HJEMLØSE KATTER I MARITVOLD BARNEHAGE

Vi leser i avisa Verdalingen om to voksne katter som holder til i låven ved Maritvold barnehage, hvorav den ene har fått tre kattunger. Barnehagen har lånt kattefeller av Verdal dyreklinikk for å ta livet av kattene. Det er betenkelig at barnehagen går til det drastiske og uetiske skritt å drepe kattene uten å undersøke om det er noen som eier kattene eller vil overta omsorgen for dem. Dette kan også være katter som noen savner. Enda mer betenkelig er det at Verdal dyreklinikks veterinærer låner ut feller for å drepe friske dyr. Dette strider sterkt mot det etiske grunnprinsipp hos en veterinær som er å redde liv og ikke ta liv.

Om drepingen av kattene er dette å si: Det er forbudt å avlive katter som er i noens eie, hjemløse katter på annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemløse katter på egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de står i fare for å lide i utrengsmål slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd når katten er så syk, skadet eller hjelpesløs at den ikke kan bli bra igjen, og når avliving er nødvendig for å hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til å avlive friskekatter. Innfanging av katter følger også reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En nylig avsagt dom i Halden dømte en kattefanger til å betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en katt i kattefelle med den hensikt å avlive den. Det er i den senere tid avsagt flere dommer som har forbudt andre, inkl. dyrevernsnemnder, å fange og avlivefremmede katter.

Om årsaken til at katter blir hjemløse er dette å si: Den enkelte katteeier har ansvar for at dens egen hunn- og hannkatt kastreres i ung alder slik at det ikke fødes kattunger som gis bort ukritisk på et allerede overfylt marked. En katteeier som lar katten sin medvirke til at det blir født kattunger, har videre ansvar for at kattungene ikke ender opp hos uansvarlige folk som gjør at kattungene blir hjemløse og ender opp i hjemløshet der nye kattekull fødes til et liv i sult, kulde og sykdommer. Katteeiere som overser dette ansvar, bør straffes eller ilegges bøter. Når man ikke vet hvem disseuansvarlige katteeierne er, blir det samfunnet som får ansvaret for å hjelpe ofrene, de hjemløse kattene. Dyrevernlovens hjelpeplikt sier at man skal hjelpe hjemløse katter med mat og annet slik at de ikke lider i utrengsmål. I tillegg skal den internasjonale metode med kastrerings- og omsorgsprogram iverksettes. Denne metode har langsiktig effekt og bidrar til å redusere tilveksten av nye hjemløse katter.

I et sivilisert land skal det ikke være slik at kjæledyr som først blir sviktet av sine eiere, blir utsatt forhat fra nærmiljøet - mens ansvarlige myndigheter sitter med hendene i fanget. Denne saken må ha vært kjent lenge, slik at man har hatt god tid til å gripe inn før den ble så omfattende. Siden det ikke finnes ville katter på våre breddegrader, må kattene opprinnelig ha tilhørt noen. Allerede da disse sviktet, burde man ha grepet inn og hjulpet dyrene. Folk flest, også i Verdalen, har en moral som tilsier at dyr i nød fortjener hjelp, og ikke hat. Norsk dyrevernlov er bygget på denne moral. Drepingstyrker holdningen om at dyr er uten verdi, og bidrar derfor til mer av det uansvarlige dyrehold som har gjort disse kjæledyrene hjemløse. Å vise omsorg fører derimot til at slike historier ikke så lett gjentar seg.

Ved å hjelpe hjemløse katter i stedet for å drepe dem, oppmuntrer man til engasjement for dyr og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygges på sikt den bruk- og kastmentalitet som råder overfor katter. En slik holdningsskapende virksomhet tar selve årsaken til hjemløshetsproblemet ved roten. En god begynnelse er at katteeierne kastrerer/steriliserer sine katter.

Jenny Rolness - NOAH – for dyrs rettigheter http://www.dyrsrettigheter.no/

Bodil Eikeset - Norsk Huskattforening http://norskhuskattforening.net