Pressemelding 2. Mars 2006

Avisenes informasjon om fugleinfluensaviruset i strid med informasjon fra myndighetene. Les pressemelding 8. Mars 2006.

Informasjonen om fugleinfluensaviruset

Feil om fugleinfluensaen fra smittevernoverlegen

Klage på smittevernoverlegen i Bergen, Øystein Søbstad
- brev fra NOAH for dyrs rettigheter og NHF. Pressemelding 23. februar 2006 - på Noahs side

"At norske katter kan bli forkjølet, nyse og hoste, er ikke uvanlig. Men dette er ikke forårsaket av et influensavirus, og langt fra noe tegn på at katten har fugleinfluensa." Utdraget er hentet fra en artikkel på forskning.no : Skvetter du når katten hoster?

Verdens helseorganisasjon om katter og fugleinfluensa: H5N1 avian influenza in domestic cats

Det Danske Fjerkræråd besejrer fornuften! De danske myndigheder har hidtil valgt en besindig strategi i forhold til Fugleinfluenzaen, og ladet små hobbyhold af dværghøns samt andet fjerkre på under 100 stk. gå fri af krav om indespærring. Se pressemeddelsen fra 17/2 2006.

Kattehold ved fugleinfluensa: Råd fra den internsasjonale veterinærforening.



PRESSEMELDING

2. mars 2006

La ikke etikken vike for panikken


Kontakter:

Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter
siri.martinsen@bredband.net Tlf. 95 94 44 99 (etter kl. 20.30 torsdag og etter kl.16.15 fredag)

Jenny Berg-Rolness, NOAH – Sogn og Fjordane
jb-r@online.no Tlf. 57 74 06 03


Bodil Eikeset, leder i Norsk Huskattforening
beikeset@chello.no Tlf. 22 10 93 54


NOAH – for dyrs rettigheter og Norsk Huskattforening advarer mot å la etikken vike for panikken i forbindelse med fugleinfluensa.

Påvist fugleinfluensasmitte hos katt i Rügen i Tyskland har ført til en ubegrunnet frykt blant enkelte katteeiere. Fra før har man sett at det ensidige fokuset på villfugler som smittekilde har rammet fuglene hardt, i form av at enkeltkommuner har foreslått nedskyting og restriksjoner på mating, stikk i strid med råd fra sentrale myndigheter og internasjonale organer.

- Vi må ikke få lignende panikkforslag når det gjelder katter, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter. – Forholdet mellom mennesker og dyr som lever naturlig i våre omgivelser må ikke bli fryktbasert. Det er ingen grunn til å la etikken vike for panikken i denne saken. , Det er ikke katter og ville fugler som utgjør en trussel mot menneskene – faren ligger snarere i de intensive landbrukssystemene hvor virus av denne typen kan utvikles, sier Siri Martinsen.

Folkehelseinstituttet gir følgende oppdatert informasjon: ”Det er aldri sett smitte av fugleinfluensaviruset fra katt til menneske. Vi regner ikke med at noen mennesker i Norge skal bli smittet av katter.” Verdens Helseorganisasjon uttaler også at det ikke er noe som tyder på at katt har en medvirkende rolle i spredningen av fugleinfluensa.

Heller ikke smitte fra villfugl til mennesker er noe sted dokumentert. Selv i land med utbredt smitte er det kun i svært sjeldne tilfeller konstatert smitte til mennesker, og da utelukkende i forbindelse med slakting og annen nær kontakt med syke eller døde fjærfe. Dette bekreftes av Verdens Helseorganisasjon og ledende forskere på området. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet gir generelle hygieneråd ved mating av fugler, men oppfordrer til fortsatt mating av fuglene.

- Folk må fortsette å ta vare på både familiedyrene sine og de ville dyrene rundt oss. Det er viktig å holde fokus på dyrevern og enkeltdyrenes verdi i situasjoner som dette, avslutter NOAH-leder Siri Martinsen.


INFORMASJONEN OM FUGLEINFLUENSAVIRUSET

Fakta om fugleinfluensaviruset, H5N1-viruset, er: Det har sannsynligvis eksistert i mange år, men ble først kjent i Hong Kong i 1997. Den mest sannsynlige smitteårsak finnes i tamfuglindustrien. Mange fugler stuet sammen i trange bur på markeder, samt handel og smugling av tamfugler har ført til utbredelsen av smitten hos tamfuglene. Det er svært sjeldent at mennesker blir smittet og dør. Da kreves det svært nær kontakt med smittede fugler. Dødsfall hos mennesker har derfor forekommet vesentlig i land med dårlig hygiene og daglig nærkontakt med fugler. Ifølge siste tall fra WHOs (Verdens helseorganisasjon) nettside døde 91 mennesker av 169 smittede i perioden 2003-2006.

