|
Kjæledyr i leilighet og hybel
februar 2001
Av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn
Flere kjæledyreiere
fortviler over nye og åpenbart overivrige - styreledere og deres holdninger
til kjæledyr i borettslag. Dyreeierne spør om og i tilfelle hvilke rettigheter
dyr har. Svaret er som følger etter den nye husleielovens § 5-2 fra
01.01.2000 som lyder slik:
Selv om utleieren
har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom
gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren
eller de øvrige brukerne av eiendommen.
I
henhold til husleielovens § 5-2 er det således i utgangspunktet tillatt med
vanlige familiedyr uten å søke borettslaget om tillatelse på forhånd. Dersom
dyreholdet i ettertid viser seg å være til beviselig og alvorlig sjenanse for
andre beboere, kan styret vurdere å nekte dyreholdet. Dyreeieren kan
etter eventuelt å ha blitt nektet å ha dyret, likevel søke om å få beholde
dyret dersom dyreeieren har "gode grunner" for å ha dyret. Såkalte gode
grunner varierer fra den grunn at man er vandt til å ha dyr til behov for å
ha førerhund. Listen for god grunn må legges så lavt at gode grunner i
realiteten må ansees uskrevet annet enn som hjemmel for å nekte noen å ha
f.eks. fem hunder eller ti katter i leiligheten.
Det kan i utgangspunktet
i k k e nedlegges f o r b u d mot dyr av utleieren. Det er
fullt tillatt for enhver i ethvert leieforhold å holde dyr forutsatt at
kjæledyret ikke er til sjenanse for andre leieboere. Den som hevder at et
kjæledyr sjenerer må selv bevise det. En påstand om sjenanse er ikke nok,
heller ikke enhver sjenanse. At en katt mjauer er dyrets natur, og er det
først tillatt å ha katt, må det aksepteres. Det samme gjelder at en hund
bjeffer som vakthund.
Vedtekter eller
ordensforskrifter med forbud mot dyr er u g y l d i g e og skal
oversees. Det samme gjelder kravet om at den som har, eller akter å anskaffe
dyr, må søke om det. Slikt er ikke gyldig lenger. Derimot kan utleier kreve
at den som har dyr, r e g i s t r e r e r dyreholdet hos utleier.
Antall dyr man kan ha, er det ikke sagt noe om i loven. Det beror på den
enkeltes behov, men her går det en grense det er vanskelig å si noe generelt
om.
Vedtekter eller andre
utleiebestemmelser kan fastsette regler om dyreholdet så langt det dreier seg
om husordensregler og ikke regulering av leieboernes innendørs aktiviteter.
Hunder kan pålegges båndtvang på eksempelvis borettslagets eiendom. Katter
kan derimot ikke påtvinges båndtvang fordi det oftest vil være
dyremishandling. Heller ikke kan det kreves at det skal være en innekatt, en
sterilisert hunnkatt eller en kastrert hannkatt, men her kan det fremmes
sterke anmodninger om inngrep for at katten skal holde fred når det er
løpetid.
Det er en forutsetning at
dyreeieren er meget renslig i holdet av dyret. Katter skal ha tissekasse med
beste sort sand som rengjøres etter hvert besøk. Brukt sand kastes i
spesialposer som lukkes for lukt. Hunder må luftes regelmessig og ha utmerket
pelsstell og nødvendig mosjon avhengig av rase. Førsteklasses dyrehold er
dyreeierens tilbakebetaling til utleier og andre leiebeboere for en mer
liberal lov om dyrehold enn det var før. Den nye loven er en lovfesting og
utvidelse av det prinsipp som ble knesatt av Høyesterett for noen år siden i
den såkalte Emmelinedommen om fritt hold av innekatt som ikke sjenerte
andre. Jeg hadde selv gleden av å vinne saken for katteeieren i Høyesterett.
En nylig avsagt dom i Agder
lagmannsrett konkluderte med at et borettslag ikke med hjemmel i husleieloven,
borettslagsloven og eierseksjonsloven (sameieloven) fritt kan nekte beboerne
å ha hund uten å påvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig sjenanse for
andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt å holde kjæledyr i henhold
til husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven samt at alle
bestemmelser i et borettslags/sameies vedtekter og husordensregler om at
dyrehold ikke er tillatt, strider mot husleielovens, borettslagslovens og
eierseksjonslovens intensjoner.
