Katt i borettslag

Så lenge katten din ikke er til noen dokumentert ulempe for andre beboere så kan du ha katt også om du bor i et borettslag. Ingen kan forby deg å ha kjæledyr. Det slår blant annet både en dom i Høyesterett (Emmeline-dommen), en dom i Agder lagmannsrett (om en hund) og den nye Lov om husleie fra 01.01.01 fast. Det var høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn som prosederte saken om katten Emmeline, og i følge hans tolkning av om den nye husleieloven er realiteten i lovteksten at borettslag ikke kan forby dyrehold som ikke sjenerer andre beboere. En avsagt dom i Oslo Tingrett 8. mai 2009 angående dyrehold i borettslag understreker at det må tungtveiende grunner til for å nekte beboere i borettslag å ha dyr. Hele dommen fra Oslo Tingrett kan lastes ned her.

Norsk Huskattforening har bedt Leieboerforeningen se på borettslagenes håndtering av dyrehold
Dyrehold i borettslag, om påbud om innekatt og/eller påbud om lufting av katt i bånd
Litt om retten til å holde hund og katt i leilighet av advokat Ole Christian Høie
Hold av kjæledyr i leilighet. Hund og Katt i Blokk av advokat Ole Christian Høie
Dyrehold i borettslag, eierseksjonssameier og i utleieforhold av advokatfullmektig André M. Carlsen



Når det gjelder katter som holdes kun som innekatter, kan jussen forklares slik: Selv Boligkooperasjonen i Norge, ved NBBL, erkjenner at lovens ordlyd må fortolkes innskrenkende når det gjelder kravet om gode grunner for å holde typiske innedyr slik som innekatt. Det kan vises til artikkelsamlingen Lov og Rett i Borettslag, utgitt av NBBL, der dette uttales reservasjonsløst på side 112. Det skal ikke være nødvendig å måtte påpeke gode grunner for slikt dyrehold. Denne typen dyrehold omfattes av den private sfære som borettslaget ikke kan blande seg inn i med mindre dyreholdet fører til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen. (Av advokat Ole Christian Høie)

Katteeiere er som regel heller ikke erstatningspliktige dersom kattene deres har gjort skade på annen manns eiendom/ting/dyr i motsetning til hundeeiere som er erstatningspliktige dersom hundene deres forvolder skader. Årsaken er at katten defineres som frittgående uten at eier er pliktig til å se til katten. Mer om dette kan leses her.

AntrozoologiSenteret inviterte til fagseminar om katt 17. til 19. april 2009. Leder av Norsk huskattforening, Bodil Eikeset, holdt foredrag om katt i borettslag og boligsameier. Foredraget er en fin og konsentrert sammenfatning av informasjonen som finnes på NHFs nettsider og kan lastes ned her.


Mattilsynet har laget et skriv for å klargjøre lovverket omkring innfanging av katter i regi av borettslag og andre: Mattilsynets rolle ved innfanging av katter.

Artikler, dokumenter og lovdata:

Katt i leilighet - særlig om "utekatt"problematikken - av advokat Ole Christian Høie, 2. aug. 2006
Kjæledyr i leilighet og hybel - artikkel av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn
Dyrehold - juni 2006 - av advokat Ole Christian Høie
Lov om husleieavtaler § 5.2 om ro og orden (ikraftreldelse 1.1. 2000)
Hund og katt i leilighet - to høyesterettsdommer og en lovendring - av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn
Plikt til å hindre sjenanse fra katter - av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn
Emmeline-dommen
Dyrehold i boforhold - Tolkning av Husleielovens par 5.2 av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn
Seier for kjæledyr i borettslag - om dommen i Agder lagmannsrett
Økonomi i en eventuell rettsak - av advokat Ole Christian Høie

Disse advokatene kan tilby hjelp dersom det oppstår problemer med dyrehold i borettslag:

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Prinsensgate 6
Postboks 578 Sentrum
0105 Oslo

Telefon 22 00 82 70
Telefaks 22 33 21 30


Kontaktskjema.
Nettside.

