Pressemelding

Vedlagt er en anmeldelse av ulovlige kattedrap i Leikanger i Sogn og Fjordane.

NOAH – for dyrs rettigheter, Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane og Norsk Huskattforening står bak anmeldelsen.  Den retter seg mot to personer i Leikanger som har startet sin private avlivingsaksjon mot katter, uten vedtak fattet med hjemmel i lov, uten forhåndsvarsling og uten å følge dyrevernlovens forskrifter om avliving av katt.  Avlivingen innebærer klare brudd på bestemmelser i forvaltningsloven, straffeloven, dyrevernloven og viltloven. 

Dyrevernorganisasjonene var tidlig i kontakt med kommunen, dyrevernnemnda og Mattilsynet angående samarbeid om kastrering og omplassering/oppfølging av de aktuelle kattene (ca. 10 stykker).  Det ble også tatt kontakt med en av de nå anmeldte personene, i håp om å få et samarbeid med henne om innfanging av kattene for overtakelse av dyrevernorganisasjonene.  Da det ikke lykkes, ble det gjort forsøk på å få dyrevernnemnda og Mattilsynet til å trekke tilbake fellene som de hadde lånt ut til den lovstridige avlivingsaksjonen.  Da også det viste seg å være umulig, var anmeldelse den eneste utveien for å få stoppet de ulovlige drapene og få signalisert det uakseptable i at privatpersoner tar seg til rette overfor dyr. 

Vi arbeider nå med et fellesskriv til landets kommuner og avdelinger av Mattilsynet, der vi viser til gjeldende lovverk og skisserer en anerkjent og effektiv internasjonal modell for kastrering og oppfølging av katter som bestandsregulerende tiltak.

Kontaktpersoner for NOAH:

Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH, tlf. 95 94 44 99 siri.martinsen@bredband.net

Jenny Berg-Rolness, NOAH - Sogn og Fjordane, tlf. 57 74 06 03 jb-r@online.no

 

 

ANMELDELSE

NOAH – for dyrs rettigheter, Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane og Norsk Huskattforening (NHF) anmelder med dette

Sunneva Husabø, Hellebergv. 9, Leikanger

og Bjarne Asperanden Sjøthun, Sognefjordv. 99, Leikanger

for ulovlig avlivingsaksjon av katter på Sunneva Husabøs eiendom i april 2006, noe Husabø åpent erkjenner.    

            

Bakgrunnen for anmeldelsen

Man har gjennom tips fra øyenvitner og samtaler med Husabø, fått kjennskap til den lovstridige avlivingsaksjonen som gjennomføres i privat regi på Leite i Leikanger.  Aksjonen er ikke varslet, verken gjennom annonsering, oppslag eller annen form for melding til beboerne.  Feller utlånt av dyrevernnemnda/Mattilsynet brukes til innfanging av kattene.  Avlivingsaksjonen organiseres av Sunneva Husabø og gjennomføres i samarbeid med jeger Bjarne Asperanden Sjøthun.  Kattene skytes i fella eller andre steder på Husabøs eiendom.  Så langt er det avlivet 7 katter, hvorav 5 katter hører til på Leite, mens 2 er kommet til fra andre steder.  De 5 kattene på Leite er avkom etter Målfrid Hagheims katter, og resultat av manglende formeringskontroll.  Hagheim er sterkt imot avlivingsaksjonen.  Man viser til at Sunneva Husabø også i fjor var engasjert i avliving av katter på Leite.  Utover de 15 kattene som kommunen avlivet etter vedtak, foretok hun også den gang sin private avlivingsaksjon, og avlivet etter eget utsagn 15 katter.  Avliving ved skyting innebærer at eventuell identitetsmerking i form av mikrochip eller øretatovering ikke blir klarert, og det er dermed stor fare for at eide katter blir avlivet.