Tilbake
Dyrehold i boforhold - Tolkning av Husleielovens par 5.2
Svar til Dyrebeskyttelsen Norges lovtolking fra høyesterettsadvokat Tore
Sverdrup Engelschiøn.
Dyrehold i husleie og tilsvarende forhold
1. Husleielovens § 5 - 2
lyder slik med virkning fra 2000.01.01:
Selv om utleieren har
fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode
grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de
øvrige brukerne av eiendommen.
Tilsvarende lovtekst er
inntatt i den nye Eierseksjonsloven § 19 siste ledd og vil bli tatt inn i den
nye Borettslagsloven som er under arbeid.
Bestemmelsen er ny og bygger
på prinsippene nedfelt av Høyesterett i den såkalte Emmelinedommen ( Rt 1993 s
1260 ) der Høysterett med 3 mot 2 stemmer fastslo at en innekatt som ikke
generte andre fritt kunne holdes på tvers av borettslagets forbud mot
dyrehold. Domsresultatet er enstemmig fulgt opp av Agder Lagmannsrett for en
liten hund som ble holdt i strid med borettslagets forbud mot dyrehold ( dom
2000-11-02 i sak 00-322A) .
2. Lovteksten reiser
tolkingsspørsmål:
- Betyr det at den gamle
hovedregel om at generelt forbud mot dyr fortsatt kan fastsettes, men at det
kan gjøres unntak hvis leieren har grunn til å holde dyr og det ikke generer
andre.
- Eller er realiteten nå
blitt den, at det ikke kan fastsettes generelt forbud mot dyrehold men at
dyreholdet kan forbys hvis det generer andre og leieren ikke har grunn til å
ha dyr. Efter min mening er den siste forståelsen lovteksten den: riktige
fordi den gir uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Lovteksten innebærer
nemlig dette:
Leieren kan holde dyr
dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for
utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.
Utleieren kan like gjerne ha
denne bestemmelse i vedtektene eller husordensreglene:
Leieren kan ikke holde dyr
i eiendommen med mindre det er gode grunner for det og dyreholdet ikke er til
ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.
Begge formuleringer
innebærer det samme og betyr at utleieren ikke kan nedlegge et generelt forbud
mot dyrehold. Den gamle hovedregel om adgang til å forby dyrehold generelt
gjelder ikke lenger.
3. Mot dette kan innvendes at
lovteksten bruker uttrykket "selv om utleieren har fastsatt forbud --, og
at det dermed er akseptert at slikt forbud kan fastsettes. Selv om slikt
forbud fortsatt skulle kunne fastsettes, er det i tilfelle bare en formalitet
fordi realiteten er at forbudet er virkningsløst og ugyldig i de tilfeller som
er nevnt. Et formelt forbud som i realiteten er virkningsløst , bør ikke føre
til at man dekreterer at det tidligere tiders hovedregel om generelt forbud
mot dyrehold er gjeldende.
Sannsynligvis skyldes lovens
formulering "selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold---" det
forhold at det pr lovens ikrafttreden allerede var en rekke borettslag mv med
et slikt generelt forbud mot dyrehold. Loven skulle også gjelde allerede
eksisterende forbud - dvs med tilbakevirkende kraft - derfor denne
formuleringen..
4. Det er fastslått i
rettspraksis at det er u t 1 e i e r e n som må godtgjøre at andre har ulempe
av dyreholdet. Likeledes er det utleieren som må bevise at leieren i k k e har
god grunn til å ha dyr. B e v i s b y r d e n som man vil si , ligger på
utleieren for at dyreholdet ikke skal være tillatt.
Allerede det faktum at
bevisbyrden ligger på utleieren , viser at det ikke lenger eksisterer noen
hovedregel om at dyrehold er forbudt. Tvertimot , regelen er blitt motsatt:
Dyrehold er tillatt med mindre utleieren kan godtgjøre ulempe for andre og at
leieren ikke har grunn til å ha dyr.
