Rystende drap på katter i Botn

Haugesunds Avis skriver at det finnes mange hjemløse katter i Alvestadkroken i Bokn. Disse stakkars sultne og hjemløse kattene blir feilaktig kalt for "villkatter" og har av en beboer blitt drept med stein og musegift. Drapsmetoden er rystende og strafferettslig skjerpende fordi den medfører store lidelser for kattene. Dyremishandling av denne art kan idømmes fengselstraff i opp til tre år. Når det gjelder det rettslige ved drapene er dette å si:

Det er forbudt å avlive katter som er i noens eie, hjemløse katter på annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemløse katter på egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de står i fare for å lide i utrengsmål slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd når katten er så syk, skadet eller hjelpesløs at den ikke kan bli bra igjen, og når avliving er nødvendig for å hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til å avlive friske katter. Innfanging av katter følger også reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En Avsagt dom i Halden dømte en kattefanger til å betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en annens katt i kattefelle med hensikt å drepe den. I mai 2004 dømte Romerike politidistrikt en mann til å betale en bot på kroner 8000 samt å betale katteeieren kroner 2000 i erstatning for å ha drept katteeierens katt med en vedkubbe. I tillegg har to borettslag som ville avlive katter som kom inn på borettslagets område fått fått rettens kjennelse på at dette er en lovstridig handling.

Straffelovens §§ 291 eller 391 omfatter katter som eies eller som det viser seg at noen eier, og som er innfanget og tatt livet av. Forholdet er at katter, som andre dyr, alltid relateres til en menneskelig eier, og som sådan er en "gjenstand" som tilhører "en annen". Den som tar livet av en eiet katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene. § 391 er mest praktisk fordi den voldte økonomiske skade oftest er liten ved avlivning av en "vanlig" katt. Dersom katten ikke er merket, kan den likevel være eiet. For å unngå straffansvar, må man derfor forsikre seg om at katten ikke er eiet før innbringelse eller i alle fall før omplassering eller sterilisering finner sted. I praksis kan dette gjøres ved kunngjøring om at innbragt katt blir merket, omplassert eller sterilisert innen en bestemt tid, hvis ingen eier melder seg. Annerledes kan dette ikke gjøres.

Straffelovens § 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved å fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bøter. Dette omfatter herreløse katter. Man har ikke lov til å krenke grunneiers rett ved å invadere hans eiendom og ta katter til fange. Uten tillatelse fra grunneier kan man derfor ikke fange katter på hans grunn uten å bryte Viltloven.

Straffen etter § 391 om skadeverk, er bøter eller fengsel inntil tre måneder og efter § 407 bot.

Straffelovens § 47 om nødrett kan ikke påberopes som hjemmel for innfanging av katter.

Katteeiere og katter, eide og hjemløse, er gjort rettsløse og går en vond tid i møte når enhver kan drepe katter under påskudd av at de er til plage. Det hører ikke hjemme i år 2004 med den viten vi har om dyrs følelsesliv og bevissthet om at et dyrs liv har verdi for dyret selv, at man dreper forsvarsløse katter med de mest grusomme metoder.



Med vennlig hilsen

Bodil Eikeset
Leder, Norsk Huskattforening