Viruset finnes i avføringen til smittede fugler. Trolig er det avføringen fra smittede fugler som overfører smitten til friske fugler. Viruset må endre seg ved mangeartede og komplekse måter for at det skal føre til smitte til og mellom mennesker. Andre dyr, som hund og katt, kan få viruset på seg, men sprer ikke smitten videre til mennesker. Slik smitte er aldri sett noe sted. Skulle man finne smittet fugl også i Norge, er det derfor ingen grunn til overdreven panikk overfor andre dyrearter.

Media og myndighetene har ansvar for at folk får riktig informasjon i denne saken, slik at det ikke skapes ubegrunnet angst hos mennesker. Mange husker kugalskapen der friske dyr i panikk ble slaktet, samt SARS-viruset og de skrekkscenarier som ble spådd dersom disse ble til epidemier. Epidemiene uteble. Det rapporteres fortsatt i verden om enkelte sporadiske tilfeller av kugalskap og SARS uten at det nå oppstår hysteri. Ennå har man ikke påvist smittet fugl i Norge. Mattilsynet har likevel innført påbud om å holde produksjons- og hobbyfugler inne over hele landet, noe som virker negativt inn på helsen til disse dyrene. Det planlegges også å opprette en sikkerhetssone på tre kilometer dersom en fjærfebesetning smittes. I disse sonene skal den smittede fjærfebesetning avlives, alle villfugler muligens skytes, og mennesker og dyr holdes borte. Forebyggende tiltak er prisverdige, men må ikke overdrives slik at fugleinfluensaen oppfattes alvorligere enn den i virkeligheten er. Noen få leger og veterinærer innen områdene smittevern har også bidratt til å skape et skrekkscenario i rene science fiction-stil.

Man antar at fugleinfluensaen hos tamfugl opprinnelig er menneskeskapt ved den inhumane måten som produksjonsfuglene har blitt behandlet på. De forebyggende tiltak som Mattilsynet tilrår i Norge for å unngå at fugler smittes, er dessverre tiltak som nødvendigvis går ut over trivsel og helse til friske fugler. Taperne ved disse tiltakene er tamfuglene samt villfuglene som muligens uforskyldt mistenkes for å spre fugleinfluensaviruset i verden.


Bodil Eikeset

Leder NHF


FEIL OM FUGLEINFLUENSAEN FRA SMITTEVERNOVERLEGEN

Smittevernoverlege i Bergen, Øystein Søbstad, er i utakt med sine kolleger samt Mattilsynet når det gjelder fugleinfluensaviruset og dets evne til å smitte hunder og katter. I Vestlandsrevyen den 17.02.06 svarte han bekreftende på at viruset kan overføres til katt og hund. Han mente at disse dyrene var en potensiell smittekilde dersom de var i kontakt med smittede fugler. Derfor mente han at katte- og hundeeiere ansvar for å holde sine dyr slik at de ikke kommer i kontakt med smittede fugler. Hva sier så andre fagfolk om dette: Mattilsynet uttaler at andre dyr enn fugler kan få viruset på seg, men de blir ikke syke og sprer ikke smitten videre. Overlege, avdelingsdirektør og beredskapsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, uttaler til VG at han regner det som så og si umulig at en katt kan bli smittet og bli syk og deretter smitte mennesker. Spesialveterinær Bruce David uttalte i NRK Puls at sjansen er forsvinnende liten for at katter kan bli smittet av fugleinfluensa.

Fakta om fugleinfluensaviruset, H5N1-viruset, er: Det har sannsynligvis eksistert i mange år, men ble først kjent i Hong Kong i 1997. Den mest sannsynlige smitteårsak finnes i tamfuglindustrien. Mange fugler stuet sammen i trange bur på markeder, samt handel og smugling av tamfugler har ført til utbredelsen av smitten hos tamfuglene. Det er svært sjeldent at mennesker blir smittet og dør. Da kreves det svært nær kontakt med smittede fugler. Dødsfall hos mennesker har derfor forekommet vesentlig i land med dårlig hygiene og daglig nærkontakt med fugler. Ifølge siste tall fra WHOs (Verdens helseorganisasjon) nettside døde 91 mennesker av 169 smittede i perioden 2003-2006.. Viruset må endre seg ved mangeartede og komplekse måter for at det skal føre til smitte mellom mennesker. Andre dyr, som hund og katt, kan ikke få fugleinfluensa. De kan få viruset på seg, men blir ikke syke og sprer ikke smitten videre. Slik smitte er aldri sett noe sted.

Myndighetene og fagfolk har ansvar for at man får riktig informasjon i denne saken, slik at det ikke skapes ubegrunnet angst hos folk. Mange husker kugalskapen der friske dyr i panikk ble slaktet, samt SARS-viruset og de skrekkscenarier som ble spådd dersom disse ble til epidemier. Epidemiene uteble. Det rapporteres fortsatt i verden om enkelte sporadiske tilfeller av kugalskap og SARS uten at det nå oppstår hysteri. Forebyggende tiltak og informasjon må ikke overdrives slik at fugleinfluensaen oppfattes alvorligere enn den i virkeligheten er. Øystein Søbstad har dessverre bidratt til å skape unødig og ubegrunnet angst hos katte- og hundeeiere. Det er både trist og alvorlig.


Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset

Leder Norsk Huskattforening


KLAGE PÅ SMITTEVERNOVERLEGE I BERGEN, ØYSTEIN SØBSTAD - brev fra NOAH for dyrs rettigheter og NHF

NOAH – for dyrs rettigheter og Norsk Huskattforening vil med dette klage smittevernoverlege i Bergen, Øystein Søbstad, inn for Byråden i Bergen.

Bakgrunnen er en rekke medieutspill den siste tiden, der Søbstad uten faglig grunnlag har uttalt seg om duer og andre byfugler som smittereservoar for fugleinfluensa. Han har foreslått dreping av byfugler og har frarådet folk å mate dem, og gjennom nedsettende utsagn om duene, som ”skabbete taksjabber”, bidratt til å spre svært negative holdninger til disse fuglene. Han har også nevnt katter og hunder i forbindelse med fugleinfluensa, og blant annet fremstilt det som risikabelt å ha nær kontakt med katter. Med disse utspillene har han skapt en ubegrunnet frykt i befolkningen for fugler og dyr, noe som allerede har gitt seg utslag i at Bergen kommune har innført restriksjoner på mating av fugler.

NOAH viser til at det ikke finnes dokumentasjon på at villfugler har overført smitte til mennesker. De 91 menneskene som har dødd av fugleinfluensa på verdensbasis siden sykdommen ble registrert i 1997, har fått smitten gjennom nærkontakt med syke fugler i fjærfeindustrien, gjerne i forbindelse med slakting. Duer regner som svært lite mottagelige for fugleinfluensa, og veterinær Nils Reither kan vise til amerikanske forsøk hvor duer har vist seg immune for slik smitte. Katter er eksperimentelt blitt infisert med fugleviruset i Thailand, en situasjon som imidlertid ikke gir et realistisk bilde. Smitte fra katt til mennesker er ikke sett noe sted i verden, og ifølge Preben Aavistsland, overlege, avdelingsdirektør og beredskapsdirektør ved Folkehelseinstituttet, regnes slik smitte for å være så og si umulig. Aavistsland anbefaler folk å fortsette å kose med katten, og ellers mate fuglene som før, med alminnelig god hygiene. Også Mattilsynet viser til at smitte fra katt til mennesker er en uaktuell problemstilling. På nettsidene til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er det gitt råd om hygiene ved mating av fugler, men det er ingen steder frarådet å mate fugler. Tvert imot har to veterinærer i Mattilsynet sentralt uttalt under en nettprat at folk bør fortsette å mate fuglene, da de trenger hjelp vinterstid. Mattilsynet har også tydelig signalisert at det ikke blir aktuelt å skyte byduer, blant annet på grunn av at disse fuglene er svært lite mottagelige for fugleinfluensasmitte.

Søbstad er fullstendig i utakt med andre fagfolk og kjører sitt eget løp, uten hensyn til dokumentasjon eller sannsynlighet i det han går ut med. Uttalelsene hans kan få fatale følger for fra før svake og utsatte grupper – byfugler som er utsatt for hets og mishandling, villfugler generelt som er svekket på ettervinteren og dør i stort antall av sult, og katter som i utgangspunktet sliter med lav status. Det må kunne forventes at en person i Søbstads stilling holder seg til fakta og ikke går ut med tvilsomme spekulasjoner som i verste fall kan lede til hat og overgrep mot dyr.

NOAH og Norsk Huskattforening ser det som svært alvorlig at en smittevernoverlege bruker sin posisjon til å skape fordommer mot dyr, spre unødig frykt i befolkningen og formidle informasjon som ikke har rot i fakta. Det må kunne stilles som et minstekrav at en smittevernoverlege har dokumentasjon for sine påstander når han aktivt sprer dem gjennom media. I en tid hvor frykten for fugleinfluensa har fått feste i befolkningen, som følge av ukritiske medieoppslag og hypoteser om pandemi, fremstår det svært kritikkverdig og uetisk at en person med Søbstads innflytelse misbruker sin funksjon og benytter fugleinfluensaen til å spre feilaktig informasjon om fugler og dyr. Søbstad har selv innrømmet at han ikke er noen dueekspert, men det må kunne forventes et minimum av kjennskap til fakta når han går ut i media med så bastante påstander som han har gjort.

Søbstads fremgangsmåte i denne saken gir inntrykk av manglende sakkunnskaper, manglende samkjøring med andre faginstanser og ikke minst manglende etiske normer. Dette vekker sterk mistillit og bør medføre påtale.


Vennlig hilsen

for NOAH - for dyrs rettigheter, Jenny Berg-Rolness

Norsk Huskattforening, Bodil Eikeset



Kilder: Nettsidene til Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet