bidragsytere 20. des. 07, samt NVHs nettside: Helsestatus hos katt i Norge.


Kattehelse – råd og symptomer ved sykdom - artikkel av veterinær Ann Kristin Solvang

Helse og sykdom

Allergi
Mindre astma med katt
Fóring
Kattesykdommer - toxoplasmose
Kattesykdommer - ringorm
Kattesykdommer - innvollsorm
Kattesykdommer - FIV: Katteaids
Kattesykdommer - FPV: Kattepest
Kattesykdommer - Flått, "skaumann", tix på katt (og hund)
Kastrering og sterilisering

Utredning om Velferd hos katt i kattepensjonat
av Marthe Norbye Dybos

Allergi

Dersom du tror du er allergisk overfor katt, så ta en allergitest. Mange tror at asmatikere automatisk er allergisk overfor katt. Dette er ikke riktig. Svært mange kan beholde katten.

Artikler om allergi:

Er det mulig å behandle dyreallergi? Immunterapi kan hjelpe

Tett kontakt med hund og katt kan for noen barn forebygge allergier og astma, sier forsker Cecilie Svanes, som leder et internasjonalt forskningsarbeid: Kattekos og hundehår styrker immunforsvaret

Katt eller hund i løpet av barnets første leveår har hittil vært ansett som en risikofaktor for å utvikle allergi i småbarnsårene. Nå viser ny forskning at det er tvert om. Det å ha katt eller hund synes i stedet å redusere risikoen for allergier under oppveksten. Dette er konklusjonen i en studie der 500 amerikanske barn er fulgt fra fødselen til syvårsalderen. Studien er utført av amerikanske forskere ved Henry Ford Health System, Medical College of Georgia. Les mer. En artikkel publisert 13. juni 2011 forteller at forskere mener eksponering for hund og katt innen barnet er ett år reduserer risikoen for allergi med henholdsvis 50 og 48 prosent. Artikkelen kan leses her: Hunder senker risikoen for allergi.

Kjæledyr gir ikke allergi. Glad i dyr, men redd for å få allergi? Ingen grunn til bekymring. En norsk undersøkelse viser at folk som holder kjæledyr, ikke har større risiko enn andre for å utvikle allergi mot dyrene.

Spebarn overbeskyttes mot bakterier slik at immunsystemet ikke utvikler seg tilfredsstillende, mener NTNU-forskere. Les mer om dette her.

Les Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus' artikkel om Petal Cleanse, et produkt mot allergi som har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Dyrebeskyttelsen Oslo & omegn har en god og oversiktlig oppsummeringen med fakta om og gode råd mot allergi.

Også kjæledyrene våre sliter med allergi: Kjæledyr med menneskeallergi

London (NTB-DPA): Forskere har funnet en oppsiktsvekkende forklaring på hvorfor kjæledyr blir stadig oftere syke. De er allergiske mot eierne sine.

Ifølge den britiske avisa The Sunday Telegraph lider 750.000 britiske katter og hunder av allergien som forårsakes av reaksjoner på menneskelig hud eller støvmidd som lever på døde hudceller.

De allergiske dyrene lider av nyseanfall eller hudirritasjon som kan føre til at de klorer seg til blods.

Undersøkelsen er utført ved en dyreklinikk i Edinburgh. Veterinærene regner med at opptil fem prosent av alle kjæledyr er allergiske mot hendene som klapper, koser og gir dem mat.

Kilde: NTB 6 mai 2001 10:29

Tilbake til toppen

Mindre astma med katt

Når det gjelder midd- og husdyrsallergi er det lite som tyder på at det å holde seg unna midd og husdyr kan hindre allergi hos barn som er familiært disponert for allergi. Tvert imot tyder flere studier på at det er mindre astma blant barn som har hatt katt første leveår enn blant barn som ikke har hatt husdyr. Barna har riktignok oftere allergi ved sjuårsalderen, men i 12-årsalderen er det færre tilfeller av astma, -og det er det viktigste.

Kilde: Dagens Medisin

Tilbake til toppen

Hvordan skal jeg fóre katten min?