Codex Advokat Oslo AS
Advokatfullmektig Hege Gilbrant
Bygdøy Allè 4
Postboks 2743 Solli
0204 OSLO

Telefon 22 93 38 82
Mobil 92 80 62 70

Send epost.
Nettside.

Advokat.no
Regina Syse Vandraas
e-post: vandraas@advokat.no
Ståle Lund Johansen
e-post: johansen@advokat.no

Advokat.no kjeden har kontorer i Drammen, Drøbak, Stavanger, Tønsberg og Oslo (sentrum og Veitvet).


Telefon: 05054
Epost: post@advokat.no


Nettside.


Kjæledyr i leilighet og hybel

februar 2001
Av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn

Flere kjæledyreiere fortviler over nye og åpenbart overivrige  - styreledere og deres holdninger til kjæledyr i borettslag. Dyreeierne spør om og i tilfelle hvilke rettigheter dyr har. Svaret er som følger etter den nye husleielovens § 5-2 fra 01.01.2000 som lyder slik:

Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

I henhold til husleielovens § 5-2 er det således i utgangspunktet tillatt med vanlige familiedyr uten å søke borettslaget om tillatelse på forhånd. Dersom dyreholdet i ettertid viser seg  å være til beviselig og alvorlig sjenanse for andre beboere, kan styret vurdere å nekte dyreholdet. Dyreeieren kan etter eventuelt å ha blitt nektet å ha dyret, likevel søke om å få beholde dyret dersom dyreeieren har "gode grunner" for å ha dyret. Såkalte gode grunner varierer fra den grunn at man er vandt til å ha dyr til behov for å ha førerhund. Listen for god grunn må legges så lavt at gode grunner i realiteten må ansees uskrevet annet enn som hjemmel for å nekte noen å ha f.eks. fem hunder eller ti katter i leiligheten.

Det kan i utgangspunktet i k k e nedlegges f o r b u d mot dyr av utleieren. Det er fullt tillatt for enhver i ethvert leieforhold å holde dyr forutsatt at kjæledyret ikke er til sjenanse for andre leieboere. Den som hevder at et kjæledyr sjenerer må selv bevise det. En påstand om sjenanse er ikke nok, heller ikke enhver sjenanse. At en katt mjauer er dyrets natur, og er det først tillatt å ha katt, må det aksepteres. Det samme gjelder at en hund bjeffer som vakthund.

Vedtekter eller ordensforskrifter med forbud mot dyr er u g y l d i g e og skal oversees. Det samme gjelder kravet om at den som har, eller akter å anskaffe dyr, må søke om det. Slikt er ikke gyldig lenger. Derimot kan utleier kreve at den som har dyr, r e g i s t r e r e r dyreholdet hos utleier. Antall dyr man kan ha, er det ikke sagt noe om i loven. Det beror på den enkeltes behov, men her går det en grense det er vanskelig å si noe generelt om.

Vedtekter eller andre utleiebestemmelser kan fastsette regler om dyreholdet så langt det dreier seg om husordensregler og ikke regulering av leieboernes innendørs aktiviteter. Hunder kan pålegges båndtvang på eksempelvis borettslagets eiendom. Katter kan derimot ikke påtvinges båndtvang fordi det oftest vil være dyremishandling. Heller ikke kan det kreves at det skal være en innekatt, en sterilisert hunnkatt eller en kastrert hannkatt, men her kan det fremmes sterke anmodninger om inngrep for at katten skal holde fred når det er løpetid.

Det er en forutsetning at dyreeieren er meget renslig i holdet av dyret. Katter skal ha tissekasse med beste sort sand som rengjøres etter hvert besøk. Brukt sand kastes i spesialposer som lukkes for lukt. Hunder må luftes regelmessig og ha utmerket pelsstell og nødvendig mosjon avhengig av rase. Førsteklasses dyrehold er dyreeierens tilbakebetaling til utleier og andre leiebeboere for en mer liberal lov om dyrehold enn det var før. Den nye loven er en lovfesting og utvidelse av det prinsipp som ble knesatt av Høyesterett for noen år siden i den såkalte Emmelinedommen om fritt hold av innekatt som ikke sjenerte andre. Jeg hadde selv gleden av å vinne saken for katteeieren i Høyesterett.