Dyrevernnemnda, Mattilsynet og kommunen er informert om den private avlivingsaksjonen, men det er ikke fra noen instans fattet vedtak om avliving.  Kommunen, ved kommunelegen, kan ikke finne grunnlag for å fatte avlivingsvedtak av smittevernhensyn, og dyrevernnemnda/Mattilsynet finner ingen grunn til å fatte et lignende vedtak av dyrevernmessige grunner.  Den private avlivingsaksjonen gjennomføres fordi kattene oppfattes som en plage av Sunneva Husabø.  Til tross for at hun er informert om at aksjonen er lovstridig og at NOAH, Dyrebeskyttelsen og NHF ønsker å omplassere kattene, gir hun uttrykk for at hun vil fortsette avlivingen inntil hun har fjernet de umerkede kattene som kommer inn på hennes eiendom.  Det må gjøres oppmerksom på at det ikke er merkeplikt av katter i Norge.    

 

Kommunens adgang til å avlive katter

Kommunestyret gis adgang etter smittevernloven § 4-1 til å treffe vedtak om avliving når dette er nødvendig ut fra smittevernhensyn. Kommunelegen kan i hastesaker også treffe slike vedtak, jfr. § 4-1, 5. ledd, pkt. 2. Smittevernloven gir bare hjemmel til å treffe vedtak om fanging og avliving når dette er ”nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført”.

Det fremgår videre klart av lovens oppbygging at det stilles krav om helt ekstraordinære tilfeller, hvor det har oppstått fare for spredning av en eller flere konkrete sykdommer, jfr. ordlyden ”almennfarlig” innledningsvis i bestemmelsen. Det at hjemløse katter generelt og teoretisk kan være smittespredere, antas ikke å være tilstrekkelig grunnlag for å foreta avliving. Det gis heller ikke anledning til å avlive hjemløse katter på bakgrunn av at de anses som et irritasjonsmoment i hverdagen.

 

Med unntak av det ovennevnte gis det kun adgang til avliving ut fra dyrevelferdsmessige hensyn. Det vil si avliving av syke og skadete dyr som ikke har mulighet til å bli friske, jfr. dyrevernloven § 6. Det er imperativt, hvis avliving av hjemløse syke katter skjer, at eide og friske katter skilles ut. Alle innfangede katter må straks undersøkes for individmerking, slik som øretatovering, mikrochip, halsbånd el.l.

Det må foreligge rutiner for videre behandling av friske katter som ikke er merket. Selv om det er oppfordret til at alle merker sine katter, kan man risikere at katteeiere i området ikke har fått med seg dette varselet. Videre kan katter vandre langt og derfor kan umerkede katter være eide katter fra andre steder. Under en avlivingsaksjon det garanteres at ingen, verken friske eller eide katter, merket eller ikke, blir avlivet. Det er per i dag ingen merkeplikt på katter i Norge. At man ber innbyggerne merke sine katter i forbindelse med aksjonen endrer ikke dette. Avliving av friske og eide katter er skjedd flere ganger tidligere ved liknende aksjoner. Avliving av friske og eide dyr er ulovlig.

 

Det rettslige grunnlag for anmeldelsen 

Straffeloven

Private personer kan ikke avlive andres eide dyr, dette følger blant annet av strl. §§ 291 og 391. Katter vil etter lovverket alltid relateres til en menneskelig eier, og er som sådan en "gjenstand" som tilhører "en annen". Den som tar livet av en eid katt, eller medvirker til det, kan derfor straffes for skadeverk etter disse bestemmelsene. Straffen etter § 391 om skadeverk, er bøter eller fengsel inntil tre måneder.

Straffelovens § 407 uttaler at den som krenker en annens rett, ved å fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bøter. Dette omfatter hjemløse katter. Man har ikke lov til å krenke grunneiers rett ved å gå inn på hans eiendom og ta katter til fange.

 

Dyrevernloven

Dyrevernlovens § 1 omfatter alle slags dyr, inkl. katter, både eide og hjemløse. Overtredelse av dyrevernloven kan straffes med bot eller fengsel, jfr. § 31.

Dyrevernloven § 6 annet ledd fastslår at avliving av dyr man treffer på, bare kan skje når dyret er så sykt, skadet eller hjelpeløst at det ikke kan bli bra igjen, og når avliving er nødvendig for å hindre mer lidelser for dyret. Avliving av hjemløse og forvillede katter er etter denne forståelse forbudt med mindre de er så syke, skadet eller hjelpeløse at livet ikke står til å redde.