Dette bør du huske på når du fórer katten din:

* Du bør bruke et for som inneholder tilstrekkelige mengder animalske råvarer (kjøtt), f.eks. for fra veterinær eller dyreforretninger. Whiskas er et godt fór som du får kjøpt i dagligvareforretninger. Tørrforet kan stå fremme hele dagen. Katten er et vanedyr når det gjelder mat. Dersom katten din ikke vil ta til seg et nytt for, så bland derfor det gamle foret med det nye og venn den gradvis til kun å spise det nye foret.

* Gir man tilskudd av andre næringskilder (f.eks. fisk) bør ikke disse overstige 10-15% av kattens totale forinntak.

* Katten skal alltid ha tilgang til rent vann.

* Man bør være oppmerksom på magnesiuminnholdet i foret. Det skal ikke overstige 0,08%.

Tilbake til toppen




Kattesykdommer - Toxoplasmose

Det finnes få kattesykdommer som går direkte på mennesker. Forskjellige typer innvollsormer samt ringorm lar seg enkelt kurere og finnes også hos andre dyr. Den meget omtalte toxoplasmose er en orm som finnes hovedsakelig i rått/dårlig stekt kjøtt og uvaskede grønnsaker. Denne ormen finnes oftere hos andre dyr enn hos katt. Kun omlag 2% av voksne katter har den i avføringen. Det er kun usmittede gravide kvinner som spiser slik smittet avføring som kan påføre fosteret smitten. Men over halvparten av voksne mennesker er allerede smittet og er derfor immune. Til alle gravide kvinner: Kos deg fortsatt med din katt. Det er ikke den som er hovedårsaken til toxoplasmose ! Les mer om toksoplasmose: Utdrag fra bladet Legemidler og Samfunn. Du finner også en god og opplysende artikkel om graviditet og toksoplasmose her.
Katter er dessuten ikke den eneste kilden til toxoplasma i Norge: Les mer hos Landbruksdepartementet.

Norge må ifølge EU-bestemmelser sende inn årlige rapporter om zoonoser. Zoonoserapporten for 2004 viser at det bare er registrert 1 tilfelle av toxoplasmose i årene 1999 -2004. Sykdommen fremstilles ikke som et alvorlig problem, og det er derfor heller ingen meldeplikt annet enn når den fører til hjernebetennelse. Det heter også at "det har liten hensikt å teste katter for toxoplasmose."

Veterinærinstituttet skriver at det er liten sannsynlighet for å bli smittet av toxsoplasmose direkte fra huskatt. Dårlig varmebehandlet kjøtt er en viktigere smittekilde. Les mer på veterinærinstituttets sider.


Fakta om Toxoplasmose

Smittestoff: Den encellede parasitten Toxoplasma gondii.

Forekomst: Over hele verden, men mer vanlig i varme strøk.

Symptomer hos menneske: Vanligvis ingen spesifikke symptomer. Lette forkjølelseslignende symptomer kan forekomme. Hos gravide kan førstegangssmitte, spesielt i første del av svangerskapet, føre til abort eller alvorlig fosterskade.

Inkubasjonstid: 5 – 21 dager.

Smittekilder: Utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt, uvaskede grønnsaker, bær og frukt, samt drikkevann av tvilsom kvalitet. Avføring fra smittede, ikke-immune katter.

Smittemåte: Smitter gjennom munnen.

Forebygging: Gravide bør unngå utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og vaske grønnsaker, bær og frukt godt, samt være nøye med håndvask og kjøkkenhygiene. Parasitten dør ved oppvarming (67 ºC) og frysing (-20ºC). Videre bør gravide unngå kontakt med katteavføring, samt bruke hansker ved hagearbeid. Ved utenlandsreiser bør en være spesielt oppmerksom på disse forebyggende tiltakene.

Behandling: Ikke nødvendig hos friske eller ikke-gravide. Gravide bør oppsøke lege ved mistanke om smitte med Toksoplasma.

Kilde: Veterinærinstituttet.

Mer om toksoplasmose og toxoplasma finner du i denne artikkelen på forskning.no: Fakta om toksoplasmose og toxoplasma.