En nylig avsagt dom i Agder lagmannsrett konkluderte med at et borettslag ikke med hjemmel i husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven (sameieloven) fritt kan nekte beboerne å ha hund uten å påvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig sjenanse for andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt å holde kjæledyr i henhold til husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven samt at alle bestemmelser i et borettslags/sameies vedtekter og husordensregler om at dyrehold ikke er tillatt, strider mot husleielovens, borettslagslovens og eierseksjonslovens intensjoner.

Hund og katt i leilighet - to høyesterettsdommer og en lovendring

- av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn 24.10.02

Hold av katt og hund er blitt et rettsspørsmål for mange av de vel 700.000 som bor i leilighet. Høyesterett har behandlet spørsmålet to ganger de siste 25 år. Temaet avstedkommer følelsesladede disputter blant de mange tusen som til stadighet er involvert i tvister om dyr i leiligheter. Juridisk er saken trolig nå avklart med to høyesterettsdommer og en lovendring.

Ved den såkalte " Hundedommen" inntatt i Rt 1977 s. 97 fastslo Høyesterett at det var adgang for et borettslag til å fastsette totalforbud mot hunder i sine vedtekter i medhold av den tidligere Husleielovs § 22 til "sikring av god husorden---". (Lov av 16.06.1939).

I "Emmelinedommen" i Rt 1993 s. 1260 kom Høyesterett til det motsatte resultat for en innekatt.

Som følge av Emmelinedommen med et nytt syn på forholdet mellom mennesker og dyr kom lovendringen i den nye Husleielovens §5-2 annet ledds annet punktum (Lov av 26.03.1999):

" Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukere av eiendommen." Tilsvarende endring er foretatt i Borettslagloven § 34 annet ledd (Lov av 04.02.1960) og i Eierseksjonsloven§ 19 siste ledd gjeldende for sameier (Lov av 23.05.1997). Lovendringen og premissene i Emmelinedommen innebærer at Hundedommen er satt til side. Det er nå blitt adgang til å holde dyr i leilighet på visse betingelser. Lovendringens tekst må forstås på bakgrunn av det som ble fastslått i Emmelinedommen.

Uttrykket i lovteksten : "Selv om utleieren har fastsatt forbud " antas ble tatt med fordi mange borettslag og sameier ville ha et slikt forbud ved lovens ikrafttreden. Lovens uttrykk betyr neppe at en utleier har lovhjemmel for å fastsette nye forbud etter at loven er trådt i kraft. Et eksisterende vedtektsforbud kan selvsagt beholdes om man ønsker det, men særlig klargjørende vil det ikke være eftersom forbudet kan oversees av leietagerne.

Adgangen til å overse et forbud mot dyr følger av Emmelinedommen, og motsies ikke av lov-teksten. Det fremgår av dommen at leietageren anskaffet katten vel v i t e n d e om forbudet. Høyesterett uttalte at det i k k e ble lagt " særlig vekt på at Berge ( leietageren ) var kjent med forbudet i husordensreglene da han flyttet inn i borettslaget. " Klarere kan det vanskelig sies at et eventuelt forbud kan overses.

Uttrykket i loven om at man kan holde dyr i leilighet " dersom gode grunner er taler for det " antas å være et krav uten egentlig innhold. At man allerede har katt eller hund ved innflytting er i seg selv grunn god nok. Likeledes om man etter innflyttingen anskaffer katt eller hund som i Emmelinesaken. Det antas å være god nok grunn at man ø n s k e r å holde og ha dyr. Noen bestemt grunn behøver ikke å foreligge. I Emmelinedommen ble anførselen om "at adgangen til å holde dyr (er) et vesentlig ledd i den enkeltes rett til livsutfoldelse " gitt medhold i Høyesterett med utsagnet om at et forbud mot dyrehold " vil forringe den enkelte beboers livskvalitet uten at hensynet til andre mennesker gjør inngrepet påkrevd ".