Den som har dyr , vil alltid
ha god grunn til det, og noe bevis for det motsatte kan utleieren vanskelig
stille opp., med mindre det dreier seg om et unødig antall dyr. 1 - 2 hunder i
en leilighet kan man ha grunn til å ha , men vanskelig 5 eller 10 . Eller det
dreier seg om dyr det ikke er noen god grunn til å ha i en leilighet overhodet,
feks geiter (som forekom i mellomkrigstidens Oslo i Iladalen).
5. Fra motivene til den nye
lovbestemmelsen om tillatt dyrehold hentes fra høringsuttalelsenes forståelse
av det daværende lovutkast av samme ordlyd som loven:
Foreningen støtter
forslaget om at det settes grenser for utleierens rett til å nekte dyrehold
(Advokatforeningen) --- det er uheldig å gi leieren adgang til å holde dyr
mot utleierens vilje, (Norges Huseierforbund ) " Ellers er de positive til at
det legges opp til en liberal regel om dyrehold." (Norges Leieboerforbund) ---det
er verdifullt at det bare er "rimelige" husordensregler som leieren har plikt
til å følge.--= Så lenge dyreholdet ikke er til sjenanse for utleieren --- bør
leieren slippe å føre bevis for at han har gode grunner for å holde husdyr.
(Forbrukerrådet)
D e p a r t e m e n t e t er
enig i at leieren må kunne holde dyr selv om utleieren har satt forbud mot
dyrehold . Videre sies det at "Urimelige regler --- bør leieren ikke være
forpliktet til å respektere." Selv om motiver ikke er lov , bærer disse
uttalelsene et klart bud om at et generelt forbud mot dyr ikke behøver å bli
respektert. Da å si at hovedregelen om forbud mot dyr fortsatt gjelder, er
mindre treffende, når og så lenge en slik regel ikke behøver å bli respektert.
6. Den dom Agder Lagmannsrett
akkurat har avsagt , og som er nevnt foran , reiste problemet slik:
Spørsmålet er om det er
adgang til å fastsette --- regler om forbud mot dyrehold dersom det ikke kan
påvises at det konkrete dyreholdet er til slik ulempe eller sjenanse."
Spørsmålet besvarte retten
slik etter gjennomgang bla av Emmelinedommen - den nye lovteksten i
husleieloven § 5-2 gjaldt ikke tilfellet fordi det var oppstått før loven
trådte i kraft:
Lagmannsretten er ---kommet
til at husordensreglenes § 18 om forbud mot dyrehold i Gullveien 11 Borettslag
ikke har hjemmel i husleieloven § 22 jf borettslagsloven § 34 så lenge reglene
praktiseres uten hensyn til om dyreholdet er til ulempe , det vil si til
sikring av god husorden
Dette betyr at lagmannsretten
fastslår at et generelt forbud mot dyrehold i k k e kan fastsettes selv før
den nye loven gjelder. Enn mer må dette gjelde nå når den nye loven er trådt i
kraft. Den nye loven må også tolkes i lys av det hovedsynspunkt som fremkom i
Emmelinedommen og som er blitt ytterligere presisert i den nye dommen fra
Agder Lagmannsrett.
I Dyrebeskyttelsens
veiledning for dyreeiere er det uttalt at den gamle hovedregelen om at forbud
mot dyrehold fortsatt er gyldig. Dette er jeg, som det forstås, ikke enig i.
Likevel uttaler veiledningen
efter å ha sagt at du kan kreve å holde dyr i visse tilfeller,og hører du til
slike tilfeller, så heter det:
Du kan flytte inn i et
borettslag der dyrehold er forbudt, og ta med deg dyret dit.
Hvis du har innekatt eller
andre dyr som bare er innendørs, kan du kreve å ha disse uansett hva
borettslaget bestemmer om dyrehold.
Hvis du mener at du kommer
inn under husleielovens regel (den nye bestemmelsen behøver du strengt tatt
ikke søke borettslaget om å holde dyr.
Jeg mener disse uttalelsene -
som jeg er enig i - tvertimot viser at hovedregelen er at det er
tillatt å holde dyr, ikke at det er forbudt. Et forbud man ikke behøver
å respektere kan heller ikke sies å være en gjeldende regel.
