ID-merking av katter

I vårt julenummer av bladet for 2009 fortalte vi at Mattilsynet, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, hadde sendt ut et forslag til forskrift om merking av katt, på høring. Forslaget var også publisert i julenummeret av vårt blad. Optimismen hos alle som jobber med hjemløse katter var stor – endelig skulle vi få et hjelpemiddel i kampen mot hjemløshet.

Når man leser Mattilsynets anbefaling etter høringen, blir man meget forbauset over at en myndighet avslører en så katastrofal mangel på kompetanse og vilje innenfor området dyrevern. Selvfølgelig burde vi ha skjønt at Mattilsynet, som jo ikke har vist noen særlig interesse for å hjelpe dyr, men kun ser på økonomi (nytteeffekt) i en meget snever betydning i sine prosjekter, ikke ville anbefale tiltaket. Vi skal her se litt nærmere på Mattilsynets svar:

Mattilsynets skriver ”Vi tror imidlertid ikke at ID-merking alene vil ha stor effekt for å minske antallet hjemløse katter, siden tiltaket ikke vil ha betydning for allerede forvillede katter eller unger som fødes som hjemløse”. Kjære Mattilsyn, man må starte et sted og det som ligger bak i tid det kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden vil bli lysere for kattebestanden hvis alle som kommer i nærheten av en veterinær blir merket. Det er også en vane som skal innarbeides i befolkningen – noe som vil ta tid.
Dessuten - hundre prosent av de hjemløse umerkede katter som Dyrebeskyttelsen og andre dyrevernforeninger tar seg av og omplasserer, bærer tydelig preg av å ha hatt et hjem. Men siden de ikke er merket, kommer de ikke tilbake til sine eiere. Tvungen ID-merking ville således ha avhjulpet de store problemene som hjemløshet hos katter er, både for kattene selv og for deres eiere.

Følgende setning må vel gi oss alle et stort håp - ”Etter vårt syn vil andre tiltak være mye viktigere for å bedre velferden for katter, som å fremme en ansvarlig holdning hos fleste mulig katteeiere, at hjemløse katter blir tatt hånd om eller avlivet, og at uønskede kattunger ikke blir født.”

La oss se på de enkelte gode tiltakene som Mattilsynet sier at de vil erstatte ID-merkingen med.
• å fremme en ansvarlig holdning hos flest mulig katteeiere
     o hva gjør Mattilsynet med saken? Har de planer om informasjonskampanjer i media? Hvordan har de tenkt å finne og å nå ut til flest mulig katteeiere? Hadde de kanskje trengt et register?
• at hjemløse katter blir tatt hånd om eller avlivet
     o har Mattilsynet planer om å opprette mottak for hjemløse katter? Eller har man kanskje planer om økonomisk støtte til de frivillige hjelpeorganisasjonene? Det mest sannsynlige er vel at deres praksis i dag fortsetter, nemlig å avlive alle hjemløse som kommer i deres vei.
• at uønskede kattunger ikke blir født
     o ja, det har vært de frivilliges ønske lenge at det skulle komme en forskrift om tvungen kastrering/sterilisering for de katter som ikke skal brukes i avl. Har Mattilsynet nå tenkt å sende ut en ny forskrift til høring som går på dette tema? Hvordan skal man ellers forhindre at det fødes uønskede kattunger? Da kan man vel like gjerne ta ID-merkingen på samme gang!

Her er brevets mest utrolige setning - ”Vi kan ikke se at høringsinstansene har belyst hvorfor de mener forskriftskrav om ID-merking vil gi vesentlig reduksjon av dyrevelferdsproblemene knyttet til eierløse og forvillede katter.”
Hvis en katt er merket og blir funnet så kan man kontakte en eier som ligger inne i et register. Den enkle setningen har naturligvis ligget i bakhodet på alle som har svart – vi trodde at det var derfor forslaget til forskrift ble sendt ut.

Videre til neste floskel – ”Til tross for de positive uttalelsene fra høringsinstansene holder derfor Mattilsynet fast ved at et forskriftsfestet krav om IDmerking av katt med registrering av opplysninger ikke vil gi en nytteeffekt for dyrevelferden som står i et rimelig forhold til de administrative og økonomiske konsekvenser kravet vil medføre, sammenlignet med satsing på frivillig merking.”
Vi kan ikke se at Mattilsynet har belyst de økonomiske konsekvensene med tall? Selvfølgelig koster dyrevelferd, akkurat som mattrygghet. Satsing på frivillig merking høres greit ut – hvordan har Mattilsynet tenkt å satse? Vi mistenker at kostnaden her anslås til 0 kr.

Vi går videre til neste – ”Obligatorisk ID-merking av katt vil måtte konkurrere med andre oppgaver som etter vårt syn er viktigere og mer kostnadseffektive for å bedre dyrevelferden.”
Mattilsynet har naturligvis ikke avslørt hva de kunne tenke seg å satse på, og hvorfor skulle de komme med kalkyler her når de ikke har gjort det ellers.

Til sist - ”Dersom departementet vurderer kost/nytte-effekten av ID-merking av katt annerledes enn Mattilsynet har gjort, ber vi om en tilbakemelding slik at vi kan oversende et forskriftsforslag og grundigere vurdering av registerløsning”.

Vi skjønner ikke hvordan departementet kan gjøre en vurdering av kost/nytte-effekten på grunnlag av Mattilsynets svar. Ikke en eneste kalkyle, bare påstander og løse, luftige forslag til hva man kunne ha gjort.
Dette er et spill for galleriet og en ansvarsfraskrivelse uten like. Hvis dette gir et bilde av norske myndigheters kompetanse, så bør det norske folk bli engstelige.

Kravet om et eget Dyreverndirektorat under Miljødepartementet blir mer og mer viktig. Vi har ingen tro på at Joakim Lystad har tenkt å bruke en eneste krone på hjemløse katter. Nå må det norske folk begynne å kreve at dyrevern blir satt på dagsorden i verdens rikeste land.

Marianne Rosenlund
Medlem i Norsk Huskattforening