Høyesteretts uttalelse om " forringelse av livskvalitet " leder over til nyere dommer fra Tyskland. Der heter det at å ha et kjæledyr er e n m e n n e s k e r e t t . " Norske domstoler vil i dag sannsynligvis komme til samme resultat, ikke minst på bakgrunn av den tiltagende forståelse og bruk av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)som i 1999 ble gjort til norsk lov (Menneskerettsloven av 21.05.1999 ).

Lovens formulering "dersom gode grunner taler for det " kan man etter min forståelse se bort fra fordi det alltid vil være gode grunner for det enkelte menneskes rett til å holde dyr. Lovens betingelsen om at "dyreholdet ikke er til ulempe " er derimot en reell forutsetning. Dette er også presisert i Emmelinedommen. Styret i borettslaget kan nekte fortsatt dyrehold dersom det godtgjøres at det foreligger en ulempe forårsaket av dyreholdet. Hvorvidt katten eller hunden er til ulempe, kan rimeligvis først konstateres e t t e r at katten eller hunden h a r f l y t t e t inn i leiligheten og bodd der i noen tid. Kravet om u l e m p e viser at alminnelig genanse ikke er nok. Ulempe er et sterkere ord. Den som hevder at det foreligger ulempe for ham, må ifølge lovens form g o d t g j ør e det. Det er ikke nok bare å hevde at det foreligger ulempe. Har en leietager allergi , er det ikke i seg selv nok. Allergien må trolig forverres på grunn av dyreholdet for å kunne si at hunden eller katten er til ulempe.

Et krav i vedtektene om at man må s ø k e om å ha dyr kan på samme vis overses. Adgang til å ha dyr i leiligheten er ikke lenger gjenstand for søknad. Man har rett til å ha dyr i leiligheten. Et råd til leietageren er å underrette alle i oppgangen og gi styret melding om at man flytter inn med dyr. Det er ikke noe krav etter loven, men vedtektene kan formodentlig fastsette dette " til sikring av god husorden".

Hverken i litteraturen, de to høyesterettsdommene, motivene til lovendringene eller i senere dommer er det uttalelser om a n t a l l dyr det er tillatt å holde i en leilighet. Loven selv setter ingen grense. En tallangivelse er vanskelig fordi det er forskjell på mulig ulempe fra en Grand Danois, en Toy Pomerian, en katt eller en innekatt. Det må trolig avgjøres ut fra om hold av flere dyr i forhold til bare å ha ett dyr er til ulempe for andre i oppgangen. Hvorvidt vedtektene kan fastsette en maksimumsgrense på antall dyr av forskjellig art og type , står åpent .

For å unngå ulempe som loven nevner kan dette trekkes frem:

For hunder gjelder at den må holdes i bånd på eiendommen og særlig i oppgangen. Turgåing, lek og mosjon av hunden bør skje andre steder enn på eiendommen. Alle ekskrementer må øieblikkelig fjernes med pose. Hunden må læres opp til ikke å gjø og bjeffe på "tomgang "i leiligheten og ellers. Alle hunder bør identitetsmerkes. Er noen engstelig for hund, så hold den tett inntil deg og borte fra andre. La ikke barn komme bort til hunden uten under kontroll av deg. Bind og forlat aldri hunden alene på eiendommen. Vær til det ytterste renslig og vask og stell om nødvendig pelsen ofte.

For katter gjelder særlig strenge renslighetskrav. Kassen den gjør fra seg i må ha minst et fem cm lag med. Førsteklasses sand. H v e r g a n g katten har gjort fra seg, og ikke bare daglig , må ekskrementene fjernes og nødvendig etterfylling av sand finne sted. Sanden må skiftes fullstendig minst h v e r u k e og kassen rengjøres og vaskes skikkelig. Slik unngås enhver lukt . Hvis katten ikke skal brukes i avl , er det tilrådelig at den kastreres eller steriliseres for å unngå kattunger og mjauing og skriking i parringstiden. Bruk av P-pillen frarådes som kreftfremkallende over tid. Katter bør identitetsmerkes. Vedtektene i laget kan ikke bestemme at katten skal gå i bånd utendørs fordi det vil være dyreplageri. Hold av katt kan ikke begrenses til innekatt. Ekskrementer og kattesand må ikke uten spesiell tillatelse kastes i søppelsjakten i blokken.


Plikt til å hindre sjenanse fra katter



Når det gjelder å bo i fellesskap, er utgangspunktet at alle må vise toleranse og hensyn så langt dette er praktisk mulig for å unngå at man sjenerer hverandre unødig. Sjenanse er jo et subjektivt begrep. Noen sjeneres av unger som leker og er høyrøstede, og mange borettslag har gått så langt at de forbyr barn å leke ute ette kl. 17.00 ( i Oslo). Således kan sjenansebegrepet, som er et tøyelig begrep, få uanede konsekvenser. Når det gjelder nevnte borettslag, er dette påbudet nå opphevet fordi det stred mot norsk lov.

Når det gjelder katter, er dette dyr som ikke holdes i bånd og skal heller ikke det fordi det strider mot dyrevernloven. Således kan ikke en katteeier til enhver tid ha kontroll med hvor hans katt er eller hva hans katt foretar seg. Det er som med barn; man kan heller ikke ha full kontroll over dem til enhver tid. Min personlige mening er at katteeiere som bor i fellesskap skal kastrere/ID-merke sine katter. Kastrering gjør at kattene holder seg nær hjemmet og urinerer ikke slik som ukastrerte katter. Flere borettslag har inngått avtaler med at katteeiere skal kastrere sine utegående katter. I tillegg kan brukerne av sandkassene legge en presenning, lokk eller nett over en sandkasse som ikke er i bruk fordi katter går kun der de har tilgang hele tiden. Og dette er etter min mening en fin løsning for alle parter. Sandkasser er nærmest forbudt i USA , ikke på grunn av katter, men på grunn av at sanden er forurenset av miljøgifter. Borettslag i Norge har også mer og mer gått bort fra sandkasser fordi reglene krever at sanden skal skiftes hver 3. måned. Til tross for alle mulige tiltak kan man aldri gardere seg hundre prosent mot kattebesøk av katter.

Mennesker har også plikt å ta forholdsregler slik at dyr ikke unødig sjenerer. Her kommer et utdrag fra et brev om dette:

GJERDELOVEN MM.

Det er bondens ansvar å gjerde kreatur mv inne så de ikke forvolder skade hos annen mann. Hundeeieren må passe på at hunden ikke gjør skade eller er til ulempe, f. eks ved å bite barn og andre. Katter kan ikke gjerdes inne og kan normalt heller ikke gå i bånd (dyreplageri). Det er tillatt å la katt gå løs ute og ingen plikt til å holde innekatt.

Enhver har rett til ikke å bli plaget av andres dyr, og har rett til å påtale det. Begge parter må utvise takt og høflighet, forståelse og imøtekommenhet når konflikt oppstår. Der katter går ute og stundom kommer inn i andres leiligheter innebærer dette følgende: For å holde katten ute, må de som bor i leiligheten lage rammer til vindu og dør med nylonnetting eller annet hensiktsmessig materiale. Rammene kan settes inn med eller uten hengsler til å dreie døren eller vinduet. Omkostningene ved installasjonene kan katteeieren bære som utgift til å stenge dyr ute i likhet med bondens plikt til for egen regning å gjerde sine dyr inne. Før arbeidet igangsettes, forelegges anbud eller tilsvarende over kostnadene av naboen for katteeieren til gjennomsyn. Bare nødvendige og rimelige kostnader hensett til stedets standard pliktes betalt av katteeieren.

Tore Sverdrup Engelschiøn
Høyesterettsadvokat MNA


Dyrehold i boforhold - Tolkning av Husleielovens par 5.2

Svar til Dyrebeskyttelsen Norges lovtolking fra høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn.

Dyrehold i husleie og tilsvarende forhold

1. Husleielovens § 5 - 2 lyder slik med virkning fra 2000.01.01:

Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

Tilsvarende lovtekst er inntatt i den nye Eierseksjonsloven § 19 siste ledd og vil bli tatt inn i den nye Borettslagsloven som er under arbeid.