Min konklusjon er at
Dyrebeskyttelsen bør endre sin veiledning og gi klar beskjed om at man som
leier eller andelshaver har rett til å holde dyr i husleieforhold, borettslag
og eierseksjoner. Godtgjør utleieren eller styret at dyreholdet er til ulempe
for utleieren eller andre brukere av eiendommen, kan dyreholdet forbys, men
først da. Et forbud mot dyrehold i vedtekter eller husordensregler behøver man
ikke å respektere . Kreves det at man må søke om å ha dyr, behøver man ikke
gjøre det.
Efter min mening bør man
imidlertid, uansett hva vedtekter, husordensregler eller
generalforsamlingsvedtak sier, alltid melde fra til utleier eller styret om
sitt dyrehold.
Tilbake
Hund og katt i leilighet - to høyesterettsdommer og en lovendring
- av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn 24.10.02
Hold av katt og hund er blitt et rettsspørsmål for mange av de vel 700.000 som bor i leilighet. Høyesterett har behandlet spørsmålet to ganger de siste 25 år. Temaet avstedkommer følelsesladede disputter blant de mange tusen som til stadighet er involvert i tvister om dyr i leiligheter. Juridisk er saken trolig nå avklart med to høyesterettsdommer og en lovendring.
Ved den såkalte " Hundedommen" inntatt i Rt 1977 s. 97 fastslo Høyesterett at det var adgang for et
borettslag til å fastsette totalforbud mot hunder i sine vedtekter i medhold av den tidligere Husleielovs § 22 til "sikring av god husorden---". (Lov av 16.06.1939).
I "Emmelinedommen" i Rt 1993 s. 1260 kom Høyesterett til det motsatte resultat for en innekatt.
Som følge av Emmelinedommen med et nytt syn på forholdet mellom mennesker og dyr kom lovendringen i den nye Husleielovens §5-2 annet ledds annet punktum (Lov av 26.03.1999):
" Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukere av eiendommen."
Tilsvarende endring er foretatt i Borettslagloven § 34 annet ledd (Lov av 04.02.1960) og i Eierseksjonsloven§ 19 siste ledd gjeldende for sameier (Lov av 23.05.1997). Lovendringen og premissene i Emmelinedommen innebærer at Hundedommen er satt til side. Det er nå blitt adgang til å holde dyr i leilighet på visse betingelser. Lovendringens tekst må forstås på bakgrunn av det som ble fastslått i Emmelinedommen.
Uttrykket i lovteksten : "Selv om utleieren har fastsatt forbud " antas ble tatt med fordi mange borettslag og sameier ville ha et slikt forbud ved lovens ikrafttreden. Lovens uttrykk betyr neppe at en utleier har lovhjemmel for å fastsette nye forbud etter at loven er trådt i kraft. Et eksisterende vedtektsforbud kan selvsagt beholdes om man ønsker det, men særlig klargjørende vil det ikke være eftersom forbudet kan oversees av leietagerne.
Adgangen til å overse et forbud mot dyr følger av Emmelinedommen, og motsies ikke av lov-teksten. Det fremgår av dommen at leietageren anskaffet katten vel v i t e n d e om forbudet. Høyesterett uttalte at det i k k e ble lagt " særlig vekt på at Berge ( leietageren ) var kjent med forbudet i husordensreglene da han flyttet inn i borettslaget. " Klarere kan det vanskelig sies at et eventuelt forbud kan overses.
Uttrykket i loven om at man kan holde dyr i leilighet " dersom gode grunner er taler for det " antas å være et krav uten egentlig innhold. At man allerede har katt eller hund ved innflytting er i seg selv grunn god nok. Likeledes om man etter innflyttingen anskaffer katt eller hund som i Emmelinesaken. Det antas å være god nok grunn at man ø n s k e r å holde og ha dyr. Noen bestemt grunn behøver ikke å foreligge. I Emmelinedommen ble anførselen om "at adgangen til å holde dyr (er) et vesentlig ledd i den enkeltes rett til livsutfoldelse " gitt medhold i Høyesterett med utsagnet om at et forbud mot dyrehold " vil forringe den enkelte beboers livskvalitet uten at hensynet til andre mennesker gjør inngrepet påkrevd ".
