GRUSOMME DRAP PÅ HJEMLØSE KATTER I ALTA

Altaposten skriver http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article79184.ece at beboerne på Lathari plages av hjemløse katter ("villkatter" som de her kalles finnes ikke i Norge). Dette er katter som folk har forlatt til et liv i sult, kulde og sykdommer. Noen av beboerne går nå så langt at de tar livet av kattene enten ved å skyte dem, bruke gift eller ved å blande frostveske i melk. Å sette ut frostvæske er ikke bare farlig for de hjemløse kattene, men også for eide katter, hunder og barn. Rottegift kan kun settes ut i egnede bokser som barn og andre dyr ikke har tilgang på. Slike drapsmetoder er derfor ulovlige og inhumane.

Om drepingen av kattene er dette å si: Det er forbudt å avlive katter som er i noens eie, hjemløse katter på annen manns grunn (straffelovens par. 407) samt hjemløse katter på egen grunn. Det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de står i fare for å lide i utrengsmål slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd når katten er så syk, skadet eller hjelpesløs at den ikke kan bli bra igjen, og når avliving er nødvendig for å hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Kommunehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til å avlive friske katter. Innfanging av katter følger også reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En nylig avsagt dom i Halden dømte en kattefanger til å betale kr. 7.500,- i bot fordi vedkommende hadde fanget en katt i kattefelle med den hensikt å avlive den. Det er i den senere tid avsagt flere dommer som har forbudt andre, inkl. dyrevernsnemnder, å fange og avlive fremmede katter.

Om årsaken til at katter blir hjemløse er dette å si: Den enkelte katteeier har ansvar for at dens egen hunn- og hannkatt kastreres i ung alder slik at det ikke fødes kattunger som gis bort ukritisk på et allerede overfylt marked. En katteeier som lar katten sin medvirke til at det blir født kattunger, har videre ansvar for at kattungene ikke ender opp hos uansvarlige folk som gjør at kattungene blir hjemløse og ender opp i hjemløshet der nye kattekull fødes til et liv i sult, kulde og sykdommer. Katteeiere som overser dette ansvar, bør straffes eller ilegges bøter. Når man ikke vet hvem disse uansvarlige katteeierne er, blir det samfunnet som får ansvaret for å hjelpe ofrene, de hjemløse kattene. Dyrevernlovens hjelpeplikt sier at man skal hjelpe hjemløse katter med mat og annet slik at de ikke lider i utrengsmål. I tillegg skal den internasjonale metode med kastrerings- og omsorgsprogram iverksettes. Denne metode har langsiktig effekt og bidrar til å redusere tilveksten av nye hjemløse katter.

Den dyremishandling som pågår på Lathari ved skyting, forgifting og mangel på omsorg for de hjemløse kattene, er et dårlig signal overfor barna som ser på dette. Forskning har vist at mennesker som mishandler dyr i stor grad vil videreføre dette mot mennesker . Således bidrar dyremishandling til å øke volden generelt i vårt samfunn.

Det er tragisk og skammelig at beboerne i lokalmiljøet ikke klarer å ta bedre vare på sine katter enn at de fødes til et liv i lidelse og død. La det bli slutt på at Lathari lar sine katter bli hjemløse og påfører dem et liv i lidelse og smertefulle avlivningsmetoder. En god begynnelse er at katteeierne kastrerer/steriliserer sine katter.

Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening
12.03.07


ANSTENDIG BEHANDLING AV DYR I ALTA

Altapostens omtale av katteplager og kattedreping i Alta har vakt oppsikt, og gir et frynsete inntrykk av kommunen. Hvis det er riktig at det befinner seg 50 hjemløse katter i et nabolag, er det et klart tegn på manglende moral og kunnskaper hos både nærmiljø, lokale myndigheter og statlige dyrevernmyndigheter. For sistnevnte kan det innebære tjenesteforsømmelse, siden de ifølge loven skal holde seg orientert om dyreholdet i sitt distrikt og forebygge at dyr lider unødig. Påstandene om dreping med groteske metoder er en politisak som snarest bør etterforskes, med sikte på tiltale og straff for grove brudd på dyrevernloven. At det er mulig å forstå at overgriperne har kjent seg plaget, endrer ikke det faktum at de har brutt loven.
I et sivilisert land skal det ikke være slik at kjæledyr som først blir sviktet av sine eiere, blir utsatt for hat fra nærmiljøet - mens ansvarlige myndigheter sitter med hendene i fanget. Denne saken må ha vært kjent lenge, slik at man har hatt god tid til å gripe inn før den ble så omfattende. Siden det ikke finnes ville katter på våre breddegrader, må kattene opprinnelig ha tilhørt noen. Allerede da disse sviktet, burde man ha grepet inn og hjulpet dyrene. Jeg velger å tro at folk flest også i Alta har man en moral som tilsier at dyr i nød fortjener hjelp, og ikke hat. Norsk dyrevernlov er bygget på denne moral. Dreping styrker holdningen om at dyr er uten verdi, og bidrar derfor til mer av det uansvarlige dyrehold som har gjort disse kjæledyrene hjemløse. Å vise omsorg fører derimot til at slike historier ikke så lett gjentar seg.
Det er fortsatt ikke for sent for anstendige mennesker og dyrevernansvarlige i Alta. Men det haster, siden dette dreier seg om nødhjelp og faren for nye fødsler er stor. Man kan ikke vente i ukevis, slik kommunen ser ut til mene. Oppskriften er enkel: Fang inn dyrene, steriliser dem, finn nye hjem til de som er egnet for det og lag et omsorgsprogram som tar vare for de øvrige der hvor de er. Dette er gjort mange andre steder. Veiledning er lett å finne hos dyrevernorganisasjonene.

Bent Ellingsen
Drammen


KATTELIDELSER I LATHARI

Katter er ikke fritt vilt i Norge. De har et rettsvern forankret i flere lover. Avlivingen av hjemløse katter i Lathari, som Altaposten nylig skrev om, er således straffbare handlinger som bør anmeldes, både fordi avliving av hjemløse katter krever vedtak fattet med hjemmel i lov, og fordi skyting og forgiftning av katter er dyremishandling.
De hjemløse kattene i Lathari er uforskyldt havnet i en situasjon der de sulter, fryser og hetses, og der nye katter fødes til det samme uverdige livet. Reaksjonene må rettes mot det uansvarlige katteholdet, ikke mot kattene som er ofre for omsorgssvikt. Det er prisverdig at noen mater katter som andre har sviktet. Slike mennesker fortjener honnør i stedet for den kritikk som de dessverre ofte opplever. Vanlig moral og dyrevernlovens hjelpeplikt pålegger hver av oss et særlig ansvar for å hjelpe dyr som lider.
Kattene i Lathari må snarest få hjelp. De er ikke ”villdyr” som terroriserer omgivelsene, men ufrivillig hjemløse som kjemper for å overleve en beinhard tilværelse. Kommunen og Mattilsynet bør snarest gå inn i dette dyrevernproblemet og søke å løse det på en etisk forsvarlig måte. I stedet for ytterligere dreping, som det har vært nok av i Lathari, bør den internasjonalt anerkjente omsorgsmodellen benyttes, der kattene fanges inn, kastreres/merkes og enten omplasseres eller settes ut igjen til et matingsprogram. Samtidig må det gripes tidlig inn overfor uansvarlig kattehold. På sikt vil dette, i motsetning til avlivingsaksjoner, varig og stabilt redusere antallet hjemløse katter.
Ved å hjelpe hjemløse katter i stedet for å drepe dem, oppmuntrer man til engasjement for dyr og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygges på sikt den bruk- og kastmentalitet som råder overfor katter. En slik holdningsskapende virksomhet tar selve årsaken til hjemløshetsproblemet ved roten.

Jenny Berg-Rolness
NOAH – for dyrs rettigheter