Bestemmelsen er ny og bygger på prinsippene nedfelt av Høyesterett i den såkalte Emmelinedommen ( Rt 1993 s 1260 ) der Høysterett med 3 mot 2 stemmer fastslo at en innekatt som ikke generte andre fritt kunne holdes på tvers av borettslagets forbud mot dyrehold. Domsresultatet er enstemmig fulgt opp av Agder Lagmannsrett for en liten hund som ble holdt i strid med borettslagets forbud mot dyrehold ( dom 2000-11-02 i sak 00-322A) .

2. Lovteksten reiser tolkingsspørsmål:

- Betyr det at den gamle hovedregel om at generelt forbud mot dyr fortsatt kan fastsettes, men at det kan gjøres unntak hvis leieren har grunn til å holde dyr og det ikke generer andre.

- Eller er realiteten nå blitt den, at det ikke kan fastsettes generelt forbud mot dyrehold men at dyreholdet kan forbys hvis det generer andre og leieren ikke har grunn til å ha dyr. Efter min mening er den siste forståelsen lovteksten den: riktige fordi den gir uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Lovteksten innebærer nemlig dette:

Leieren kan holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

Utleieren kan like gjerne ha denne bestemmelse i vedtektene eller husordensreglene:

Leieren kan ikke holde dyr i eiendommen med mindre det er gode grunner for det og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

Begge formuleringer innebærer det samme og betyr at utleieren ikke kan nedlegge et generelt forbud mot dyrehold. Den gamle hovedregel om adgang til å forby dyrehold generelt gjelder ikke lenger.

3. Mot dette kan innvendes at lovteksten bruker uttrykket "selv om utleieren har fastsatt forbud --, og at det dermed er akseptert at slikt forbud kan fastsettes. Selv om slikt forbud fortsatt skulle kunne fastsettes, er det i tilfelle bare en formalitet fordi realiteten er at forbudet er virkningsløst og ugyldig i de tilfeller som er nevnt. Et formelt forbud som i realiteten er virkningsløst , bør ikke føre til at man dekreterer at det tidligere tiders hovedregel om generelt forbud mot dyrehold er gjeldende.

Sannsynligvis skyldes lovens formulering "selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold---" det forhold at det pr lovens ikrafttreden allerede var en rekke borettslag mv med et slikt generelt forbud mot dyrehold. Loven skulle også gjelde allerede eksisterende forbud - dvs med tilbakevirkende kraft - derfor denne formuleringen..

4. Det er fastslått i rettspraksis at det er u t 1 e i e r e n som må godtgjøre at andre har ulempe av dyreholdet. Likeledes er det utleieren som må bevise at leieren i k k e har god grunn til å ha dyr. B e v i s b y r d e n som man vil si , ligger på utleieren for at dyreholdet ikke skal være tillatt.

Allerede det faktum at bevisbyrden ligger på utleieren , viser at det ikke lenger eksisterer noen hovedregel om at dyrehold er forbudt. Tvertimot , regelen er blitt motsatt: Dyrehold er tillatt med mindre utleieren kan godtgjøre ulempe for andre og at leieren ikke har grunn til å ha dyr.

Den som har dyr , vil alltid ha god grunn til det, og noe bevis for det motsatte kan utleieren vanskelig stille opp., med mindre det dreier seg om et unødig antall dyr. 1 - 2 hunder i en leilighet kan man ha grunn til å ha , men vanskelig 5 eller 10 . Eller det dreier seg om dyr det ikke er noen god grunn til å ha i en leilighet overhodet, feks geiter (som forekom i mellomkrigstidens Oslo i Iladalen).