Høyesteretts uttalelse om " forringelse av livskvalitet " leder over til nyere dommer fra Tyskland. Der heter det at å ha et kjæledyr er e n m e n n e s k e r e t t . " Norske domstoler vil i dag sannsynligvis komme til samme resultat, ikke minst på bakgrunn av den tiltagende forståelse og bruk av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)som i 1999 ble gjort til norsk lov (Menneskerettsloven av 21.05.1999 ).
Lovens formulering "dersom gode grunner taler for det " kan man etter min forståelse se bort fra fordi det alltid vil være gode grunner for det enkelte menneskes rett til å holde dyr.
Lovens betingelsen om at "dyreholdet ikke er til ulempe " er derimot en reell forutsetning. Dette er også presisert i Emmelinedommen. Styret i borettslaget kan nekte fortsatt dyrehold dersom det godtgjøres at det foreligger en ulempe forårsaket av dyreholdet. Hvorvidt katten eller hunden er til ulempe, kan rimeligvis først konstateres e t t e r at katten eller hunden h a r f l y t t e t inn i leiligheten og bodd der i noen tid.
Kravet om u l e m p e viser at alminnelig genanse ikke er nok. Ulempe er et sterkere ord. Den som hevder at det foreligger ulempe for ham, må ifølge lovens form g o d t g j ør e det. Det er ikke nok bare å hevde at det foreligger ulempe. Har en leietager allergi , er det ikke i seg selv nok. Allergien må trolig forverres på grunn av dyreholdet for å kunne si at hunden eller katten er til ulempe.
Et krav i vedtektene om at man må s ø k e om å ha dyr kan på samme vis overses. Adgang til å ha dyr i leiligheten er ikke lenger gjenstand for søknad. Man har rett til å ha dyr i leiligheten. Et råd til leietageren er å underrette alle i oppgangen og gi styret melding om at man flytter inn med dyr. Det er ikke noe krav etter loven, men vedtektene kan formodentlig fastsette dette " til sikring av god husorden".
Hverken i litteraturen, de to høyesterettsdommene, motivene til lovendringene eller i senere dommer er det uttalelser om a n t a l l dyr det er tillatt å holde i en leilighet. Loven selv setter ingen grense. En tallangivelse er vanskelig fordi det er forskjell på mulig ulempe fra en Grand Danois, en Toy Pomerian, en katt eller en innekatt. Det må trolig avgjøres ut fra om hold av flere dyr i forhold til bare å ha ett dyr er til ulempe for andre i oppgangen. Hvorvidt vedtektene kan fastsette en maksimumsgrense på antall dyr av forskjellig art og type , står åpent .
For å unngå ulempe som loven nevner kan dette trekkes frem:
For hunder gjelder at den må holdes i bånd på eiendommen og særlig i oppgangen. Turgåing, lek og mosjon av hunden bør skje andre steder enn på eiendommen. Alle ekskrementer må øieblikkelig fjernes med pose. Hunden må læres opp til ikke å gjø og bjeffe på "tomgang "i leiligheten og ellers. Alle hunder bør identitetsmerkes. Er noen engstelig for hund, så hold den tett inntil deg og borte fra andre. La ikke barn komme bort til hunden uten under kontroll av deg. Bind og forlat aldri hunden alene på eiendommen. Vær til det ytterste renslig og vask og stell om nødvendig pelsen ofte.
For katter gjelder særlig strenge renslighetskrav. Kassen den gjør fra seg i må ha minst et fem cm lag med. Førsteklasses sand. H v e r g a n g katten har gjort fra seg, og ikke bare daglig , må ekskrementene fjernes og nødvendig etterfylling av sand finne sted. Sanden må skiftes fullstendig minst h v e r u k e og kassen rengjøres og vaskes skikkelig. Slik unngås enhver lukt . Hvis katten ikke skal brukes i avl , er det tilrådelig at den kastreres eller steriliseres for å unngå kattunger og mjauing og skriking i parringstiden. Bruk av P-pillen frarådes som kreftfremkallende over tid. Katter bør identitetsmerkes. Vedtektene i laget kan ikke bestemme at katten skal gå i bånd utendørs fordi det vil være dyreplageri. Hold av katt kan ikke begrenses til innekatt. Ekskrementer og kattesand må ikke uten spesiell tillatelse kastes i søppelsjakten i blokken.