Tilbake til toppen




Kattesykdommer - Ringorm

Ringorm er egentlig en sopp-/hudsykdom som inntreffer hos mange dyr der immunforsvaret er dårlig. Derfor rammes helst kattunger og ikke voksne katter som får godt stell og ellers er friske. En frisk voksen katt som får ringorm, vil bli frisk av seg selv i løpet av ca 2 uker uten behandling og ingen symptomer vises på katten. Noen få mennesker kan også bli smittet av ringorm enten mennesker imellom eller fra et dyr. Det vises da en rød flekk på huden som kan behandles med kremen Canesten som er reseptfri. Flekken forsvinner da i løpet av noen dager.

Ringorm er en C-"sykdom" som ikke er varslingspliktig. Likevel blir ringorm på katt fortsatt møtt med hysteri også blant noen veterinærer som av gammel uvane anbefaler avlivning. Det er det samme som å si at en katt som har øre-/pelsmidd bør avlives ! Dersom din veterinær anbefaler avlivning av din katt dersom den får konstatert ringorm, så imøtegå veterinæren og presenter for ham/henne det som skrives her.

Før brukte man tabletter som het Lamotylatabletter (griseofulvin). Den hadde bivirkninger og er nå ikke i bruk. Dessuten har det visstnok kommet et middel som skal dryppes i munnen (?) på katt som heter Itrafugol. Nye tabletter som er svært effektive og uten bivirkninger selv i høye doser og som også kan brukes på kattunger heter Program Lufenuron. Her kommer oppskriften på bruk av Program Lufenuron:

BENYTT PROGRAM LUFENURON (loppemiddel for katt og hund). KJØP PAKNINGEN FOR HUNDER DER 1 TABLETT ER 400 MG.

1 KATT SKAL HA 100 MG LUFENURON PR KG KROPPSVEKT. EN KATT PÅ OMLAG 4 KG SKAL DERMED HA HELE HUNDETABLETTEN PÅ 400 MG. TABLETTEN DELES I TO ELLER FIRE FORDI DEN ER STOR FOR EN KATTEMUNN.

ETTER TO UKER GJENTAS KUREN. DEN KAN GJERNE GJENTAS EN GANG TIL MED TO UKERS MELLOMROM.

Skift underlag og vask litt ekstra der katten oppholder seg. Det er viktig av man benytter dosen for hund og ikke for katt. Forskningsresultatene viste nemlig at kattedosen (loppemiddelet) for katt ikke var sterkt nok til å kurere ringormsmitten på katt. Tablettene er ufarlige selv med høy dose.

Man antar at omlag 30 prosent av norske katter har ringorm til enhver tid. Ringormen kan være symptomfri.

Det er bevist at de katter som en gang har hatt ringormsmitte, ikke blir smittet flere ganger."


Kommentar fra Kari Mills

Det ryster også meg at en veterinær i dag, med all den dokumentasjon som foreligger, anbefaller avliving p.g.a. ringorm (Tinnea). Tinnea er i samme familie som fotsopp og "jock itch" (noe idrettfolk lett får), avliving blir aldri nevnt.

Med jevne mellomrom, får vi katter inn med ringorm. De har ikke vondt eller lider noe av dette, så hvorfor drepe når det så lett kan kureres? Vanlig hygiene og Canesten 1% er alt som trengs.

Som Dyrebeskyttere bør dreping kun kære løsning dersom dyret er så sykt at det aldri kan bli friskt. Vi må ikke ty til lettvinte måter - alle har krav på livet som de har fått i gave, t.o.m. en katt med Tinnea.

Lykke til - stå på. Vi må hjelpe der vi kan.

Mvh

Kari Mills
Leder Dyreb. Sør Rog.
Nestleder Dyreb. Norge

Tilbake til toppen




Kattesykdommer - innvollsorm

Det finnes flere typer innvollsorm hos katt: bendelorm og spolorm er de mest vanlige. Hakeorm (en blodsugende orm) forekommer sjelden i Norge. Symptomer hos katten er sult, avmagring, brekninger, oppblåst buk, spor av orm i oppkast/avføring/rundt endetarmsåpningen.