5. Fra motivene til den nye lovbestemmelsen om tillatt dyrehold hentes fra høringsuttalelsenes forståelse av det daværende lovutkast av samme ordlyd som loven:

Foreningen støtter forslaget om at det settes grenser for utleierens rett til å nekte dyrehold (Advokatforeningen) --- det er uheldig å gi leieren adgang til å holde dyr mot utleierens vilje, (Norges Huseierforbund ) " Ellers er de positive til at det legges opp til en liberal regel om dyrehold." (Norges Leieboerforbund) ---det er verdifullt at det bare er "rimelige" husordensregler som leieren har plikt til å følge.--= Så lenge dyreholdet ikke er til sjenanse for utleieren --- bør leieren slippe å føre bevis for at han har gode grunner for å holde husdyr. (Forbrukerrådet)

D e p a r t e m e n t e t er enig i at leieren må kunne holde dyr selv om utleieren har satt forbud mot dyrehold . Videre sies det at "Urimelige regler --- bør leieren ikke være forpliktet til å respektere." Selv om motiver ikke er lov , bærer disse uttalelsene et klart bud om at et generelt forbud mot dyr ikke behøver å bli respektert. Da å si at hovedregelen om forbud mot dyr fortsatt gjelder, er mindre treffende, når og så lenge en slik regel ikke behøver å bli respektert.

6. Den dom Agder Lagmannsrett akkurat har avsagt , og som er nevnt foran , reiste problemet slik:

Spørsmålet er om det er adgang til å fastsette --- regler om forbud mot dyrehold dersom det ikke kan påvises at det konkrete dyreholdet er til slik ulempe eller sjenanse."

Spørsmålet besvarte retten slik etter gjennomgang bla av Emmelinedommen - den nye lovteksten i husleieloven § 5-2 gjaldt ikke tilfellet fordi det var oppstått før loven trådte i kraft:

Lagmannsretten er ---kommet til at husordensreglenes § 18 om forbud mot dyrehold i Gullveien 11 Borettslag ikke har hjemmel i husleieloven § 22 jf borettslagsloven § 34 så lenge reglene praktiseres uten hensyn til om dyreholdet er til ulempe , det vil si til sikring av god husorden

Dette betyr at lagmannsretten fastslår at et generelt forbud mot dyrehold i k k e kan fastsettes selv før den nye loven gjelder. Enn mer må dette gjelde nå når den nye loven er trådt i kraft. Den nye loven må også tolkes i lys av det hovedsynspunkt som fremkom i Emmelinedommen og som er blitt ytterligere presisert i den nye dommen fra Agder Lagmannsrett.

I Dyrebeskyttelsens veiledning for dyreeiere er det uttalt at den gamle hovedregelen om at forbud mot dyrehold fortsatt er gyldig. Dette er jeg, som det forstås, ikke enig i.

Likevel uttaler veiledningen efter å ha sagt at du kan kreve å holde dyr i visse tilfeller,og hører du til slike tilfeller, så heter det:

Du kan flytte inn i et borettslag der dyrehold er forbudt, og ta med deg dyret dit.

Hvis du har innekatt eller andre dyr som bare er innendørs, kan du kreve å ha disse uansett hva borettslaget bestemmer om dyrehold.

Hvis du mener at du kommer inn under husleielovens regel (den nye bestemmelsen behøver du strengt tatt ikke søke borettslaget om å holde dyr.

Jeg mener disse uttalelsene - som jeg er enig i - tvertimot viser at hovedregelen er at det er tillatt å holde dyr, ikke at det er forbudt. Et forbud man ikke behøver å respektere kan heller ikke sies å være en gjeldende regel.

Min konklusjon er at Dyrebeskyttelsen bør endre sin veiledning og gi klar beskjed om at man som leier eller andelshaver har rett til å holde dyr i husleieforhold, borettslag og eierseksjoner. Godtgjør utleieren eller styret at dyreholdet er til ulempe for utleieren eller andre brukere av eiendommen, kan dyreholdet forbys, men først da. Et forbud mot dyrehold i vedtekter eller husordensregler behøver man ikke å respektere . Kreves det at man må søke om å ha dyr, behøver man ikke gjøre det.

Efter min mening bør man imidlertid, uansett hva vedtekter, husordensregler eller generalforsamlingsvedtak sier, alltid melde fra til utleier eller styret om sitt dyrehold.