Tilbake til toppen
Plikt til å hindre sjenanse fra katter
Når det gjelder å bo i fellesskap, er utgangspunktet at alle må vise toleranse og hensyn så langt dette er praktisk mulig for å unngå at man sjenerer hverandre unødig. Sjenanse er jo et subjektivt begrep. Noen sjeneres av unger som leker og er høyrøstede, og mange borettslag har gått så langt at de forbyr barn å leke ute ette kl. 17.00 ( i Oslo). Således kan sjenansebegrepet, som er et tøyelig begrep, få uanede konsekvenser. Når det gjelder nevnte borettslag, er dette påbudet nå opphevet fordi det stred mot norsk lov.
Når det gjelder katter, er dette dyr som ikke holdes i bånd og skal heller ikke det fordi det strider mot dyrevernloven. Således kan ikke en katteeier til enhver tid ha kontroll med hvor hans katt er eller hva hans katt foretar seg. Det er som med barn; man kan heller ikke ha full kontroll over dem til enhver tid. Min personlige mening er at katteeiere som bor i fellesskap skal kastrere/ID-merke sine katter. Kastrering gjør at kattene holder seg nær hjemmet og urinerer ikke slik som ukastrerte katter. Flere borettslag har inngått avtaler med at katteeiere skal kastrere sine utegående katter. I tillegg kan brukerne av sandkassene legge en presenning, lokk eller nett over en sandkasse som ikke er i bruk fordi katter går kun der de har tilgang hele tiden. Og dette er etter min mening en fin løsning for alle parter. Sandkasser er nærmest forbudt i USA , ikke på grunn av katter, men på grunn av at sanden er forurenset av miljøgifter. Borettslag i Norge har også mer og mer gått bort fra sandkasser fordi reglene krever at sanden skal skiftes hver 3. måned. Til tross for alle mulige tiltak kan man aldri gardere seg hundre prosent mot kattebesøk av katter.
Mennesker har også plikt å ta forholdsregler slik at dyr ikke unødig sjenerer. Her kommer et utdrag fra et brev om dette:
GJERDELOVEN MM
Det er bondens ansvar å gjerde kreatur mv inne så de ikke forvolder skade hos annen mann. Hundeeieren må passe på at hunden ikke gjør skade eller er til ulempe , f. eks ved å bite barn og andre. Katter kan ikke gjerdes inne og kan normalt heller ikke gå i bånd (dyreplageri) Det er tillatt å la katt gå løs ute og ingen plikt til å holde innekatt.
Enhver har rett til ikke å bli plaget av andres dyr, og har rett til å påtale det. Begge parter må utvise takt og høflighet, forståelse og imøtekommenhet når konflikt oppstår. Der katter går ute og stundom kommer inn i andres leiligheter innebærer dette følgende:
For å holde katten ute , må de som bor i leiligheten lage rammer til vindu og dør med nylonnetting eller annet hensiktsmessig materiale. Rammene kan settes inn med eller uten hengsler til å dreie døren eller vinduet. Omkostningene ved installasjonene kan katteeieren bære som utgift til å stenge dyr ute i likhet med bondens plikt til for egen regning å gjerde sine dyr inne. Før arbeidet igangsettes , forelegges anbud eller tilsvarende over kostnadene av naboen for katteeieren til gjennomsyn. Bare nødvendige og rimelige kostnader hensett til stedets standard pliktes betalt av katteeieren.
Tore Sverdrup Engelschiøn
Høyesterettsadvokat MNA
Tilbake
Seier for kjæledyr i borettslag
Helt til lagmannsretten måtte Tonje
Karspersen ta saken for å få beholde pomerianhunden Noona i leiligheten. Styret
i borettslaget ville kaste henne og datteren ut. Dommen kan få betydning for
mange. Tonje Kaspersen og hennes datter, som bor i et borettslag i Tinnheia i
Kristiansand, jubler etter at lagmannsretten ga henne medhold i at
miniatyrhunden ikke er til vesentlig sjenanse for naboene.