Oslo Namsrett kjennelse av 29. mai 1997 uttaler at borettslaget:

"vil være uberettiget både til innfanging og avliving av katter - enten det nå dreier seg om katter som noen eier --- eller det er snakk om herreløse katter---og det ikke sees å foreligge noen hjemmel for unntak som er aktuell i det foreliggende tilfelle."

Retten er klar - avliving av eide og hjemløse katter er forbudt uten særskilt hjemmel.

Forskrift om avliving av hund og katt, § 1, punkt 1, som omhandler bruk av skytevåpen, fastslår at ”avliving av hund og katt kan bare foretas med skudd mot dyrets hjerne – fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen – som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro.  Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.”

Dette innebærer at skudd mot katt som ikke er fiksert er lovstridig.  Bjarne Asperanden Sjøthun har ved å skyte katter i bevegelse på avstand brutt avlivingsforskriften.

 

Viltloven

Avliving av friske katter vil være i strid med viltloven § 3 første ledd om fredning, og straffbart etter viltlovens § 56, jfr. § 3 annet ledd om forbud mot å jage fredet vilt.

Viltloven freder som kjent alle viltlevende landpattedyr i Norge utenom de fastsatte jakttider som er fastsatt for enkelte dyreslag.  I viltloven er i tillegg viltbegrepet utvidet til å gjelde arter som er eller var tamme, og som kan danne viltlevende bestander i norsk fauna. Et typisk eksempel er tamrein som etter omstendighetene blir villrein ved at de "forviller" seg i fjellet og kommer under viltlovens domene. Et annet eksempel er den amerikansk importerte minken som var et fremmed-element i norsk fauna, men som nå faller under viltloven med dens fredningsbestemmelser og jakttider. På samme måte er det ikke noe hinder for at huskatten forviller seg og blir "villkatt", og dermed faller under viltlovens beskyttelse som fredet.

Forarbeidet til viltloven bygger på at forvillede katter omfattes av viltloven og følgelig er fredet. I NOU 1974: 21 ble det foreslått som et unntak fra fredningen, at grunneieren kunne skyte omstreifende katter på egen grunn. I Ot.prop. nr. 9 for 1980-81 ble forslaget inntatt som § 52 i utkast til ny viltlov som et unntak fra fredningsbestemmelsene. Avlivingsadgangen for grunneieren var ny i forhold til dagjeldende lovgivning. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent, og det ble forkastet under stortingsbehandlingen.

De begrensninger som ble satt på adgangen til å avlive katter, viser at avliving av katter ikke kan skje uten særskilt lovhjemmel. Når forslaget ikke ble lov, er det på det rene at det må hjemmel til for å ha rett til å avlive katter, og at slik hjemmel ikke er fastsatt i viltloven.

Det foreligger en rettsavgjørelse av spørsmålet om hjemløse eller forvillede katter hører under viltloven. I kjennelse av den 29. mai 1997 uttaler Oslo Namsrett at:

" --- herreløse katter, som må antas omfattet av viltlovens bestemmelser, hvoretter alle viltlevende landpattedyr i utgangspunktet er fredet ---"

Rettens utsagn er klar tale. Hjemløse katter hører under viltloven og er fredet.



Europakonvensjonen til beskyttelse av kjæledyr


Heller ikke i Europarådets konvensjon om beskyttelse av kjæledyr finnes det noen egen og selvstendig hjemmel for å avlive innfangede dyr. Man må fortsatt bygge på hva som internrettslig gjelder som hjemmel for slik avliving.

 

Forvaltningsloven

Ethvert vedtak som medfører inngrep i den enkelte borgers rettsfære, også innfanging og/eller avliving av katt, krever hjemmel i lov eller forskrift utferdiget i medhold av lov. Kommunestyret kan blant annet vedta slik avliving, men det er strenge vilkår.  Fremgangsmåter for å fatte vedtak om inngrep overfor katter må følge forvaltningslovens regler om veiledning (§ 11), befaring (§ 15), forhåndsvarsling (§16), utredningsplikt (§ 18), skriftlighet (§23), begrunnelse (§§ 24-25), underretning (§27) og klageadgang (§§28-29).