Seier for kjæledyr i borettslag

Helt til lagmannsretten måtte Tonje Karspersen ta saken for å få beholde pomerianhunden Noona i leiligheten. Styret i borettslaget ville kaste henne og datteren ut. Dommen kan få betydning for mange. Tonje Kaspersen og hennes datter, som bor i et borettslag i Tinnheia i Kristiansand, jubler etter at lagmannsretten ga henne medhold i at miniatyrhunden ikke er til vesentlig sjenanse for naboene.

Ledelsen i borettslaget ville kaste familien ut fra leiligheten fordi Tonje Kaspersen og datteren Sandra ikke orket å kvitte seg med sin kjære miniatyrhund Noona. Ifølge husordensreglene er hundehold forbudt, skriver Fædrelandsvennen.

Første slag i saken gikk i Kristiansand byrett hvor familen Kaspersen tapte for borettslaget. Agder lagmannsrett konkluderte derimot med at utkastelsen var rettsstridig.

Retten finner at styret og generalforsamlingen i borettslaget ikke hadde hjemmel for å pålegge Tonje Kaspersen å opphøre med sitt hundehold under henvisning til husordensreglene, skriver lagmannsretten i dommen.

Ledelsen i borettslaget karte ikke å bevise at den lille hunden er til sjenanse for de andre beboerne i Gullveien 11. Pomerianerhunden holder seg for det meste innendørs og er for liten til å gå i trapper. Når den skal luftes får den plass i Tonje Kaspersens håndveske.

Hundedommen i Agder lagmannsrett er interessant for flere enn familien Kaspersen. Den fastslår nemlig at borettslag ikke fritt kan nekte beboerne å ha hund med hjemmel i husleieloven og borettslagsloven uten å påvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig sjenanse for andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt å holde kjæledyr i henhold til husleieloven, og at alle bestemmelser i et borettslags vedtekter og husordensregler om at dyrehold ikke er tillatt strider mot husleielovens intensjoner.

Fra Norsk Huskattforening


Økonomi i eventuell rettsak

For mange av dem som (urettmessig) rammes av totalforbud mot dyrehold, er det ikke så lett å kjøre løpet helt ut - gjerne av økonomiske grunner. Imidlertid har de et godt kort i bakhånd her - et dyr er medlem av husholdningen, og når det først har oppstått tvist om dyreholdet, vil en eventuell sak dekkes av vedkommendes innbo- og løsøreforsikring.

Det innebærer en egenandel i de fleste sakene på kr. 4.000.-, samt betaling av 20% av det overskytende. Resten dekkes under rettshjelpforsikringen i polisen opp til et tak på kr. 80.000.-.

For ordens skyld en nærmere presisering av ovenforstående:

En innbo/løsøreforsikring dekker situasjoner der forsikringstageren kommer opp i en TVIST med noen andre, med unntak for en rekke saksområder - f.eks. innenfor familie og arverett f.eks.

Forsikringen dekker tvisten fra den oppsto, og ofte vil jo det være før dyreeieren kontakter en advokat. Men det jeg egentlig vil presisere er at alle disse hjemforsikringsordningene har en klausul om at dekningen (som normalt er inntil mellom kr. 80.000 og kr. 100.000 litt avhengig av hvilket forsikringsselskap man bruker - og med fradrag for egenandel) også er begrenset til FORSIKRINGSGJENSTANDENS VERDI.

Hvis tvisten dreier seg om EIENDOMSRETTEN til dyret, vil dekningen egentlig ikke gå utover dyrets verdi (jeg har hatt en slik sak for rettssystemet, men heldigvis var hunden både Internasjonal Champion og en flere ganger benyttet avlshund, hvilket gjorde at forsikringsverdien var betydelig).

Men dreier det seg om en tvist om dyrehold, er det mere komplisert å fastslå forsikringsgjenstandens (tvistens) verdi. Blir det en oppsigelsessak skulle det ikke være noe problem med dekningen - da er det en rettssak for de alminnelige domstolene. Nå er det slik at i de fleste tilfellene går det ikke så langt, og da kreves det en smule tankevirksomhet når man skal presentere saken for forsikringsselskapet og diskutere denne problemstillingen.

Ole Christian Høie
Advokat
Prinsens gate 6
Postboks 578 Sentrum
0105 Oslo
tlf. 22 00 82 70
Nettside