Ledelsen i borettslaget ville kaste familien
ut fra leiligheten fordi Tonje Kaspersen og datteren Sandra ikke orket å
kvitte seg med sin kjære miniatyrhund Noona. Ifølge husordensreglene er
hundehold forbudt, skriver Fædrelandsvennen.
Første slag i saken gikk i Kristiansand
byrett hvor familen Kaspersen tapte for borettslaget. Agder lagmannsrett
konkluderte derimot med at utkastelsen var rettsstridig.
Retten finner at styret og
generalforsamlingen i borettslaget ikke hadde hjemmel for å pålegge Tonje
Kaspersen å opphøre med sitt hundehold under henvisning til husordensreglene,
skriver lagmannsretten i dommen.
Ledelsen i borettslaget karte ikke å bevise
at den lille hunden er til sjenanse for de andre beboerne i Gullveien 11.
Pomerianerhunden holder seg for det meste innendørs og er for liten til å gå i
trapper. Når den skal luftes får den plass i Tonje Kaspersens håndveske.
Hundedommen i Agder lagmannsrett er
interessant for flere enn familien Kaspersen. Den fastslår nemlig at
borettslag ikke fritt kan nekte beboerne å ha hund med hjemmel i husleieloven
og borettslagsloven uten å påvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig
sjenanse for andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt å holde
kjæledyr i henhold til husleieloven, og at alle bestemmelser i et borettslags
vedtekter og husordensregler om at dyrehold ikke er tillatt strider mot
husleielovens intensjoner.
Fra Norsk Huskattforening
Tilbake
Økonomi i eventuell rettsak
For mange av dem som (urettmessig) rammes av totalforbud mot dyrehold, er det ikke så lett å kjøre løpet helt ut - gjerne av økonomiske grunner. Imidlertid har de et godt kort i bakhånd her - et dyr er medlem av husholdningen, og når det først har oppstått tvist om dyreholdet, vil en eventuell sak dekkes av vedkommendes innbo- og løsøreforsikring.
Det innebærer en egenandel i de fleste sakene på kr. 4.000.-, samt betaling av 20% av det overskytende. Resten dekkes under rettshjelpforsikringen i polisen opp til et tak på kr. 80.000.-.
For ordens skyld en nærmere presisering av ovenforstående:
En innbo/løsøreforsikring dekker situasjoner der forsikringstageren kommer opp i en TVIST med noen andre, med unntak for en rekke saksområder - f.eks. innenfor familie og arverett f.eks.
Forsikringen dekker tvisten fra den oppsto, og ofte vil jo det være før dyreeieren kontakter en advokat. Men det jeg egentlig vil presisere er at alle disse hjemforsikringsordningene har en klausul om at dekningen (som normalt er inntil mellom kr. 80.000 og kr. 100.000 litt avhengig av hvilket forsikringsselskap man bruker - og med fradrag for egenandel) også er begrenset til FORSIKRINGSGJENSTANDENS VERDI.
Hvis tvisten dreier seg om EIENDOMSRETTEN til dyret, vil dekningen egentlig ikke gå utover dyrets verdi (jeg har hatt en slik sak for rettssystemet, men heldigvis var hunden både Internasjonal Champion og en flere ganger benyttet avlshund, hvilket gjorde at forsikringsverdien var betydelig).
Men dreier det seg om en tvist om dyrehold, er det mere komplisert å fastslå forsikringsgjenstandens (tvistens) verdi. Blir det en oppsigelsessak skulle det ikke være noe problem med dekningen - da er det en rettssak for de alminnelige domstolene. Nå er det slik at i de fleste tilfellene går det ikke så langt, og da kreves det en smule tankevirksomhet når man skal presentere saken for forsikringsselskapet og diskutere denne problemstillingen.
Ole Christian Høie
Advokat
Prinsens gate 6
Postboks 578 Sentrum
0105 Oslo
tlf. 22 00 82 70
Nettside
Tilbake
|