Bendelormen er hvit, flat og klebrig. De kan være opptil 1 cm brede og varierer i lengde. Kroppen er delt opp i ½ - 1 cm lange ledd og kryper ut av kattens endetarm hvor de blir hengende og tørke og ser ut som små risgryn. Den overføres som mellomstadier i smittede byttedyr.

Spolormene er runde, hyssingtykke og opptil 10 cm lange. De er gulhvite og er tilspisset i hver ende. Den overføres som egg eller larver i avføringen fra andre katter eller de kan tas opp fra smittede byttedyr. Kattunger kan bli infisert med larver utskilt i morsmelken.

Alle voksne katter bør få ormekur– innekatter ved mistanke om innvollsorm, utekatter 2 ganger per år. Kattunger blir smittet av moren og får mageproblemer. De må derfor også behandles, men de må ha en ormekur tilpasset kattunger når de er 4-5 uker gamle. Deretter ved 9-11 ukers alder. Kattemor må behandles samtidig for å unngå ny smitte. Når kattungen kommer til sitt nye hjem må den behandles på ny. FØLG BRUKSANVISNINGEN NØYE!

Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:
Banminth: pasta mot spolorm
Droncit: tabletter mot bendelorm
Panacur: tabletter som tar begge typer orm
Drontal: tabletter som tar begge typer orm
Milbemax: tabletter som tar begge typer orm

Ved tvil om behandlingsform og ved alvorlige symptomer må veterinær kontaktes. KATTENS INVOLLSORM SMITTER NORMALT IKKE OVER PÅ MENNESKER.

Artikkelen er hentet fra nettsiden til Dyrenes Velferd: dyrenes-velferd.no

Tilbake til toppen




Kattesykdommer - KATTEAIDS: FIV (felin immunodeffekt virus)

Det viktigste for at katten din skal unngå FIV-smitte er :
a)Kastrer din hann- og hunnkatt. Smitten overføres ved bitt gjennom blod når katter slåss. Kastrerte katter slåss lite og dermed blir ikke eventuell FIV-smitte overført ved bitt i slåsskamp.
b)FIV smitter ikke gjennom spytt, kun gjennom blod. Dermed kan kastrerte katter som er FIV-infiserte være sammen med ikke infiserte kastrerte katter og spise/drikke av samme matskål og bruke samme dokasse.
c) FIV-viruet smitter ikke fra katt til andre dyr eller mennesker.


Kari Mills' rapport om FIV.

FIV eller katteaids er en immunsviktsykdom som hjemløse og forsømte katter kan få. Men med godt stell kan slike katter leve like lenge som katter som ikke har denne immunsvikten. Testen for å finne ut om en katt har FIV/Aids er i tillegg høyst usikre. Å holde FIV/Aids-katter inne for at de ved bitt ikke skal smitte andre katter, gjelder helst katter som ikke er kastrerte. Kastrerte katter med immunsvikt vil slåss så lite at det er små sjangser for at de kan overføre sykdommen til andre katter. Kastrerte katter med FIV/Aids kan derfor slippes ut. Les mer om FIV/katteaids av veterinær Siri Martinsen, leder i NOAH: Hyppigheten av FIV er ca. 1,2 -4% i friske lavrisiko katter, og 11-14% i syke og høyrisiko katter, ifølge min lærebok. En studie fra 2002 sier 1-28%, og det er åpenbart at en begrenset kattegruppe hvor et par har FIV vil få et høyere gjennomsnittstall enn kattepopulasjonen som helhet. Flere studier viser at eierløsekatter ikke er/har en større risiko for spredning av FIV enn eide katter:

"Feral cats in this study had similar or lower prevalence rates of infections than those published for pet cats in the United States. Thus, feral cats assessed in this study appear to be of no greater risk to human beings or other cats than pet cats." (Prevalence of infectious diseases in feral cats in Northern Florida, Luria BJ, Levy JK, Lappin MR, Breitschwerdt EB, Legendre AM, Hernandez JA, Gorman SP, Lee IT, 2004)

"seroprevalence for FIV was significantly higher in male cats (6.3%) than in female cats (1.5%). CONCLUSIONS AND CLINICAL RELEVANCE: Prevalence of FeLV infection and seroprevalence for FIV in unowned free-roaming cats in Raleigh and Gainesville are similar to prevalence rates reported for owned cats in the United States. Male cats are at increased risk for exposure to FIV, compared with female cats.("Prevalence of feline leukemia virus infection and serum antibodies against feline immunodeficiency virus in unowned free-roaming cats, Lee IT, Levy JK, Gorman SP, Crawford PC, Slater MR, 2002)

Det som teller er hvorvidt kattene sloss : hankatter er mer utsatt, fordi viruset spres via bitt (Bold attitude makes male urban feral domestic cats more vulnerable to Feline Immunodeficiency Virus, Natoli E, Say L, Cafazzo S, Bonanni R, Schmid M, Pontier D, 2005). I den forbindelse kunne man jo arhumentere for at kastrering av hankatter - også ville - er en måte å stoppe virusspredning på.

Det finnes vaksine, men jeg har ikke sett den brukt i Norge.

Når det gjelder testene, så er de kommersielle testene av svært variabel pålitelighet, og en katt behøver ikke ha viruset selv om den tester positivt for det. (Accuracy of polymerase chain reaction assays for diagnosis of feline immunodeficiency virus infection in cats, Crawford PC, Slater MR, Levy JK, 2005)

Når det gjelder prognose og behandling, kan jo kattene leve med virus, men relativt symptomfrie i 7-10 år - tatt i betraktning at kattene sjelden får viruset før 2 års alder (størst risiko etter 6 år), er jo dette nesten normal lengde på et katteliv. Med andre ord skulle det ikke være noen grunn til avliving ved påvist virus (ta også i betraktning testens usikkerhet) - ialle fall ikke for kattens skyld. Det er heller ikke noe "must" for veterinærer å foreslå dette - isteden burde man informerte om forsiktighetsregler i forhold til spredning. Det finnes ulike behandlingsstrategier (stort sett behandle infeksjoner ettersom de kommer og hindre at katten blir utsatt for skader og infeksjoner), og det utvikles også behandling (som har vist seg å fungere) basert på å styrke immunforsvaret til katten.(Therapeutic effects of recombinant feline interferon-omega on feline leukemia virus (FeLV)-infected and FeLV/feline immunodeficiency virus (FIV)-coinfected symptomatic cats, de Mari K, Maynard L, Sanquer A, Lebreux B, Eun HM, 2004)

FIV – felin immunodeffekt virus

Veterinær Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist hund og katt, Doktor dyregod www.doktordyregod.no sier dette om FIV (Kilde: Dyrenes Forsvarer 3 20):

1. FIV har eksistert hos katter i svært lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto på 1970-tallet.
2. FIV er tilpasset katten. HIV er ennå ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.
3. Smitte hos katt spres kun med bitt – ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for å forebygge smitte.
4. Katter i kolonier biter hverandre sjelden. Derfor er det lite smitte i kattekolonier.
5. I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert på egen undersøkelse).
6. Symptomene på FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten å vise tegn på sykdom. Andre kan få mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfør intakte hannkatter på ca 10-12 år.
7. Smittede katter skal ikke avlives !
8. FIV er ikke farlig for mennesker.
9. Jeg studerte en kattekoloni i over ett år. Det ble ikke overført virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overført smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nål ved vaksinering og annen behandling overføre smitte.

Norsk Huskattforening (NHF) mener dette om FIV:

Hjelpesenteret for hjemløse katter i Roma, Torre Argentina Cat Sanctuary www.romancats.com, avliver ikke FIV-positive katter. De går fritt sammen med de andre kattene og lever like lenge som ikke FIV-positive katter. De begrunner det med at alle deres katter er kastrert fra 8 ukers alder og sjansen for å overføre smitte er derfor liten idet FIV kun smitter gjennom blod. FELV-katter derimot avliver de fordi her kunne friske katter smittes også gjennom dråpe, spytt og felles matskåler. Før 1997 avlivet de katter som testet FIV. I denne perioden var FIV-prosenten stabil på 5%. De besluttet da i 1997 og kastrere alle katter fra 8 ukers alder og lot være å avlive katter med FIV. Fra 1997 å har antall FIV-positive katter holdt seg stabilt på 5% uten avlivning av FIV-positive katter. NHFs syn på FIV er dette:

1) Nei til avliving av katter som tester positivt på FIV/katteaids.
2) Ja til FIV/aids-testing for å innhente statistisk materiale uten avliving. NHFs standpunkt er tatt ut fra nedenstående forhold:

1) Katter som tester positivt på FIV/aids kan leve like lenge som katter uten FIV/aids med normalt godt stell.
2) Kastrerte katter slåss minimalt, så smitte gjennom blod er sjeldent.

Kommentarer til ovennevnte:

FIV er forkortelse for Feline Immunodeficiency Virus og tilsvarer HIV hos mennesker. Viruset finnes i blodet. Hos katter overføres viruset oftest mellom hannkatter som sloss og biter hverandre. FIV-katter kan leve like lenge som katter som ikke er smittet av FIV/aids. I 1995 tok DB Sør-Rogaland inn en katt til kastrering.Veterinæren mente den var ca. 10 år den gang, og det ble konstatert FIV. Katten døde rett før påske i år 2005 p.g.a. nyresvikt og var da 22 år. FIV er ikke avlivingsgrunnlag så lenge katten er frisk og i god form. FIV tilsier at katten har nedsatt immunsystem, men med godt stell kan den leve like lenge som en ikke HIV-positiv katt.

Tester for å finne ut om en katt har FIV/Aids er i tillegg høyst usikre. Å holde FIV/Aids-katter inne for at de ved bitt ikke skal smitte andre katter, gjelder helst katter som ikke er kastrerte. Kastrerte katter med immunsvikt vil slåss så lite at det er små sjanser for at de kan overføre sykdommen til andre katter. Kastrerte katter med FIV/Aids behøver derfor ikke holdes kun inne.

Det er som sagt fullt mulig for en katt som er smitted av FIV å leve et godt og langt liv.

Tilbake til toppen




Kattesykdommer - FVB: Kattepest

Kattepest - eller Felin Panleukopeni - forårsakes av kattens parvovirus (FPV). Sykdommen er svært smittsom og er karakterisert ved plutselig utbrudd av disse symptomene:

feber
anoreksi
depresjon
leukopeni (mangel på hvite blodlegemer)
oppkast og (blodig) diaré
svelgingsvansker
uttørking

Inkubasjonstiden er fra 2 døgn til en uke, mest typisk 4-5 dager. I sin mest akutte form kan katten kan dø i løpet av få timer etter utbruddet av symptomene, mer vanlig er det med et sykdomsforløp på 1-2 døgn. Dødeligheten varierer mellom 25 og 75%. Katter som overlever de første fem dagene (og ikke får sekundærinfeksjoner eller andre komplikasjoner) vil som regel friskne til igjen. Det tar i så fall flere uker før katten er seg selv igjen.

Sykdommen kan også være subakutt eller subklinisk med svake eller ingen kliniske symptomer. Yngre katter blir gjerne alvorligere rammet enn eldre dyr. Drektige katter kan bli smittet og føde klinisk syke kattunger, uten at moren har synlige sykdomstegn. Disse kattungene vil bli rammet av ataksi (ustøhet) i løpet av de tre-fire første leveukene. Smitte av hunnkatter tidlig i drektigheten kan også føre til abort, mummifisering av fostrer eller dødfødte kattunger.

FPV er et lite (20 nanometer), svært stabilt DNA-virus. Det er resistent mot de fleste desinfeksjonsmidler, med unntak av hypokloritt og formalin. FPV infiserer kjernen i celler som er i delingsfasen, det tar ca. ett døgn fra vertscellen blir infisert til den er fylt av ferdige viruspartikler og sprekker.

FPV finnes i hele verden. Det er stor sannsynlighet for at en frisk uvaksinert katt vil bli smittet om den kommer i kontakt med et sykt individ - smittestoffet skilles ut i alle kroppssekreter. Viruset kan overføres via gjenstander, dyr og mennesker. Smittestoffet kan overleve i det fri i flere måneder, muligens i flere år.