Vedtak hvor hjemmel mangler eller Forvaltningsloven ikke er fulgt er ugyldige. Gjennomføringen kan stanses ved begjæring om midlertidig forføyning ved namsrett.

 

Konklusjoner

Det er fastslått at det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter. Slik hjemmel for avliving av katt finnes bare i dyrevernloven § 6 annet ledd, og gjelder syke, skadete eller hjelpeløse katter som er i en slik tilstand at helbredelse ikke er påregnelig, og i Smittevernloven § 4-1, for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller forhindre at den blir overført. Foreligger ikke betingelsene etter disse bestemmelsene, er avliving forbudt og kan ikke skje.  Friske katter kan fremmede ikke avlive på egen eller andres grunn enten det dreier seg om eide, hjemløse eller forvillede katter.

 

Konklusjonen er kort fortalt at det er forbudt å avlive


- katter som er i noens eie (strl.§§ 291 og 391)

- friske katter (dyrevernloven § 6)

- hjemløse katter på egen eller andres grunn (strl.§ 407, viltloven § 3)


Sunneva Husabøs avliving av katter, som kan være både eide og hjemløse, på egen grunn og uten forhåndsvarsling, bekrefter klare og grove brudd på bestemmelser i dyrevernloven, viltloven, straffeloven og forvaltningsloven.  NOAH, Dyrebeskyttelsen og NHF ber om at saken etterforskes på dette grunnlag og at det reises sak mot Sunneva Husabø.  Det lovstridige i den private avlivingsaksjonen er åpenbar, enten kattene regnes som eide eller eierløse.  Det finnes ingen lovhjemmel for en slik privat avlivingsaksjon.  Avliving av katter kan kun foretas i samråd med eier og etter vedtak fattet med hjemmel i lov.   En subjektiv oppfatning av plage er ingen legitim grunn for å avlive katter.  Om dette skulle bli sedvane ville det innebære at katter i Norge i realiteten ble lovløse og fritt vilt.  Halsbånd kan falle av og merking i form av øretatovering og mikrochip lar seg ikke avlese med mindre kattene blir brakt til veterinær.  Det er ikke merkeplikt av katter og heller ingen lovhjemmel for å avlive omstreifende katter.

 Bjarne Asperanden Sjøthun har etter eget utsagn ikke innhentet polititillatelse før avlivingsaksjonen til å skyte innenfor tettbebyggelsen, og han har dermed opptrådt uansvarlig og i strid med regelverket. 

 Det er svært viktig å slå hardt ned på dette, for å avverge en situasjon der folk tar seg til rette og avliver ethvert dyr som skaper bry.  Manglende reaksjoner overfor ulovlige avlivingsaksjoner som den på Leite, innebærer at dyr står i fare for å miste sitt rettsvern og bli fritt vilt.  Det vil skape en utrygg og uholdbar situasjon både for dyr og deres eiere.

Avliving av hjemløse katter er en uetisk og kortsiktig løsning på et stort dyrevelferdsproblem. Hjemløse dyr er et menneskeskapt problem, og slike problem må løses med anstendige metoder, og ikke minst innenfor lovens rammer.  NOAH, Dyrebeskyttelsen og Norsk Huskattforening ber om at den ulovlige avlivingsaksjonen på Leite i Leikanger blir stoppet umiddelbart.   

 

Med vennlig hilsen

 

Dyrebeskyttelsen Norge                                                                Norsk Huskattforening                  

Jannicke Gram                                                                             Bodil Eikeset

Juridisk rådgiver                                                                           Leder      

Sign.                                                                                           Sign. 

 

Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane                                                 NOAH – for dyrs rettigheter

Randi Aarethun                                                                             Siri Martinsen             Jenny Berg-Rolness

Leder                                                                                           Leder                         Saksbehandler 

Sign..                                                                                           Sign.