Kattepest kan forsøksvis behandles ved å behandle uttørkingen ved hjelp av intravenøs tilførsel av elektrolyttløsninger. Dessuten bør det gis bredspektrede antibiotika for å hindre sekundærinfeksjoner.

Ved obduksjon av katter som dør av kattepest ser en forandringer i tynntarmen og ødematøse, blødende lymfeknuter. Kattunger som er smittet i fosterlivet vil ha en underutviklet lillehjerne.

Katter som er vaksinerte mot kattepest er svært godt beskyttet mot sykdommen, forutsatt at en revaksinerer dyret regelmessig (før var det én gang i året, men per 2005 er regelen annet hvert år). Kattunger som vaksineres, får en blandingsvaksine som også er mot kattepest, så det er derfor svært uvanlig at rasekatter, f.eks. (som hellig birma) er lette ofre for kattepest. Allikevel er det bra å holde immunforsvaret deres så sterkt som mulig og å holde dem borte fra løskatter som ikke blir vaksinert. En katt som har overlevd et angrep av kattepest vil være immun resten av livet og trenger ikke senere vaksinasjon.

Kattepest kan ikke smitte mennesker, men andre kattedyr og mink (Mustelidae) kan bli syke av FPV.

Tilbake til toppen




Flått, "skaumann", tix på katt (og hund)

Flått, "skaumann", tix på katt (og hund). Verst i Vestfold?

Her nede i Norges minste fylke ser denne våren/sommeren ut til å bli et rekordår for disse lite ettertraktede skapningene! De suger blod fra bl. annet katter, hunder og mennesker, og kan bli nesten 1 cm i diameter før de er fulle av blod og vakler hen for å legge egg.

Det største problemet med dem er at de KAN medføre en bakteriesmitte som kalles "Borrelia" som i verste fall kan være varig lammende og i noen få tilfeller dødelig for mennesker. Ser ut som om katter og hunder er mer resistente mot denne smitten enn vi mennesker er. Problemet er at kattene drar dette inn i huset og kanskje oppi sengene hvor vi kan bli bitt også.

Vi har hatt katt i alle år,- de siste årene har vi hatt en langhåret "heisakatt" kalt Gizmo som elsker å være ute og har fri tilgang ut gjennom katteluke.

Artikkel i Dagbladet i dag 11/5 (http://www.dagbladet.no/dinside/2005/05/12/431539.html) tar opp problemet selv om "krigstypene" der nok er for å få solgt noen ekstra aviser.

Vår langhårete "Gizmo" bor i Stavern og i år har vi sett at den har blitt bitt av flått oftere enn noen gang før.

Heldigvis finnes det et reseptbelagt middel (som ikke selges på apotek), som dyrlegene selger selv. 3 pipetter med en væske ligger i vær pakke, hele pakka varer i 3 måneder. (4 ukers varighet for i hver pipette som påføres bak ørene og i nakken rett på huden til pus). Middelet skal hjelpe effektivt mot både lus, lopper og flått forsikret vår vetrinær i Larvik. Se link her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218365PDlIXf

Videre får man kjøpt en liten pose med plastpinsetter som settes inn på hver side av kjevene på dette glupske insektet hvorpå man vrir rundt slik at kjevene slipper taket i huden. Se link til bilder her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218178priUKe, og her: http://community.webshots.com/photo/100275614/343218242XhmyYb.

NB: Denne postingen er IKKE ment som reklame for spesielle produkter. Undertegnede har IKKE "kaninunger og båtplasser" sammen med produsenter, selgere eller veterinærer som forhandler disse varene. Innlegget er kun skrevet for å gi folk nyss om hva som kan gjøres med et stort problem for mange katter (særlig langhårete) og katte-eiere i flått-rike områder.

mvh Dag Deberitz
dagbritz@online.no
P.B. 25, 3291 Stavern
Tlf: (+47) 922 35777
Besøk mine fotoalbum med dykking, UV-foto, katter og annet: http://community.webshots.com/user/busdiver_/

Tilbake til toppen